Sakarja 4:7
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette! Og han skal legge toppsteinen med rop: 'Nåde, nåde til den!'.
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette! Og han skal legge toppsteinen med rop: 'Nåde, nåde til den!'.
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre fram sluttsteinen under jubelrop: Nåde, nåde over den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til slette. Han skal føre fram sluttsteinen under rop: Nåde, nåde med den!
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til slette. Han skal ta fram sluttsteinen under rop: Nåde! Nåde over den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli som en jevn mark. Han skal føre fram sluttsteinen mens folk roper: ‘Nåde, nåde være med den!’»
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli jevnet med bakken, og han skal føre frem toppsteinen med rop av nåde, nåde over den.
Hvem er du, store fjell? For Serubbabel skal du bli til en flat mark; og han skal bringe frem hovedsteinen med jubelrop, og skrike: Nåde, nåde til den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette, og han skal legge avslutningssteinen under rop av: Nåden, nåden være med den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal sette på plass sluttstenen under rop: Nåde! Nåde! til den."
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette, og han skal bringe fram sluttsteinen med rop om nåde, nåde over den.
Hvem er du, o mektige fjell? For foran Zerubbabel skal du bli gjort om til en slett, og han skal avdekke dens hjørnestein med jubelrop, ropende: Nåde, nåde over den!
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette, og han skal bringe fram sluttsteinen med rop om nåde, nåde over den.
»Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre frem hovedstenen med rop om nåde, nåde til den.»
Who are you, O great mountain? Before Zerubbabel, you will become a plain. He will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace to it!'
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Og han skal bringe fram sluttstenen med rop: Nåde, nåde være med den!»
Hvo er du, du store Bjerg? du skal blive til en Slette for Serubabels Ansigt; og han skal udføre Hovedhjørnestenen, saa de skulle opløfte Røsten, (raabende): Naade, Naade (være) med den!
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel thou shalt become a plain: and he shall bring forth the headstone thereof with shoutings, crying, Grace, grace unto it.
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli en slette, og han skal legge sluttstenen med rop av nåde, nåde over den.
Who are you, O great mountain? Before Zerubbabel you shall become a plain: and he shall bring forth the headstone with shoutings, crying, Grace, grace to it.
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel thou shalt become a plain: and he shall bring forth the headstone thereof with shoutings, crying, Grace, grace unto it.
"Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli som en slette; og han skal bringe frem sluttsteinen med rop om 'Nåde, nåde over den!'"
Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal bære frem toppsteinen med rop om nåde, nåde til den.
Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette; han skal bringe fram toppsteinen med rop om nåde, nåde over den.
What art thou (thou greate mountayne) before Zorobabel? thou must be made eauen. And he shal bringe vp the first stone, so that men shall crie vnto him: good lucke, good lucke.
Who art thou, O great mountaine, before Zerubbabel? thou shalt be a plaine, and he shall bring foorth the head stone thereof, with shoutings, crying, Grace, grace vnto it.
What art thou great mountaine before Zorobabel? thou must be made euen, and he shall bring foorth the head stone therof, with showtinges, crying, Grace grace vnto it.
Who [art] thou, O great mountain? before Zerubbabel [thou shalt become] a plain: and he shall bring forth the headstone [thereof with] shoutings, [crying], Grace, grace unto it.
Who are you, great mountain? Before Zerubbabel you are a plain; and he will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace, to it!'"
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel `thou shalt become' a plain; and he shall bring forth the top stone with shoutings of Grace, grace, unto it.
Who art thou, O great mountain? before Zerubbabel [thou shalt become] a plain; and he shall bring forth the top stone with shoutings of Grace, grace, unto it.
Who are you, O great mountain? before Zerubbabel you will become level: and he will let all see the headstone, with cries of Grace, grace, to it.
Who are you, great mountain? Before Zerubbabel you are a plain; and he will bring out the capstone with shouts of 'Grace, grace, to it!'"
Oracle of Response“What are you, you great mountain? Because of Zerubbabel you will become a level plain! And he will bring forth the temple capstone with shoutings of‘Grace! Grace!’ because of this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og Herrens ord kom til meg, og sa:
9Serubabels hender har grunnlagt dette huset, og hans hender skal fullføre det. Da skal du vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere.
10For hvem har foraktet den lille begivenhetens dag? De gledet seg, og så blyloddet i Serubabels hånd, disse syv er Herrens øyne, som går frem og tilbake over hele jorden.
5Og budbringeren, som talte med meg, svarte og sa til meg: 'Vet du ikke hva dette er?' Og jeg sa: 'Nei, herre.'
6Og han svarte og sa til meg: 'Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt, og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.
2Si til Serubabel, sønn av Sealtiel, guvernør i Juda, og til Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten, og til resten av folket:
3Hvem blant dere er igjen som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke, sammenlignet med det, som ingenting i deres øyne?
4Men nå, vær sterk, Serubabel, sier Herren. Vær sterk, Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten. Vær sterk, hele folket i landet, sier Herren, og arbeide, for jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.
23På den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg ta deg, Serubabel, sønn av Sealtiel, min tjener, sier Herren, og jeg vil sette deg som en seglring, for jeg har utvalgt deg, sier Herren over hærskarene.'
21'Si til Serubabel, guvernør i Juda: Jeg vil ryste himmelen og jorden,
14Og han sa: 'Reis opp, reis opp, forbered en vei, fjern snublesteinene fra veien for mitt folk.'
4Hver dal skal heves, hvert fjell og haug senkes, de krokete steder skal bli rette, de ulendte steder til sletteland.
4Den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal sprekke midt på og danne en stor dal fra øst til vest. Halvdelen av fjellet skal forskyves mot nord og den andre halvdelen mot sør.
5Dere skal flykte til dalen mellom mine fjell, for dalen mellom fjellene når helt til Asal. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i kong Ussias dager i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med ham.
8Hør, jeg ber deg, Josva, yppersteprest, du og dine venner som sitter foran deg, for de er et forbilde: Se, jeg fører fram min tjener, Spiren.
9Se, steinen som jeg har lagt foran Josva, på én stein er det syv øyne. Se, jeg skal gravere en innskrift på den, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil fjerne landets misgjerning på én dag.
25Se, jeg er mot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, som ødelegger hele jorden. Jeg vil strekke ut hånden mot deg, velte deg ned fra fjellene og gi deg som en brennende fjell.
26De skal ikke ta ut fra deg hverken en hjørnestein eller en stein til grunnvoll, for du skal være evigøde, sier Herren.
10Gå gjennom portene, gå gjennom! Rydd veien for folket! Bygg opp, bygg opp veibanen, rens den for steiner, løft opp et banner for folkene.
1Og det skal skje, i de siste dager, at Herrens hus' fjell skal stå fast over fjellene, og det skal løftes opp over haugene, og folkene skal strømme dit.
8Gå opp i fjellene og hent tre, og bygg huset, så vil jeg være tilfreds med det, og jeg skal bli æret, sier Herren.
5Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver høyde skal jævnes, og det som er kroket, skal bli rett, og de ujevne stiene skal bli glatte;
8Og du, Edertårn, Siions datters festning, til deg kommer det, ja, til deg kommer tidligere herredømme, kongeriket til Jerusalems datter.
14Og Herren vakte ånden til Serubabel, sønn av Sjealtiel, stattholderen i Juda, og ånden til Josva, sønn av Josadak, den øverste presten, og ånden til hele folket som var igjen, og de kom og arbeidet på Herrens, Allhærs Guds, hus.
9Gå opp på et høyt fjell, du Sion, som bringer gode bud. Hev din røst med kraft, du Jerusalem, som bringer gode bud. Hev den, frykt ikke, si til Judas byer: Se, deres Gud!
12og du skal si til ham: Så sier Herren over hærskarene: Se, en mann! En gryende spire er hans navn, og fra sitt sted skal han spire frem, og han skal bygge Herrens tempel.
15Se, jeg har gjort deg til et nytt skarpt treskevognhjul, med tenner. Du skal treske fjell og male dem til støv, og gjøre åser som agner.
12Den sterke festningen av dine murer har han bøyd ned, han har gjort lav, han har brakt den til jorden, til støv.
6For slik sier Herren over hærskarene: Om en liten stund vil jeg igjen ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land.
7Jeg vil ryste alle folkene, og de skal komme til det alle nasjoners begjærer, og jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren over hærskarene.
9Slik sier Herren over hærskarenes Gud: La hendene deres være sterke, dere som i disse dager hører disse ordene fra profetenes munn, den dagen da Herren over hærskarenes Gud grunnla Guds hus, skal tempelet bygges.
15Se, på fjellene kommer føttene til den som bringer gode nyheter, som forkynner fred. Feir, Juda, dine høytider, oppfyll dine løfter! For den ubrukelige kommer ikke lenger over deg, han er fullstendig utryddet!
4Fjellene smelter under ham, dalene slår sprekker, som voks for ildens ansikt, som vann kastet ned en skråning.
10Hele landet skal bli som en slette fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Byen skal reise seg og bo på sitt sted, fra Benjamins port til stedet for den første porten, til hjørneporten, og fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser.
16Derfor sier Herren Gud: 'Se, jeg legger en grunnstein i Sion, en prøvet stein, en kostbar hjørnestein, en fast grunnmur, den som tror skal ikke jage i hast.
12Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem bli til ruiner, og tempelberget skal bli som skogkledde høyder!
38Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bli bygd for Herren fra Hananeels tårn til hjørneporten.
9Større skal herligheten være i dette siste hus enn i det første, sier Herren over hærskarene, og på dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren over hærskarene.
8Deretter kom et ord fra Herren til Sakarja, og sa:
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippehuler, der din bolig er høyt oppe. Du sier i ditt hjerte: 'Hvem kan dra meg ned til jorden?'.
15Og nå, legg merke til dette fra denne dag og fremover, før steinen ble lagt på stein i Herrens tempel.
4Edom sier: 'Vi har blitt ødelagt, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene.' Så sier Herren over hærskaren: De kan bygge, men jeg vil rive ned, og de skal kalles 'syndens land' og 'folket som Herren er vred på for alltid'.
15Og de som er langt borte skal komme inn og bygge i Herrens tempel, og dere skal vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere. Ja, dette skal skje hvis dere lytter nøye til røsten fra Herren deres Gud.'
12Og Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, den øverste presten, og hele folket som var igjen, hørte på Herrens, deres Guds røst, og på ordene fra Haggai, profeten, som Herren, deres Gud, hadde sendt, og folket fryktet Herrens ansikt.
1Hør, jeg ber dere, hva Herren sier: 'Reis dere og strid med fjellene, la åsene høre din røst.'
2I de siste dager skal Herrens fjell stå fast, over alle fjelltopper, og løftes høyt over høydene, og alle folkeslag skal strømme til det.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, drar jeg opp, til og med hele landet.
17Rop igjen og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Igjen skal mine byer flyte over av godhet, og Herren skal igjen trøste Sion og velge Jerusalem.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre lederne for Israels slektsfedre sa til dem: «Det er ikke for dere og oss å bygge et hus for vår Gud. Vi alene skal bygge det for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros av Persia har befalt oss.»
17Men på Sions berg skal det være en redning, og det skal være hellig, og Jakobs hus skal ta i eie sin eiendom.