2 Kongebok 6:29
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Den neste dagen sa jeg til henne: 'Gi din sønn, så vi kan spise ham.' Men hun skjulte sin sønn."
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Den neste dagen sa jeg til henne: 'Gi din sønn, så vi kan spise ham.' Men hun skjulte sin sønn."
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sønnen sin.
Så kokte vi min sønn og åt ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg sønnen din, så skal vi spise ham. Men hun gjemte sønnen sin.
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så spiser vi ham. Men hun skjulte sønnen sin.
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: 'Gi meg din sønn, så vi kan spise ham,' men hun hadde skjult sin sønn."
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sin sønn.
Så kokte vi min sønn og spiste ham; og jeg sa til henne den neste dagen: "Gi meg din sønn, så vi kan spise ham; men hun har skjult sin sønn."
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: 'Gi din sønn, så spiser vi ham,' men hun hadde gjemt sin sønn.
Vi kokte da min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi nå sønnen din, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sønnen sin.'
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.'
So we cooked my son and ate him. The next day, I said to her, 'Give me your son so we may eat him,' but she had hidden her son."
Saa have vi kogt min Søn og ædet ham; men der jeg sagde til hende paa den anden Dag: Giv din Søn hid og lad os æde ham, da havde hun skjult sin Søn.
So we boiled my son, and did eat him: and I said unto her on the next day, Give thy son, that we may eat him: and she hath hid her son.
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi sønnen din, så vi kan spise ham. Men hun hadde skjult sønnen sin.
So we boiled my son, and did eat him: and I said to her on the next day, Give your son, that we may eat him: and she has hidden her son.
So we boiled my son, and did eat him: and I said unto her on the next day, Give thy son, that we may eat him: and she hath hid her son.
Så kokte vi min sønn og spiste ham, og jeg sa til henne neste dag: Gi din sønn, så vi kan spise ham; men hun har gjemt bort sin sønn.
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sin sønn.»
Så kokte vi min sønn, og vi spiste. Neste dag sa jeg til henne: Nå skal du gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt ham bort.
So we sod my sonne, & haue eaten him, and I sayde vnto her on ye thirde daye: Geue vs thy sonne and let vs eate him, but she hath hyd him awaye.
So we sod my sonne, and did eate him: & I saide to her the day after, Giue thy sonne, that we may eate him, but she hath hid her sonne.
And so we dressed my sonne, and dyd eate him: And I sayde to her the other day, bring thy sonne, that we may eate him: And she hath hyd her sonne.
So we boiled my son, and did eat him: and I said unto her on the next day, Give thy son, that we may eat him: and she hath hid her son.
So we boiled my son, and ate him: and I said to her on the next day, Give your son, that we may eat him; and she has hid her son.
and we boil my son and eat him, and I say unto her on the next day, Give thy son, and we eat him; and she hideth her son.'
So we boiled my son, and did eat him: and I said unto her on the next day, Give thy son, that we may eat him; and she hath hid her son.
So we boiled my son, and did eat him: and I said unto her on the next day, Give thy son, that we may eat him; and she hath hid her son.
So, boiling my son, we had a meal of him; and on the day after I said to her, Now give your son for our food; but she has put her son in a secret place.
So we boiled my son, and ate him: and I said to her on the next day, 'Give your son, that we may eat him;' and she has hidden her son."
So we boiled my son and ate him. Then I said to her the next day,‘Hand over your son and we’ll eat him.’ But she hid her son!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Kongen spurte henne: "Hva er det med deg?" Hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.'
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han bar sekkelerret under klærne sine, inntil kroppen.
31Han sa: "Måtte Gud straffe meg, om Elisas, sønn av Safats hode blir sittende på ham i dag."
29Dere skal spise deres barns kjøtt, og dere skal spise deres døtres kjøtt.
19Da døde denne kvinnens sønn om natten, fordi hun la seg på ham.
20Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjener, sov, og la ham i sine armer. Sin døde sønn la hun i mine armer.
21Da jeg stod opp om morgenen for å amme min sønn, se, han var død. Men da jeg så nærmere etter om morgenen, se, da var det ikke min sønn som jeg hadde født.»
22Den andre kvinnen sa: «Nei, den levende sønnen er min, og den døde er din.» Men den første sa: «Nei, den døde er din, og den levende er min.» Slik talte de framfor kongen.
23Kongen sa: «Hun sier: 'Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde.' Og hun sier: 'Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende.'»
10Medfølende kvinner har kokt sine egne barn. De har blitt deres føde under folkets sammenbrudd.
6Din tjenerinne hadde to sønner, og de to sloss på marken, og ingen var der for å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier: 'Overlat til oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han har tatt, og vi vil ødelegge arvingen også.' Dermed vil de utslukke den gnisten som er igjen for meg og etterlate min mann uten navn og etterkommere på jorden.
25Og kongen sa: «Del den levende gutten i to og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre.»
26Da sa kvinnen som barnet tilhørte til kongen, for hennes morskjærlighet brant for hennes sønn: «Å herre, gi henne den levende gutten og drep ham ikke!» Men den andre sa: «La det verken være mitt eller ditt; skjer dere barnet.»
27Da svarte kongen og sa: «Gi henne den levende gutten, og drep ham ikke. Hun er hans mor.»
9Jeg vil la dem spise kjøttet av sine sønner og døtre, og hver mann skal spise kjøttet av sin neste under beleiringen og vanskelighetene som deres fiender, de som søker deres liv, vil påføre dem.
3De fortærer folkets kjøtt, flår huden av dem, knuser deres ben og hakker dem opp som kjøtt i gryte, som kjøtt i kjelen.
17Etter disse hendelsene, ble sønnen til kvinnen, husfruen, svært syk. Han ble så syk at det ikke fantes pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'
19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Og han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet der han bodde, og la ham på sin seng.
20Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'
33Han sa: «Kast henne ned!» Så kastet de henne ned, og hennes blod sprutet på veggen og på hestene, og hestene trampet henne ned.
34Jehu gikk inn, spiste og drakk. Han sa: «Ta dere av denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.»
53Du skal spise frukten av ditt eget livs frukt, kjøttet av dine sønner og døtre, som Herren din Gud har gitt deg, i beleiringen og i nødens trengsel som dine fiender skal plage deg med.
55Han vil ikke dele med noen av dem kjøttet av sine barn som han skal ete, fordi han ikke har noe igjen selv i beleiringen og i nødens trengsel som dine fiender skal plage deg med i alle dine byer.
56Den mest ømhjertede og bortskjemte kvinne blant dere som aldri har prøvd å sette sin fot på jorden på grunn av sin bortskjemthet og ømhet, skal bli grusom mot mannen som ligger ved hennes bryst, mot sin sønn og datter.
57Hun vil holde sitt etebarn som kommer ut mellom hennes føtter, og hennes barn som hun føder, i skjul og spise dem på grunn av mangel på alt i beleiringen og i nødens trengsel som dine fiender skal plage deg med i alle dine byer.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med et stykke brød til meg.'
12Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Se, jeg har samlet noen få vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.'
13Elia sa til henne: 'Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg og kom ut med den til meg. Deretter kan du lage noe til deg og din sønn.'
27Så tok han sin førstefødte sønn, som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor vrede over Israel, så de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.
24Kvinnen hadde en gjøkalv i huset. Den slaktet hun i en fart, tok mel, knadde deig og bakte usyrede brød.
20Du tok også dine sønner og døtre, som du hadde født til meg, og ofret dem til å bære fram for dem å spise. Var dine horegjerninger ikke nok,
21for du slaktet mine barn og ofret dem til dem som til mat?
13Hans mor sa til ham: 'Måtte forbannelsen være over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
17Deretter ga hun den velsmakende retten og brødet som hun hadde laget til Jakob, sin sønn.
21Hans tjenere spurte ham: 'Hvorfor oppfører du deg slik? Mens gutten levde, fastet og gråt du, men nå som gutten er død, står du opp og spiser!'
40Så øste de opp for mennene å spise. Da de begynte å spise suppen, ropte de og sa: 'Det er død i gryten, Guds mann!' De kunne ikke spise av den.
41Elisja sa: 'Hent mel.' Han kastet det i gryten og sa: 'Øs opp til folket og la dem spise.' Da var det ingenting skadelig i gryten.
21Elisha gikk tilbake fra ham og tok et par okser og slaktet dem. Han brukte utstyret til oksene til å koke kjøttet og ga folket, og de spiste. Så stod han opp, fulgte Elia og tjente ham.
9Så jeg sa: «Jeg vil ikke vokte dere lenger. Den som skal dø, la ham dø; den som skal gå til grunne, la ham gå til grunne; og de som blir tilbake, la dem fortære hverandres kjøtt.»
26Da Israels konge gikk på muren, ropte en kvinne til ham: "Hjelp meg, herre konge!"
28En av folket svarte: «Din far har lagt en hard ed på folket: 'Forbannet være den som spiser brød i dag.'» Og folket var utmattet.
19Han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til tjeneren: 'Bær ham til hans mor.'
5Jonadab sa til ham: "Legg deg på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten foran meg, slik at jeg kan se det og spise fra hennes hånd.'"
23Samuel sa til kokken: «Sett fram det stykke kjøtt jeg ga deg, som jeg ba deg legge til side.»
8Nå, min sønn, hør på hva jeg sier og gjør det jeg befaler deg.
15Selv før de brakte fettet som røykoffer, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: 'Gi kjøtt til presten å steke, han vil ikke ta imot kokt kjøtt av deg, men kun rått.'
7Min sjel nekter å røre ved dem, de er som frastøtende mat for meg.