1 Samuelsbok 21:13
David la disse ordene til sitt hjerte og ble veldig redd for Akisj, kongen i Gat.
David la disse ordene til sitt hjerte og ble veldig redd for Akisj, kongen i Gat.
Han forandret da oppførselen sin for øynene deres og lot som han var gal i deres hender; han klorte på portdørene og lot spyttet renne ned over skjegget.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen i Gat.
David vurderte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akisj, kongen i Gat.
Han forandret sin oppførsel for deres øyne, lot som om han var gal i deres hender, laget merker på dørene til porten og lot spyttet renne nedover skjegget sitt.
Han endret oppførselen sin foran dem og lot som han var gal; han skrapte på portdørene og lot spyttet renne ned på skjegget.
Så forandret han sin adferd under øynene deres og lot som han var gal mens de holdt ham, tegnet på portens dører og lot spyttet renne nedover skjegget sitt.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
Han endret sin oppførsel foran dem og lot som han var gal i deres hender, skrev på dørene til portene og lot spyttet renne ned i skjegget.
Han endret oppførsel foran dem og lot som om han var gal i deres øyne. Han skrapte på portdøren og lot spyttet dryppe ned i skjegget sitt.
Han endret sin oppførsel foran dem og lot som han var gal i deres hender, skrev på dørene til portene og lot spyttet renne ned i skjegget.
David la disse ordene i sitt hjerte, og han ble meget redd for Akisj, kongen i Gat.
David took these words to heart and was very afraid of Achish king of Gath.
Derfor forvendte han sin Sands for deres Øine og lod, som han var gal under deres Hænder, og tegnede paa Portens Døre, og lod sin Fraade skyde ned paa sit Skjæg.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
Han endret adferd for dem og latet som om han var gal i deres nærvær. Han risset merker på dørene til porten og lot spytt renne nedover skjegget sitt.
And he changed his behavior before them, and pretended to be mad in their hands, and scribbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
Han endret sin oppførsel for dem og lot som om han var gal hos dem; han klorte på dørene og lot spyttet renne nedover skjegget.
Han endret sin oppførsel foran dem og later som han er gal mens han er i deres hender. Han risset i portens dører og lot spyttet renne nedover skjegget.
Og han endret sin oppførsel foran dem og latet som om han var gal i deres hender, skrev på dørene til porten, og lot spyttet renne nedover skjegget.
Han endret oppførselen sin foran dem, og lot som om han var gal, mens han dunket på dørene til byen og lot spytt renne nedover haken.
and altered his countenaunce before them, and shewed himselfe as he had bene madd in their handes, and stackered towarde the dores of the gate, and his slauerynges ranne downe his beerd.
And hee changed his behauiour before them, and fayned him selfe mad in their handes, and scrabled on the doores of the gate, and let his spettel fall downe vpon his beard.
And he chaunged his speache before them, and fained him selfe mad in their handes, and scrabled on the doores of the gate, and let his spettell fall downe vpon his beard.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
He changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
and changeth his behaviour before their eyes, and feigneth himself mad in their hand, and scribbleth on the doors of the gate, and letteth down his spittle unto his beard.
And he changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
And he changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
So changing his behaviour before them, he made it seem as if he was off his head, hammering on the doors of the town, and letting the water from his mouth go down his chin.
He changed his behavior before them, and pretended to be mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
He altered his behavior in their presence. Since he was in their power, he pretended to be insane, making marks on the doors of the gate and letting his saliva run down his beard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han forandret sin opptreden foran dem og oppførte seg som om han var gal i deres hender, skrev på dørene til porten og lot spyttet flyte ned over skjegget sitt.
15Akisj sa til sine tjenere: ‘Se, dere ser mannen er gal! Hvorfor har dere brakt ham til meg?’
10Presten sa: ‘Sverdet til Goliat, filisteren, som du felte i Eikens dal, se, det er innhyllet i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det, for det finnes ikke noe annet her.’ David sa: ‘Det finnes ikke maken til det, gi det til meg.’
11David reiste seg den dagen og flyktet fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.
12Tjenerne til Akisj sa til ham: ‘Er ikke dette David, landet konge? Er det ikke for ham de synger i dansene, og sier: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?’
11David lot verken mann eller kvinne bli ført til Gat i live, for han fryktet at de kunne avsløre ham og si: 'Sånn har David gjort.' Dette var hans skikk så lenge han bodde i filisternes land.
12Akisj stolte på David og tenkte: 'Han har gjort seg fullstendig forhatt blant sitt eget folk Israel. Nå vil han være min tjener for alltid.'
14David hadde suksess i alt han foretok seg, for Herren var med ham.
15Da Saul så hvor godt det gikk for David, ble han enda mer redd for ham.
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
2Så David sto opp og dro over til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat, sammen med de seks hundre mennene som var med ham.
30Han snudde seg bort fra ham til en annen og sa de samme ordene, og folket svarte ham igjen på samme måte.
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
30Filistrenes fyrster fortsatte å gå i krig, og hver gang de drog ut, lykkedes det for David mer enn for noen av Sauls tjenere. Derfor ble hans navn meget ansett.
13Så gikk David og hans menn veien sin, mens Shimei fulgte ham langs åssiden mot ham, forbannet, kastet stein og støvet støv mot ham.
5Da de dro av sted, ble David fortalt hva som hadde hendt mennene, og han sendte noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.'
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halvparten av skjegget og kuttet av klærne deres på midten ved hoftene, og sendte dem bort.
5Da David fikk høre dette, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært ydmyket. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.'
3Fyrstene i filisterenes hær spurte: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akish svarte: 'Det er David, som var tjener for Saul, Israels konge, og som har vært hos meg i mange dager, ja, i flere år. Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden han gikk over til meg og frem til i dag.'
4Men fyrstene i filisterenes hær ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham å bo. Han skal ikke bli med oss i kampen, for han kan bli en fiende for oss under striden. Hvordan kan han gjenvinne sin herres gunst om ikke ved å vende sine våpen mot oss?'
37Han fant en annen mann og sa: «Slå meg!» Mannen slo ham og såret ham.
38Da gikk profeten, stilte seg på veien og ventet på kongen, og han dekket ansiktet sitt med et bånd.
1På den tiden samlet filistrene sine hærer for å gå i krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet godt at du og dine menn skal gå ut sammen med meg i hæren.'
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, ga han opp å lete etter ham.
2På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir. Hans klær var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og tilba.
10Saul forsøkte å stikke David fast i veggen med spydet, men David unnslapp fra Saul, og spydet traff veggen. David flyktet og slapp unna den natten.
5Da kong David kom til Bahurim, var det en mann der av Sauls hus, som het Shimei, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han kom.
35Jeg gikk etter den, slo den og reddet sauen fra dens munn. Da den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
8David overtalte sine menn med disse ordene og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg fra hulen og gikk sin vei.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
5David drog ut og lykkedes i alt Saul sendte ham til å gjøre. Saul satte ham derfor over krigerne, og dette var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David unngikk ham to ganger.
18Som en gal mann som skyter dødbringende piler, slik er den som bedrar sin venn og så sier: 'Jeg spøkte bare.'
21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'
1Da reiste han seg og dro, og Jonatan kom til byen.
3Saul tok da med seg tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved Villgeiteklippene.
23Mens han talte med dem, kom utkjemperen, nemlig filisteren fra Gat, Goliat, frem fra filisternes linjer og ropte de samme ordene, og David hørte dem.
24Da Israels menn så mannen, flyktet de alle fra ham og var meget redde.
31Noen fortalte David at Ahitofel var blant dem som konspirerte med Absalom, og David sa: 'Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap.'
39Men etter tre år rømte to av Sjumis tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen av Gat. De fortalte Sjimi og sa: «Dine tjenere er i Gat.»
7Saul fikk vite at David hadde kommet til Ke'ila, og han sa: 'Gud har overgitt ham til meg, for han har stengt seg inne i en by med porter og bommer.'
9Da han vendte seg for å gå fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte, og alle disse tegnene skjedde samme dag.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og veldig redde.
14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: 'David har sendt budbringere fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjeller dem ut.
6Da endret kongen sin ansiktsfarge, og hans tanker skremte ham. Båndene i hans hofter løstes, og knærne hans skalv.
24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.
42Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og av vakker utseende.