1 Samuelsbok 22:5
Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke værende i fjellfestningen; gå til Juda-landet.' Da dro David og kom til Herets-skog.
Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke værende i fjellfestningen; gå til Juda-landet.' Da dro David og kom til Herets-skog.
Da sa profeten Gad til David: Bli ikke i borgen. Dra av sted og gå til landet Juda. Så dro David av sted og kom til skogen i Heret.
Da sa profeten Gad til David: «Du skal ikke bli i fjellborgen. Gå og dra til Juda.» David gikk da og kom til skogen Heret.
Men profeten Gad sa til David: Du skal ikke bli i fjellborgen. Gå av sted og dra til Juda! Da gikk David og kom til Heret-skogen.
Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke hos Moab! Dra videre til Judea.' Så dro David og kom til skogen Heret.
Men profeten Gad sa til David: «Bli ikke i festningen. Dra til Juda land.» Da dro David avsted og kom til skogen i Haret.
Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke i hulen; dra bort og gå til Juda.' Da forlot David stedet og kom til skogen ved Hareth.
Profeten Gad sa til David: "Du skal ikke bli i festningen. Dra til Juda land." Så dro David og kom til skogen i Haret.
Men profeten Gad sa til David: "Du må ikke bli værende i fjellfestningen; dra til Juda-landet." Da dro David av sted og kom til Haret-skogen.
Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke i festningen; dra bort og gå til landet Juda.' Så dro David avsted og kom til Hareth-skogen.
Profeten Gad sa til David: «Bli ikke i gjemmestedet; dra og gå til Judas land.» Derfor dro David og kom inn i Haret-skogen.
Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke i festningen; dra bort og gå til landet Juda.' Så dro David avsted og kom til Hareth-skogen.
Gad, profeten, sa til David: 'Du skal ikke bli værende i borgen. Gå inn i Juda-landet.' Så dro David og kom til skogen ved Hereth.
The prophet Gad said to David, 'Do not stay in the stronghold. Go into the land of Judah.' So David left and went to the forest of Hereth.
Da sagde Propheten Gad til David: Du skal ikke blive i Befæstningen, gak hen og kom du i Judæ Land; da gik David hen og kom i Hareths Skov.
And the prophet Gad said unto David, Abide not in the hold; depart, and get thee into the land of Judah. Then David departed, and came into the forest of Hareth.
Men profeten Gad sa til David: "Bli ikke i fjellfestningen. Dra avsted til Juda-landet." Da dro David og kom til skogen i Haret.
And the prophet Gad said to David, Do not stay in the stronghold; depart, and go into the land of Judah. Then David departed, and came into the forest of Hareth.
And the prophet Gad said unto David, Abide not in the hold; depart, and get thee into the land of Judah. Then David departed, and came into the forest of Hareth.
Profeten Gad sa til David: «Bli ikke i festningen; dra bort og gå til Juda land.» Da dro David bort og kom til Herets skog.
Men profeten Gad sa til David: «Du skal ikke bli i borgen. Dra til Juda-landet!» Så dro David til Haret-skogen.
Men profeten Gad sa til David: Bli ikke i borgen, dra bort og gå til Juda-landet. Da dro David bort og kom til skogen Heret.
Profeten Gad sa til David: Bli ikke her, men dra til Judas land. Da dro David bort og kom til skogen ved Heret.
Neuertheles the prophet Gad sayde vnto Dauid: Abyde not in the castell, but go yi waye, and come in to the londe of Iuda. Then departed Dauid, and came into the wodd of Hareth.
And the Prophet Gad sayde vnto Dauid, Abide not in the holde, but depart and goe into the land of Iudah. Then Dauid departed & came into the forest of Hareth.
And the prophete Gad sayde vnto Dauid: Abyde not in the hold, but depart & go into the land of Iuda. Then Dauid departed, & came into the forest Hareth.
And the prophet Gad said unto David, Abide not in the hold; depart, and get thee into the land of Judah. Then David departed, and came into the forest of Hareth.
The prophet Gad said to David, Don't stay in the stronghold; depart, and get you into the land of Judah. Then David departed, and came into the forest of Hereth.
And Gad the prophet saith unto David, `Thou dost not abide in a fortress, go, and thou hast entered for thee the land of Judah;' and David goeth and entereth the forest of Hareth.
And the prophet Gad said unto David, Abide not in the stronghold; depart, and get thee into the land of Judah. Then David departed, and came into the forest of Hereth.
And the prophet Gad said unto David, Abide not in the stronghold; depart, and get thee into the land of Judah. Then David departed, and came into the forest of Hereth.
And the prophet Gad said to David, Do not go on living in this place but go into the land of Judah. Then David went away and came to the woodland of Hereth.
The prophet Gad said to David, "Don't stay in the stronghold. Depart, and go into the land of Judah." Then David departed, and came into the forest of Hereth.
Then Gad the prophet said to David,“Don’t stay in the stronghold. Go to the land of Judah.” So David left and went to the forest of Hereth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle gå opp og sette opp et alter for Herren på jebusitten Ornas treskeplass.
19David gikk opp etter den befaling som Gad hadde talt i Herrens navn.
18Den dagen kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og reis et alter for Herren ved jevusen Araunas treskeplass.'
19David gikk opp som Gad hadde pålagt ham, slik Herren hadde befalt.
3David dro derfra til Mispe i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor bli hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'
4Han førte dem til kongen av Moab, og de ble hos ham hele den tiden David var i fjellborgen.
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
1David gikk derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.
17Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over Israel, dro de alle opp for å søke David. David fikk høre det og gikk ned til festningen.
16Skynd dere og send bud til David og si til ham: 'Bli ikke natten over ved ørkenens vadesteder. Pass også på å krysse over, for at ikke kongen og hele folket med ham blir utryddet.'
13David og hans menn, som var omkring seks hundre, dro ut av Ke'ila og fortet seg omkring hvor de enn kunne. Da Saul fikk vite at David var sluppet unna Ke'ila, oppga han å dra ut.
14David bodde i ørkenen i fjellborgene og holdt til på fjellet i ørkenen Zif. Saul søkte ham hele tiden, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
15David visste at Saul var på vei for å søke hans liv. David var i ørkenen Zif, i skogen.
11Gad kom til David og sa til ham: «Så sier Herren: Velg:
6Saul hørte at David og mennene hans var blitt oppdaget. Saul satt da i Gibea under tamarisketreet på høyden med spydet i hånden, og alle hans tjenere stod rundt ham.
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
2Så David sto opp og dro over til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat, sammen med de seks hundre mennene som var med ham.
10Presten sa: ‘Sverdet til Goliat, filisteren, som du felte i Eikens dal, se, det er innhyllet i et klesplagg bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det, for det finnes ikke noe annet her.’ David sa: ‘Det finnes ikke maken til det, gi det til meg.’
11Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten og Davids seer:
19Innbyggerne i Zif gikk opp til Saul i Gibea og sa: 'Er ikke David skjult blant oss i festningene i skogen, på høyden av Hakilah, sørover fra Jesimon?'
22Så sverg nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
13Gad kom til David og sa til ham: 'Skal det komme syv år med hungersnød over ditt land, eller skal du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være tre dager med pest i ditt land? Nå må du vurdere og avgjøre hva jeg skal svare han som har sendt meg.'
14David sa til Gad: 'Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans nåde er stor; men i menneskers hånd vil jeg ikke falle.'
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba til Gezer.
18David flyktet og slapp unna og kom til Samuel i Rama. Han fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Så dro han og Samuel til Najot og bodde der.
3Saul slo leir på Hakhila-høyden foran Jesjimon ved veien. David var i ørkenen og så at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
23David spurte Herren, og han svarte: 'Du skal ikke dra opp. Dra rundt bak dem og kom over dem fra balsamtrærne.'
14David sa til alle sine tjenere i Jerusalem: 'Skynd dere, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers kommer han raskt og tar oss igjen og bringer ondskap over oss, og han vil ødelegge byen med sverd.'
15Men David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
16David var da i fjellborgen, og en filisteravdeling var ved Betlehem.
21Etter at de hadde gått, kom de opp av brønnen og gikk og varslet kong David. De sa til David: 'Stå opp og kjapp deg over vannet, for slik og slik har Ahitofel rådet mot dere.'
10David ville ikke ta Herrens ark med seg til Davids by, men førte den til huset til Obed-Edom fra Gat.
2David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'
3Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?'
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte: 'Reis deg, dra ned til Ke'ila, for jeg skal gi filisterne i din hånd.'
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
14David var da på fjellfestningen, mens en filisterforsamling var i Betlehem.
16David gjorde som Gud befalte ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon til Gezer.
1Etter dette spurte David Herren: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Herren svarte ham: 'Dra opp.' David spurte: 'Hvor skal jeg dra?' Herren svarte: 'Til Hebron.'
20Men en av Ahimeleks sønner, Abjatar, slapp unna og flyktet til David.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, ga han opp å lete etter ham.
3David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
3Saul tok da med seg tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved Villgeiteklippene.
22David la fra seg sine eiendeler hos forsyningsoffiseren, løp til kamplinjen og hilste på sine brødre.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot sauene til en vokter, tok med seg matvarene og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren da hæren gjorde seg klar til kamp og hevet kampropet.
7Han sa til sine menn: "Måtte Herren bevare meg fra å gjøre dette mot min Herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham. For han er Herrens salvede."
16Disse var de som krysset Jordan i den første måneden, da den pleide å gå over sine bredder, og de fordrevet alle som bodde i dalene, både mot øst og mot vest.
28Se, jeg vil vente i ørkenens vadesteder til det kommer beskjed fra dere som gir meg informasjon.'
14David spurte igjen Gud, og Gud sa til ham: "Du skal ikke dra opp etter dem; dra heller omkring bak dem og kom over dem fra Baka-trærne."