1 Kongebok 3:25

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Og kongen sa: «Del den levende gutten i to og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 25:8 : 8 Skynd deg ikke å gå til rettssak, for hva vil du gjøre til slutt når din nabo gjør deg til skamme?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    26Da sa kvinnen som barnet tilhørte til kongen, for hennes morskjærlighet brant for hennes sønn: «Å herre, gi henne den levende gutten og drep ham ikke!» Men den andre sa: «La det verken være mitt eller ditt; skjer dere barnet.»

    27Da svarte kongen og sa: «Gi henne den levende gutten, og drep ham ikke. Hun er hans mor.»

    28All Israel hørte om dommen som kongen hadde avsagt, og de fryktet for kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å utøve rettferdighet.

  • 86%

    19Da døde denne kvinnens sønn om natten, fordi hun la seg på ham.

    20Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjener, sov, og la ham i sine armer. Sin døde sønn la hun i mine armer.

    21Da jeg stod opp om morgenen for å amme min sønn, se, han var død. Men da jeg så nærmere etter om morgenen, se, da var det ikke min sønn som jeg hadde født.»

    22Den andre kvinnen sa: «Nei, den levende sønnen er min, og den døde er din.» Men den første sa: «Nei, den døde er din, og den levende er min.» Slik talte de framfor kongen.

    23Kongen sa: «Hun sier: 'Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde.' Og hun sier: 'Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende.'»

    24Kongen sa: «Hent et sverd til meg.» Så brakte de et sverd til kongen.

  • 76%

    28Kongen spurte henne: "Hva er det med deg?" Hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.'

    29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Den neste dagen sa jeg til henne: 'Gi din sønn, så vi kan spise ham.' Men hun skjulte sin sønn."

    30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han bar sekkelerret under klærne sine, inntil kroppen.

  • 72%

    16og sa: 'Når dere hjelper de hebraiske kvinner med fødselen, sjekk på fødestolen. Hvis det er en sønn, skal dere drepe ham, men hvis det er en datter, skal hun få leve.'

    17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem, men lot guttebarna leve.

    18Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: 'Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?'

  • 72%

    6Din tjenerinne hadde to sønner, og de to sloss på marken, og ingen var der for å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.

    7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier: 'Overlat til oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han har tatt, og vi vil ødelegge arvingen også.' Dermed vil de utslukke den gnisten som er igjen for meg og etterlate min mann uten navn og etterkommere på jorden.

    8Kongen sa til kvinnen: 'Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling vedrørende deg.'

  • 17Den ene kvinnen sa: «Hør meg, herre. Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var i huset.

  • 71%

    10Kongen sa: 'Om noen taler til deg, bring ham til meg, og han skal aldri mer røre deg.'

    11Hun sa: 'Minn kongen om Herren din Gud, at ingen hevner av blodet skal ødelegge mer, så de ikke utsletter min sønn.' Kongen sa: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønn skal falle til jorden.'

    12Kvinnen sa: 'La din tjenerinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.' Han sa: 'Tal!'

  • 16For kongen vil høre og befri sin tjenerinne fra den mannens hånd som prøver å utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.'

  • 3Kongen sa til henne: 'Hva er det, dronning Ester? Hva er ditt ønske? Selv om det er halvparten av kongeriket, skal det gis til deg.'

  • 68%

    18Kongen sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul intet for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'

    19Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. For din tjener Joab befalte meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn.

  • 39Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Din tjener var midt i kampen, og plutselig kom en mann til meg med en krigsfange og sa: ‘Vokt denne mannen! Hvis han savnes, skal du selv bøte med livet eller betale en talent sølv.’

  • 3Da kongedømmet var blitt styrket under ham, henrettet han dem av hans tjenere som hadde drept hans far kongen.

  • 21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.

  • 6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da ga kongen henne en embedsmann og sa: 'Gi tilbake alt hun eier, og hele åkerens avkastning fra den dagen hun forlot landet inntil nå.'

  • 22Da befalte farao hele sitt folk og sa: 'Alle guttebarn som fødes, skal dere kaste i Nilen, men alle jentebarn skal dere la leve.'

  • 19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Og han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet der han bodde, og la ham på sin seng.

  • 16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'

  • 16For før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet som du er så redd for, bli forlatt av de to kongene.

  • 6Mens de drakk vin på festen, sa kongen til Ester: 'Hva er din bønn? Det skal gis til deg. Hva er ditt ønske? Selv om det er halvparten av kongeriket, skal det bli oppfylt.'

  • 31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, og fjern således skyld for det uskyldige blod som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.

  • 19Han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til tjeneren: 'Bær ham til hans mor.'

  • 12Gå nå til kong David og si til ham: 'Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenerinne og sagt at Salomo, din sønn, skulle bli konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?'