4 Mosebok 14:4

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Og de sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 17:16 : 16 Bare, han skal ikke skaffe seg mange hester, heller ikke få folket til å vende tilbake til Egypt for å skaffe seg mange hester, for Herren har sagt til dere: Dere skal aldri komme tilbake den veien mer.
  • Apg 7:39 : 39 Våre fedre ville ikke adlyde ham, men de avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
  • Hebr 10:38-39 : 38 Men den rettferdige skal leve ved tro, og hvis han trekker seg tilbake, har min sjel ingen glede i ham. 39 Men vi hører ikke til dem som trekker seg tilbake og går fortapt, men til dem som har tro og bevarer sjelen.
  • Hebr 11:15 : 15 Og hvis de hadde hatt de gamle landene i tankene, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.
  • 2 Pet 2:21-22 : 21 Det hadde vært bedre for dem å ikke ha kjent rettferdighetens vei enn å kjenne den og vende seg bort fra det hellige bud de ble gitt. 22 Det har skjedd med dem som ordtaket sier: 'En hund vender tilbake til sitt eget spy,' og 'En nyvasket gris velter seg i gjørmen.'
  • 5 Mos 28:68 : 68 Jehova skal føre deg tilbake til Egypt i skip, på den vei jeg sa til deg at du aldri mer skulle se, og der skal dere selge dere selv til deres fiender som treller og trellkvinner, men det er ingen kjøper.
  • Neh 9:16-17 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud. 17 De nektet å høre, og de glemte de under Du hadde gjort for dem i deres opprør, og de gjorde seg et hode for å vende tilbake til trelldommen. Men Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på troskap, og Du forlot dem ikke.
  • Luk 17:32 : 32 Husk Lots hustru.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1 Og hele forsamlingen løftet opp stemmen og gråt den natten.

    2 Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele forsamlingen sa til dem: "Bare vi hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen, om vi bare hadde dødd!

    3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og våre barn blir til bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?"

  • 80%

    10 Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.

    11 Og de sa til Moses: 'Var det ikke graver i Egypten, siden du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?

    12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'

  • 5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.

  • 75%

    39 Våre fedre ville ikke adlyde ham, men de avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.

    40 De sa til Aron: ‘Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.’

  • 5 Da kongen i Egypt fikk høre at folket hadde rømt, ble både han og hans tjenere forarget på folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort? Hvorfor har vi latt Israel gå fra vår tjeneste?'.

  • 75%

    13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli værende i dette landet — ikke lytte til Herrens, deres Guds, stemme,

    14 og sier: Nei, men til Egypt vil vi dra, der vi ikke ser krig, og vi ikke hører lyden av trompet, og der vi ikke er sultne; og der vil vi bo.

  • 74%

    3 og folket kivet med Moses og sa: «Bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!

    4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt fe?

  • 1 Og Herren talte til Moses og sa:

  • 3 og Israels barn sa til dem: 'Å, hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten av sult.'

  • 21 og de sa til dem: «Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort vår duft motbydelig for farao og hans tjenere og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»

  • 15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde i mange dager, og egypterne behandlet oss og våre fedre ille.

  • 23 De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med.

  • 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 27 Dere murret i teltene deres og sa: Av hat til oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

  • 13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.

  • 72%

    39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.

    40 Tidlig neste morgen gikk de opp til toppen av fjellet og sa: "Se, vi er her, og vi vil gå opp til det stedet som Herren har talt om, for vi har syndet."

    41 Og Moses sa: "Hvorfor bryter dere Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.

  • 13 er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også prøver å gjøre deg selv til høvding over oss?

  • 72%

    3 Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss be deg om å få reise tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, ellers kan Han ramme oss med pest eller sverd.»

    4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikter.»

  • 27 Vi må dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han har sagt til oss.»

  • 3 Og folket tørstet der etter vann, og folket murret mot Moses og sa: 'Hvorfor er dette? Du har ført oss opp ut av Egypt for å drepe oss, våre sønner og vårt fe av tørst.'

  • 72%

    18 Så dro Moses og vendte tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: 'La meg dra tilbake til mine brødre i Egypt, for å se om de fortsatt lever.' Og Jetro sa til Moses: 'Gå i fred.'

    19 Og Herren sa til Moses i Midjan: 'Gå tilbake til Egypt, for alle de mennene som søkte ditt liv, er døde.'

  • 14 Og dere svarte meg og sa: Det er en god ting som du har sagt, la oss gjøre det.

  • 15 Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.

  • 5 De snakket imot Gud og mot Moses: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er leie av denne elendige maten.'

  • 22 Så kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og gi oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.

  • 29 Da gikk Moses og Aaron, og de samlet alle Israels eldste.

  • 25 Han fjernet vognhjulene deres, så de slet med å kjøre, og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'

  • 17 Da Farao sendte folket bort, ledet Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: 'For at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.'

  • 41 Da svarte dere meg: Vi har syndet mot Herren; vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Og dere tok på dere våpnene deres, klar til å dra opp i fjellene.