1 Kongebok 13:4
Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte det Guds mann sa, han som hadde ropt mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet fra Guds mann, det han hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han klarte ikke å trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.
Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.
Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.
And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.
Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.
And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.
And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. His hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it cometh to pass, at the king's hearing the word of the man of God that he calleth against the altar in Beth-El, that Jeroboam putteth forth his hand from off the altar, saying, `Catch him;' and his hand is dried up that he hath put forth against him, and he is not able to bring it back unto him,
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
Then the king, hearing the man of God crying out against the altar at Beth-el, put out his hand from the altar, saying, Take him prisoner. And his hand, stretched out against him, became dead, and he had no power of pulling it back.
It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.
When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Alteret revnet og asken spredte seg fra alteret, i samsvar med tegnet som gudsmannen hadde gitt på Herrens ord.
6Kongen sa da til gudsmannen: 'Be til Herren din Gud for meg og bruk din forbønn, så jeg kan få hånden min tilbake.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
1Da kom en gudsmann fra Juda til Betel på Herrens ord, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
2Han ropte ut mot alteret på Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal fødes i Davids hus, Josjia skal han hete, og på deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskeknokler skal brennes på deg.'
3Samme dag ga han et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal spres ut.'
32For det ord som han ropte ut på Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle offerhaugene i Samarias byer, skal gå i oppfyllelse.'
33Selv etter denne hendelsen vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men fortsatte å lage prester til offerhaugene fra alle folket. Hvem som helst som ønsket det, ble innviet og ble prest for offerhaugene.
34Dette ble årsaken til Jeroboams hus synd, og til at det ble utryddet og ødelagt fra jordens overflate.
6Herren sa videre til ham: 'Stikk hånden din inn på brystet.' Han stakk hånden inn på brystet, og da han tok den ut, se, den var spedalsk, hvit som snø.
7Så sa han: 'Stikk hånden din tilbake på brystet,' og han stakk hånden tilbake. Da han tok den ut igjen, se, den var blitt som resten av kroppen.
7Han sa: "Ta den opp." Så rakte mannen ut hånden og tok den.
15Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Deretter sa han til Israels konge: 'Legg din hånd på buen.' Da la han sin hånd på den, og Elisja la sine hender på kongens hender.
15Og ved Betels alter og høyden, som Jeroboam, Nebats sønn, hadde bygd og som hadde fått Israel til å synde – også dette alteret og høyden rev Josjia ned. Han brente høyden og knuste den til støv, og han brente også Asjera-stolpen.
14'Herren skal oppreise en konge over Israel som skal utslette Jeroboams hus denne dagen. Ja, hva? Også nå!'
7'Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg løftet deg opp fra folkemengden og gjorde deg til leder over mitt folk Israel.'
21Og han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har overholdt det budet Herren din Gud ga deg,
15Kongen ville ikke høre på folket, for denne vendingen i hendelsene var fra Herren, så Han kunne oppfylle sitt ord som Herren hadde talt gjennom Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
8Og nå vil dere gjøre opprør mot Herrens kongedømme, som er i hendene på Davids sønner, fordi dere er mange og har med dere gullkalvene som Jeroboam har laget som guder for dere.
15Og Juda menn ropte i krigsrop, og da Juda menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken kommer fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
17Han spurte: «Hva er dette gravminnet jeg ser?» Byens menn sa til ham: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du nå har gjort mot Betels alter.»
10'Derfor, se, jeg vil bringe ulykke over Jeroboams hus og utrydde enhver av hankjønn, både trell og fri, i Israel. Jeg vil feie bort Jeroboams hus som man renser bort skitt inntil det er fullstendig borte.'
17Kongen hadde satt offiseren som han stolte på til å ha tilsyn ved porten, men folket tråkket ham ned ved porten, så han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
21Da Israel rev seg løs fra Davids hus, gjorde de Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam drev Israel bort fra Herren og førte dem til stor synd.
28Jeroboam var en dyktig ung mann. Da Salomo så at den unge mannen var dyktig i sitt arbeid, satte han ham til å ha oppsyn over hele arbeidsplikten til Josefs hus.
14På den dag når jeg straffer Israels synder, vil jeg også straffe Betels alterhorn, så de faller til jorden.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som var i Egypt fordi han hadde flyktet fra kong Salomo, hørte dette, vendte han tilbake fra Egypt.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam, og sa:
20Jeroboam hadde ikke mer makt under Abijas dager. Og Herren slo ham, og han døde.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som fremdeles var i Egypt, hørte dette – for han hadde flyktet dit fra kong Salomo – oppholdt han seg i Egypt.
3De sendte bud og kalte ham tilbake. Så kom Jeroboam og hele Israels forsamling, og de talte til Rehabeam og sa:
4Abija stod opp på fjellet Semaraim, som ligger i Efraims fjelland, og sa: 'Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!
26Jeroboam sa til seg selv: «Nå kommer kongeriket til å vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket fortsetter å ofre ved Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.»
26Jeroboam, Nebats sønn, en efraimit fra Sereda, hvis mor het Serua og var enke, var en tjener hos Salomo. Han løftet sin hånd mot kongen.
16'Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han begikk og fikk Israel til å begå.'
17Jeroboams hustru reiste seg og dro tilbake til Tirsa. Da hun trådte over dørtærskelen til huset, døde gutten.
27Herren hadde ikke sagt at Han ville utslette navnet Israel under himmelen, så Han frelste dem gjennom Jeroboam, sønn av Joasj.
11En gammel profet bodde i Betel. Hans sønner kom og fortalte ham alt gudsmannen hadde gjort i Betel den dagen, og ordene han hadde talt til kongen. De fortalte alt dette til faren.
30Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder som han hadde begått og som han hadde fått Israel til å begå, og på grunn av vreden han hadde anført mot Herren, Israels Gud.
4Så gjorde Jeroboams hustru som han sa. Hun reiste til Silo og kom til Ahiya sitt hus. Ahiya kunne ikke se, for hans øyne var blitt svake på grunn av alderdom.
12'Stå nå opp og gå hjem. Så snart du setter foten din i byen, skal barnet dø.'
14For levittene forlot sine beitemarker og eiendommer og kom til Juda og Jerusalem fordi Jeroboam og hans sønner hadde avvist dem fra å tjene som prester for Herren.
31og sa til Jeroboam: «Ta ti stykker for deg, for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive kongeriket ut av Salomos hånd og gi deg ti stammer.
5Herren slo kongen med spedalskhet til den dag han døde, og han bodde i et avsides hus. Jotam, kongens sønn, var satt over palasset og dømte folkets saker.
10Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge: "Amos har konspirert mot deg midt i Israel. Landet kan ikke bære alle hans ord."
4Jeg vil rekke ut min hånd mot Juda og mot alle innbyggerne i Jerusalem. Jeg vil utrydde fra dette sted resten av Baal, navnet på den hedenske prest med de øvrige prestene.