Johannes' åpenbaring 6:10
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy stemme og sa: "Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, o Herre, hellige og sannheten, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: «Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod over dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
They cried out with a loud voice, 'How long, Sovereign Lord, holy and true, until You judge the inhabitants of the earth and avenge our blood?'
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, hellige og sanne Herre, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de raabte med høi Røst og sagde: Herre, du den Hellige og Sanddrue! hvor længe tøver du at dømme og hevne vort Blod paa dem, som boe paa Jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
Og de ropte med høy røst, og sa: Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, do you not judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
De ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, hellig og sann, vil du vente før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
and{G2532} they cried{G2896} with a great{G3173} voice,{G5456} saying,{G3004} How{G2193} long,{G4219} O Master,{G1203} the holy{G40} and{G2532} true,{G228} dost thou{G2919} not{G3756} judge{G2919} and{G2532} avenge{G1556} our{G2257} blood{G129} on{G575} them that dwell{G2730} on{G1909} the earth?{G1093}
And{G2532} they cried{G2896}{(G5707)} with a loud{G3173} voice{G5456}, saying{G3004}{(G5723)}, How{G2193} long{G4219}, O Lord{G1203}, holy{G40} and{G2532} true{G228}, dost thou{G2919} not{G3756} judge{G2919}{(G5719)} and{G2532} avenge{G1556}{(G5719)} our{G2257} blood{G129} on{G575} them that dwell{G2730}{(G5723)} on{G1909} the earth{G1093}?
and they cryed with a lowde voyce sayinge: How loge tariest thou LORde holy and true to iudge and to avenge oure bloud on them that dwell on the erth?
and they cryed with a lowde voyce sayege: How loge tariest thou LORDE holy and true, to iudge & to auenge oure bloude on them that dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, Lord, which art holie and true! doest not thou iudge and auenge our blood on them that dwell on the earth?
And they cryed with a loude voyce, saying: Howe long taryest thou Lorde, holy and true, to iudge and to auenge our blood on the that dwell on ye earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
And they gave a great cry, saying, How long will it be, O Ruler, holy and true, before you take your place as judge and give punishment for our blood to those on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
They cried out with a loud voice,“How long, Sovereign Master, holy and true, before you judge those who live on the earth and avenge our blood?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Og da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen fra det fjerde livsvesenet si: 'Kom og se!'.
8 Og jeg så, og se, en blek hest, og han som satt på den – hans navn var Døden, og Hades fulgte med ham, og det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden til å drepe med sverd, med sult, med pest og ved dyrene på jorden.
9 Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld, og for det vitnesbyrdet de hadde.
11 Og det ble gitt hver og en av dem hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil også deres medtjenere og brødre som skulle bli drept slik som de, hadde fått fullført tiden.
12 Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og månen ble som blod.
5 Og jeg hørte vannets engel si: 'Rettferdig er du, Herre, du som er og som var og som skal være, for du har dømt slik.
6 For de utøste blod av hellige og profeter, og du har gitt dem blod å drikke, for de er det verdige.'
7 Og jeg hørte en annen røst fra alteret si: 'Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.'
10 Og de ropte med høy røst og sa: 'Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og til Lammet!'
18 Folkeslagene ble vrede, og din vrede kom, og tiden er kommet for de døde til å bli dømt, og for å gi lønnen til dine tjenere, profetene, og de hellige, og de som frykter ditt navn, de små og de store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
1 Etter dette hørte jeg en mektig stemme fra en stor skare i himmelen, som sa: 'Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud;
2 for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen som ødela jorden med sin utukt, og han har hevnet blodet av sine tjenere på henne.'
3 Og enda en gang sa de: 'Halleluja!' Og røyken fra henne stiger opp i all evighet.
16 Og de sa til fjellene og klippene: 'Fall over oss og skjul oss for ansiktet til Ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede,'
17 for den store dagen for Hans vrede er kommet, og hvem kan da bli stående?
10 Hvorfor skal folk si: `Hvor er deres Gud?' La din hevn for dine tjeneres utøste blod bli kjent blant folkene for våre øyne.
4 Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og de fikk makt til å dømme. Og jeg så sjelene til dem som hadde blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og Guds ord, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt imot dets merke på pannen eller hånden. De levde og hersket med Kristus i tusen år.
24 I henne ble funnet profeters og helliges blod, og blodet av alle som ble slaktet på jorden.
13 En av de eldste svarte og sa til meg: 'Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?'
14 Jeg svarte ham: 'Herre, du vet det.' Og han sa til meg: 'Dette er de som kommer ut av den store trengselen, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.'
15 Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal slå opp sitt telt over dem.
18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og la det ikke være et sted for mitt rop.
6 Disse har makt til å lukke himmelen så det ikke faller regn i de dager de profeterer, og de har makt over vannene til å forvandle dem til blod, og å slå jorden med alle plager så ofte de vil.
7 Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, vil dyret som stiger opp fra avgrunnen føre krig mot dem, overvinne dem og drepe dem,
6 Og jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod, og av Jesu vitners blod, og jeg begynte å undre meg storlig da jeg så henne.
8 Da han tok bokrullen, falt de fire levende skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet, hver hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
9 Og de sang en ny sang: 'Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene, for du ble slaktet og med ditt blod har du kjøpt oss til Gud fra alle stammer, tungemål, folk og nasjoner.
10 Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.'
11 Og jeg så, og jeg hørte stemmen til mange engler rundt tronen, de levende skapningene, og de eldste - antallet var tusener av tusener.
12 Og de sa med høy røst: 'Verdig er Lammet som ble slaktet, til å motta makt, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse!'
13 Den sjette engelen blåste i trompeten, og jeg hørte en stemme fra de fire hornene på det gyldne alteret foran Gud,
7 og han sa med høy røst: Frykt Gud, og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet, og tilbe ham som skapte himmelen, og jorden, og havet og vannkildene.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: 'Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene?'
6 Og jeg hørte som en stemme av en stor skare, og som lyden av mange vanner, og som lyden av mektig torden, som sa: 'Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har regjerte!
1 Og jeg hørte en mektig stemme fra helligdommen som sa til de syv englene: 'Gå og tøm skålene med Guds vrede over jorden.'
3 Han ropte med høy røst, som en løve brøler, og da han ropte, talte de syv tordener med sine røster.
7 En av de fire skapningene ga de syv englene syv gylne skåler fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
6 Dere har dømt og drept den rettferdige, han motstår dere ikke.
10 Jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Nå er frelsen og makten og riket til vår Gud og myndigheten til hans Kristus kommet, for anklageren som anklaget våre brødre dag og natt for vår Gud, er blitt kastet ned.
11 De har seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet av sitt vitnesbyrd, og de elsket ikke sitt liv, selv ikke i møte med døden.
7 Skal ikke da Gud gi rettferdighet til sine utvalgte som roper til ham dag og natt? Vil han vente lenge med dem?
5 Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen,
3 De sang Guds tjeners Moses' sang og Lammets sang, og sa: 'Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.
11 De spottet himmelens Gud på grunn av smertene og sårene sine, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger.
10 Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
11 Og røken fra deres pine stiger opp i evige tider, og de har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og de som mottar merket for hans navn.
20 Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod fløt ut av vinpressen, opp til hestenes bissel, i et tusen sekshundre stadier.
15 Den syvende engelen blåste i basunen, og det lød sterke røster i himmelen som sa: 'Kongerikene i verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet!'
15 Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst, for timen for innhøstningen er kommet, for jordens grøde er moden.
3 De har utøst deres blod som vann rundt Jerusalem, og det er ingen som begraver dem.