Johannes' åpenbaring 10:5
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen,
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen,
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet hånden sin til himmelen,
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet sin hånd til himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet opp sin hånd mot himmelen,
Og engelen jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden løftet sin hånd til himmelen,
Engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Engelen jeg så stå ved havet og jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Then the angel whom I saw standing on the sea and the land raised his hand to heaven.
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen
Og Engelen, som jeg saae staae paa Havet og paa Jorden, opløftede sin Haand til Himmelen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen
And the angel whom I saw standing on the sea and on the land lifted up his hand to heaven.
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Engelen jeg så stående på havet og på jorden løftet sin høyre hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin høyre hånd til himmelen.
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
And{G2532} the angel{G32} that{G3739} I saw{G1492} standing{G2476} upon{G1909} the sea{G2281} and{G2532} upon{G1909} the earth{G1093} lifted up{G142} his{G846} right hand{G5495} to{G1519} heaven,{G3772}
And{G2532} the angel{G32} which{G3739} I saw{G1492}{(G5627)} stand{G2476}{(G5761)} upon{G1909} the sea{G2281} and{G2532} upon{G1909} the earth{G1093} lifted up{G142}{(G5656)} his{G846} hand{G5495} to{G1519} heaven{G3772},
And the angell which I sawe stonde apon the see and apon the erth lyfte vppe his honde to heven
And the angel which I sawe stonde vpo the see, and vpon the earth, lifte vppe his honde to heauen,
And the Angel which I sawe stand vpon the sea, and vpon the earth, lift vp his hand to heauen,
And the Angel which I sawe stande vpon the sea and vpon the earth, lyft vp his hande to heauen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
And the angel which I saw taking his position on the sea and on the earth, put up his right hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
Then the angel I saw standing on the sea and on the land raised his right hand to heaven
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky, med en regnbue over hodet, og ansiktet var som solen, og føttene som ildsøyler.
2 Han hadde en liten åpnet bokrull i hånden, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
3 Han ropte med høy røst, som en løve brøler, og da han ropte, talte de syv tordener med sine røster.
4 Og da de syv tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en stemme fra himmelen si til meg: 'Forsegl det de syv tordener har sagt,' og 'Du skal ikke skrive dette.'
6 og sverget ved Ham som lever i evigheten, Han som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er i den, og havet og alt som er i det, at det ikke lenger skal drøye.
1 Etter dette så jeg fire engler stå ved de fire hjørnene av jorden og holde fast de fire vindene, så vinden ikke skulle blåse over jorden, eller over havet, eller over noe tre.
2 Og jeg så en annen engel som steg opp fra soloppgangen, med den levende Guds segl, og han ropte med høy røst til de fire englene som hadde fått makt til å skade jorden og havet,
3 og sa: 'Skad ikke jorden, havet, eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere på deres panner.'
8 Og stemmen jeg hørte fra himmelen talte igjen til meg og sa, 'Gå og ta den lille bokrullen som er åpen i hånden til engelen som står på havet og på jorden.'
1 Og jeg så i høyre hånd på ham som satt på tronen en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: 'Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene?'
3 Men ingen i himmelen, eller på jorden, eller under jorden kunne åpne bokrullen eller se på den.
6 Og jeg så en annen engel fly i himmelrommet, med et evig evangelium for å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver nasjon, stamme, språk og folk,
7 og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet, og tilbe ham som skapte himmelen, og jorden, og havet og vannkildene.
4 Og røyken fra røkelsen, sammen med de helliges bønner, steg opp fra engelens hånd foran Gud.
5 Engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden, og det kom tordener, lyder, lyn og jordskjelv.
5 Etter dette så jeg at himmelens tempel, vitnesbyrdets tabernakel, ble åpnet,
10 Og han sa til meg: 'Du skal ikke forsegle ordene i denne profetiens bok, for tiden er nær.
11 Og jeg så, og jeg hørte stemmen til mange engler rundt tronen, de levende skapningene, og de eldste - antallet var tusener av tusener.
7 Og han kom og tok bokrullen ut av høyre hånd på ham som satt på tronen.
1 Og jeg så en engel komme ned fra himmelen, med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.
1 Jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt, syv engler med de syv siste plagene, for i dem ble Guds vrede fullendt.
2 Og jeg så noe som var som et hav av glass blandet med ild, og de som hadde seiret over dyret og dets bilde og dets merke og tallet på dets navn, sto ved glasshavet med Guds harper.
7 Og jeg hørte mannen kledd i lin, som var over elvens vann. Han løftet sin høyre hånd og sin venstre til himmelen og sverget ved ham som lever evig: 'En tid, tider og en halv tid, og når de helliges makt er helt knust, da skal alle disse ting fullendes.'
8 Jeg, Johannes, er den som har sett og hørt dette. Da jeg hørte og så, falt jeg ned for å tilbe for føttene til engelen som viste meg dette.
1 Jeg stod på sanden ved havet, og jeg så et dyr stige opp fra havet, med sju hoder og ti horn, og på hornene ti kroner, og på hodene sto et navn full av blasfemi.
10 Og se, en hånd rørte ved meg, og fikk meg til å skjelve på knærne og hendene.
9 Og en tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og dets bilde, og mottar merket på sin panne eller på sin hånd,
5 Og jeg hørte vannets engel si: 'Rettferdig er du, Herre, du som er og som var og som skal være, for du har dømt slik.
40 for Jeg løfter Min hånd til himlene, og Jeg sier: Jeg lever - for evig!
7 En av de fire skapningene ga de syv englene syv gylne skåler fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
1 Det ble gitt meg en målestokk som en stav, og en engel sto der og sa, 'Reis deg, og mål Guds tempel, alteret, og de som tilber der;
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet eksisterer ikke mer.
11 Og jeg så en stor hvit trone og Ham som satt på den, for Hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet plass for dem.
2 og jeg så de sju englene som står foran Gud, og det ble gitt dem sju basuner.
15 Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst, for timen for innhøstningen er kommet, for jordens grøde er moden.
1 Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
13 Den sjette engelen blåste i trompeten, og jeg hørte en stemme fra de fire hornene på det gyldne alteret foran Gud,
1 Etter dette så jeg, og se, en dør åpnet seg i himmelen, og den første stemmen jeg hørte var som en basun som talte til meg, og sa: 'Kom opp hit, så skal jeg vise deg hva som må skje etter dette.'
2 Og straks var jeg i Ånden, og se, en trone var satt i himmelen, og en satt på tronen.
10 Jeg var i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en høy røst som en basun, som sa,
17 Da jeg så ham, falt jeg som død for hans føtter, men han la sin høyre hånd på meg og sa: Vær ikke redd. Jeg er den første og den siste,
10 Og han førte meg i Ånden til et stort og høyt fjell, og viste meg den store byen, det hellige Jerusalem, som kom ned fra Gud fra himmelen,
15 Den syvende engelen blåste i basunen, og det lød sterke røster i himmelen som sa: 'Kongerikene i verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet!'
17 Og den syvende engelen tømte sin skål ut i luften, og en mektig stemme kom ut fra helligdommen i himmelen, fra tronen, og sa: 'Det er skjedd!'
11 Og alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran Gud og tilba,
10 Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
7 Og engelen sa til meg: 'Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne, som har de sju hoder og de ti horn.
1 Den femte engelen blåste i trompeten, og jeg så en stjerne som hadde falt fra himmelen til jorden, og den ble gitt nøkkelen til avgrunnens brønn.
1 Og jeg hørte en mektig stemme fra helligdommen som sa til de syv englene: 'Gå og tøm skålene med Guds vrede over jorden.'