1 Krønikebok 11:21
Blant de tre var han mer æret enn de to andre og ble deres leder, men han nådde ikke opp til de tre første.
Blant de tre var han mer æret enn de to andre og ble deres leder, men han nådde ikke opp til de tre første.
Blant de tre var han mer aktet enn de to andre; han var deres høvding. Men han nådde ikke opp til de første tre.
Blant de tre var han den mest ærete; han ble deres leder, men han nådde ikke opp til de tre.
Blant de tre var han mer ansett enn de andre, og han ble deres fører; men til de tre nådde han ikke.
Blant de tre ble han dobbelt æret, og han ble deres leder. Men han nådde ikke opp til de tre første.
Blant de tre var han mer enestående enn de to, og han ble deres leder, men han nådde ikke opp til de tre første.
Av de tre var han mer ærverdig enn de to; for han var deres leder: likevel nådde han ikke opp til de første tre.
Blant de tre var han mer berømt enn de to andre, og han ble deres leder, men han nådde ikke opp til de tre første.
Blant de tre var han den mest ansette og ble deres leder, men han kom ikke opp på høyde med de tre.
Blant de tre ble han mer æret enn de to andre, og han ble deres leder; men til de tre første nådde han ikke opp.
Han var den mest ærverdige blant de tre, for han var deres kaptein, men likevel nådde han ikke opp til å være blant de aller tre øverste.
Blant de tre ble han mer æret enn de to andre, og han ble deres leder; men til de tre første nådde han ikke opp.
Blant de tretti var han mest æret og ble deres leder, men de tre nådde han ikke.
He was doubly honored above the three and became their commander, even though he was not included among them.
Af de Tre var han herligere end de To, derfor var han deres Høvedsmand; men han kom ikke nær de (første) Tre.
Of the three, he was more honourable than the two; for he was their captain: howbeit he attained not to the first three.
Blant de tre var han mer æret enn de to, for han var deres høvding. Likevel nådde han ikke opp til de tre første.
Of the three, he was more honored than the two, for he was their captain. However, he did not attain to the first three.
Of the three, he was more honourable than the two; for he was their captain: howbeit he attained not to the first three.
Av de tre var han mer ærefull enn de andre to, og ble gjort til deres leder: men han nådde ikke opp til de [første] tre.
Blant de tre var han av mer ære, og ble deres leder, men til de første tre nådde han ikke.
Blant de tre var han mer ærefull enn de to andre, og han ble deres fører, men han nådde ikke opp til de første tre.
Blant de tretti var han den mest ærede, og ble deres leder, men han nådde ikke opp til de tre første.
Of the three, he was more honourable than the two; for he was their captain: howbeit he attained not to the first three.
and before the thirde, more honorable then the two, yet came he not vnto the thre.
Among the three he was more honourable then the two, and he was their captaine: but he attained not vnto the first three.
Yea among three, he was more honorable then the two, for he was their captayne: Howbeit, he attayned not to the first three.
Of the three, he was more honourable than the two; for he was their captain: howbeit he attained not to the [first] three.
Of the three, he was more honorable than the two, and was made their captain: however he didn't attain to the [first] three.
Of the three by the two he is honoured, and becometh their head; and unto the `first' three he hath not come.
Of the three, he was more honorable than the two, and was made their captain: howbeit he attained not to the `first' three.
Of the three, he was more honorable than the two, and was made their captain: howbeit he attained not to the [first] three.
Of the thirty, he was the noblest, and was made their captain, but he was not equal to the first three.
Of the three, he was more honorable than the two, and was made their captain: however he didn't attain to the [first] three.
From the three he was given double honor and he became their officer, even though he was not one of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Han sa: «Herren fri meg fra å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av mennene som dro dit på livsfare?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre modige menn.
18Abishai, Joabs bror, Sønn av Seruja, var leder for de tre; han hevet sin spyd mot tre hundre menn og drepte dem, og fikk et navn blant de tre.
19Selv om han var mest aktet av de tre og ble deres leder, nådde han likevel ikke opp til de tre.
20Benaia, sønn av Jojada, en modig mann fra Kabseel, gjorde mange store bedrifter. Han slo ned de to sønnene av Ariel fra Moab. Han gikk også ned og slo en løve i en brønn på en snødag.
21Han slo også ihjel en stor egyptisk mann. Selv om egypteren hadde et spyd i hånden, gikk han ned mot ham med en stav, rev spydet ut av egypterens hånd og drepte ham med hans eget spyd.
22Dette gjorde Benaia, sønn av Jojada, og fikk et navn blant de tre modige mennene.
23Selv om han var større enn de tretti, kom han ikke opp til de tre. David satte ham over sin livvakt.
24Når det gjelder de tretti, var det også Asahel, Joabs bror, Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem;
22Benaja, sønn av Jehojada, en tapper mann fra Kabseel, gjorde store gjerninger. Han drepte Moabs to løver, og en gang da det var snø, gikk han ned i en brønn og drepte en løve.
23Han drepte også en egypter, en mann av stor vekst, fem alen høy. Egypteren hadde et spyd som var som en vevbom i hånden, men Benaja gikk ned mot ham med en stav og røvet spydet ut av egypterens hånd og drepte ham med hans eget spyd.
24Slik gjorde Benaja, Jehojadas sønn, og han hadde et navn blant de tre mektige mennene.
25Han var mer æret enn de tretti, men han nådde ikke opp til de tre første. David satte ham til leder for sin livvakt.
26De mektige krigerne var: Asael, Joabs bror, Elhanan, Dodos sønn, fra Betlehem,
19Han sa: «Min Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke disse mennens blod, når det er deres liv de har satt på spill? For med fare for sitt liv har de brakt det.» Og han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige mennene.
20Absjai, Joabs bror, var leder for en annen gruppe på tre. Han løftet sitt spyd mot tre hundre menn og drepte dem, og han hadde et navn blant de tre.
10Dette er de mektige mennene David hadde, som hjalp ham med å bli konge sammen med hele Israel, i samsvar med Herrens ord om Israel.
11Dette er antallet av de mektige mennene David hadde: Jasjab'am, Hakmonis sønn, høvding for de tretti. Han løftet sitt spyd mot tre hundre mann og drepte dem på en gang.
5Den tredje hærlederen for den tredje måned var Benaja, sønn av Jehojada, presten, som var leder. I hans avdeling var det tjuefire tusen.
6Denne Benaja var en mektig mann blant de tretti, og leder for de tretti; og i hans avdeling var også hans sønn Ammizabad.
23Joab sto over hele hæren i Israel, og Benaja, sønn av Jojada, sto over keretittene og peletittene.
6David sa: «Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og hærfører.» Joab, Serujas sønn, var den første som gikk opp, og han ble høvding.
30Joab og Abisjai, hans bror, drepte Abner fordi han hadde drept Asahel, deres bror, i Gibeon under kampen.
14Den ellevte for den ellevte måned var Benaja, Piratonitten, av Efraim. I hans avdeling var det tjuefire tusen.
9Fra Gad skilte noen seg og slo seg sammen med David ved festningen i ørkenen; mektige krigere, dyktige i strid, væpnet med skjold og spyd; deres ansikter var som løver, og de var raske som gaseller på fjellene.
3Lederen var Akiezer, og Joasj, sønner av Samaa fra Gibea; og Jesiel og Pelet, sønner av Asmavet; og Beraka, og Jehu fra Anatot.
6Men levittene og benjaminittene telte han ikke med blant dem, for kongens ord var avskyelig for Joab.
34Etter Ahitofel var det Jojada, sønn av Benaja, og Abjatar. Joab var hærfører for kongen.
32Herren skal la hans blod komme over hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og slo dem ned med sverdet uten at min far David visste det - Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
17Benaja, sønn av Jojada, var overkreten og peletitten, og Davids sønner var førstesekretærer ved kongens side.
11En av Joabs unge menn ble stående ved Amasa og sa: 'Den som holder med Joab og den som er for David, la ham følge Joab!'
21Da han dro til Siklag, kom fra Manasse Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Siltai, høvdinger over tusen menn fra Manasse.
34Så gikk Benaia, Jehoyadas sønn, opp og slo ham ned og drepte ham. Han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
29Og Sadok, en ung mektig kriger, sammen med sin fars hus, to og tyve høvedsmenn.
3Men Joab svarte: «Måtte Herren øke sitt folk hundre ganger! Er ikke alle disse, konge, mine herre, dine tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skulle det bli til skyld for Israel?»
4Likevel insisterte kongens ord mot Joab. Så Joab dro ut og reiste gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
3Høvdingen over femti og den ærede mannen, rådgiveren, den vise håndverker og de kyndige i besvergelser.
25Benjaminittiske soldater samlet seg rundt Abner i en formasjon og tok opp stilling på toppen av en høyde.
31Men Davids tjenere hadde drept tre hundre og seksti av benjaminittene og Abners menn.
30Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler, kom ut!» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaia fortalte kongen dette og sa: «Så sa Joab, og så svarte han.»
35Benaja, Bedja, Keluhu,
11Jahat var overhodet og Ziza nestleder, men Jeus og Beria hadde ikke mange sønner; derfor ble de regnet som en familie.
15David sa til Abner: "Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket kom inn for å ødelegge kongen din herre.
14og deres brødre, dyktige menn, var ett hundre og tjuåtte. Lederen for dem var Zabdiel, sønn av Haggedolim.
25Kongen Salomo sendte Benaia, Jehoyadas sønn, og han slo ham, så han døde.
18Benaja, sønn av Jojada, var over kretiere og pletere; og Davids sønner var prester.
39Zelek fra Ammon, Naharai fra Beroth, våpenbæreren til Joab, Serujas sønn,
31Abialbon fra Araba; Azmavet fra Barhumm;
11Ishbosjet torde ikke svare Abner et ord til, for han fryktet ham meget.
15De stilte seg opp, tolv fra Benjamin og fra Ishbosjet, Sauls sønn, og tolv blant Davids tjenere.
38Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at en prins og en stor mann er falt i Israel denne dag?»