1 Kongebok 3:26

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Da sa kvinnen som barnet tilhørte til kongen, for hennes morskjærlighet brant for hennes sønn: «Å herre, gi henne den levende gutten og drep ham ikke!» Men den andre sa: «La det verken være mitt eller ditt; skjer dere barnet.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da sa den kvinnen som var mor til det levende barnet, til kongen – hennes morshjerte brant for sønnen – og hun sa: Å, herre, gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Men den andre sa: La det være verken mitt eller ditt – del det.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da sa den kvinnen som hadde det levende barnet, til kongen, for hennes morsfølelser var blitt opprørt for sønnen hennes: "Å, min herre! Gi henne det levende barnet, og drep det ikke!" Men den andre sa: "Verken jeg eller du skal ha det. Del!"

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da sa kvinnen som var mor til det levende barnet, til kongen—for morshjertet hennes brant for sønnen: Hør på meg, herre! Gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Men den andre sa: Han skal verken være min eller din—del ham!

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da sa kvinnen som hadde den levende sønnen, til kongen, for hennes morskjærlighet brant overfor hennes sønn: «Vær så snill, herre, gi henne det levende barnet, men drep det ikke!» Men den andre sa: «Verken jeg eller du skal ha ham. Gjør dere ferdige og del ham!»

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da talte kvinnen som var mor til det levende barnet til kongen, for hennes morskjærlighet brant for hennes sønn, og hun sa: Å, herre, gi henne det levende barnet, men drep det ikke! Men den andre sa: La det være verken mitt eller ditt, del det!

  • Norsk King James

    Da talte kvinnen som var mor til det levende barnet, til kongen, for hun lengtet etter sønnen sin, og sa: O, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke. Men den andre sa: La det verken være mitt eller ditt, men del det.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da sa kvinnen hvis sønn var levende til kongen, for hennes innvoller brant for sønnen: 'Hør, min herre, gi henne det levende barnet, men drep det ikke!' Men den andre sa: 'Det skal verken være mitt eller ditt, del det!'

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da sa kvinnen som barnet tilhørte, til kongen, for hennes indre fyltes med kjærlighet til sitt barn: "Å, min herre, gi henne det levende barnet og drep det ikke!" Men den andre sa: "La det ikke være hverken mitt eller ditt; skjær det over!"

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men kvinnen som var mor til det levende barnet, sa til kongen, fordi hennes indre følelser bruste opp for hennes sønn: "Å, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke på noen måte!" Men den andre sa: "La det verken være mitt eller ditt, men del det."

  • o3-mini KJV Norsk

    Da talte kvinnen hvis barn var levende til kongen, for hennes inderste sår lengtet etter barnet, og hun sa: «Herre, gi henne det levende barnet, så det ikke blir drept.» Den andre kvinnen svarte: «La det verken bli mitt eller ditt, men del det.»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Men kvinnen som var mor til det levende barnet, sa til kongen, fordi hennes indre følelser bruste opp for hennes sønn: "Å, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke på noen måte!" Men den andre sa: "La det verken være mitt eller ditt, men del det."

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da sa kvinnen som var barnets mor, til kongen, for hennes moderhjerte vek over sønnen hennes: 'Herre, gi henne den levende barnet, bare ikke drep det!' Men den andre sa: 'Verken jeg eller du skal ha det. Del!'

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The woman whose son was alive was deeply moved out of love for her son and said to the king, 'Please, my lord, give her the living child! Do not kill him!' But the other said, 'Neither I nor you shall have him. Cut him in two!'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da sagde Qvinden, hvis Søn var den levende, til Kongen, — thi hendes Indvolde brændte over hendes Søn — ja hun sagde: (Hør) mig, min Herre! giver hende det levende Barn, og slaaer det ikke ihjel; men hiin sagde: Det skal hverken være mit eller dit, deler det.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then spake the woman whose the living child was unto the king, for her bowels yearned upon her son, and she said, O my lord, give her the living child, and in no wise slay it. But the other said, Let it be neither mine nor thine, but divide it.

  • KJV 1769 norsk

    Da talte kvinnen som var mor til det levende barnet til kongen, for hun ble overveldet av kjærlighet for sin sønn, og hun sa: Min herre, gi henne det levende barnet og drep det ikke. Men den andre sa: La det verken være mitt eller ditt, men del det.

  • KJV1611 – Modern English

    Then the woman whose the living child was, spoke to the king, for her heart yearned for her son, and she said, O my lord, give her the living child, and do not kill it. But the other said, Let it be neither mine nor yours, but divide it.

  • King James Version 1611 (Original)

    Then spake the woman whose the living child was unto the king, for her bowels yearned upon her son, and she said, O my lord, give her the living child, and in no wise slay it. But the other said, Let it be neither mine nor thine, but divide it.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da talte kvinnen, som det levende barnet tilhørte, til kongen, for hun brant av kjærlighet til sitt barn, og hun sa: "Å, herre, gi henne det levende barnet, og la det ikke drepes!" Men den andre sa: "La det verken være mitt eller ditt; del det."

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da sa kvinnen hvis sønn var levende, til kongen, for hennes følelser for sønnen rørte seg opp i henne: 'Å, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke!' Men den andre sa: 'La det verken være mitt eller ditt — del det.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da talte kvinnen hvis sønn som var i live til kongen, for hennes hjerte brant for hennes sønn, og hun sa: Å, herre, gi henne det levende barnet, og slå det ikke i hjel. Men den andre sa: Det skal verken være mitt eller ditt; del det.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da trådte moren til det levende barnet fram, for hun følte et inderlig for sitt barn, og hun sa, Min herre, gi henne barnet; skad det ikke. Men den andre kvinnen sa, Det skal verken være mitt eller ditt; la det bli delt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then spake the woman whose the living child was unto the king, for her heart yearned over her son, and she said, Oh, my lord, give her the living child, and in no wise slay it. But the other said, It shall be neither mine nor thine; divide it.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then spake the woman whose the living child was unto the king, for her bowels yearned upon her son, and she said, O my lord, give her the living child, and in no wise slay it. But the other said, Let it be neither mine nor thine, but divide it.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then sayde the woman whose sonne lyued, vnto ye kinge: (for hir motherly hert was kyndled with pite ouer hir sonne) Oh my lorde, geue hir the childe alyue, and kyll it not. But the other sayde: Let it nether be myne ner thine, but let it be parted.

  • Geneva Bible (1560)

    Then spake the woman, whose the liuing child was, vnto the King, for her compassion was kindled toward her sonne, and she sayde, Oh my lorde, giue her the liuing childe, & slay him not: but the other sayde, Let it be neither mine nor thine, but deuide it.

  • Bishops' Bible (1568)

    Then spake the woman whose the liuing childe was, vnto the king (for her bowelles yerned vpon her sonne) and sayde: I besech thee my lorde geue her the liuing childe, and in no wyse slay it: But the other sayde, Let it be neither myne nor thyne, but deuide it.

  • Authorized King James Version (1611)

    Then spake the woman whose the living child [was] unto the king, for her bowels yearned upon her son, and she said, O my lord, give her the living child, and in no wise slay it. But the other said, Let it be neither mine nor thine, [but] divide [it].

  • Webster's Bible (1833)

    Then spoke the woman whose the living child was to the king, for her heart yearned over her son, and she said, Oh, my lord, give her the living child, and in no way kill it. But the other said, It shall be neither mine nor yours; divide it.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the woman whose son `is' the living one saith unto the king (for her bowels yearned over her son), yea, she saith, `O, my lord, give to her the living child, and put it not at all to death;' and this `one' saith, `Let it be neither mine or thine -- cut `it'.'

  • American Standard Version (1901)

    Then spake the woman whose the living child was unto the king, for her heart yearned over her son, and she said, Oh, my lord, give her the living child, and in no wise slay it. But the other said, It shall be neither mine nor thine; divide it.

  • American Standard Version (1901)

    Then spake the woman whose the living child was unto the king, for her heart yearned over her son, and she said, Oh, my lord, give her the living child, and in no wise slay it. But the other said, It shall be neither mine nor thine; divide it.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the mother of the living child came forward, for her heart went out to her son, and she said, O my lord, give her the child; do not on any account put it to death. But the other woman said, It will not be mine or yours; let it be cut in two.

  • World English Bible (2000)

    Then the woman whose the living child was spoke to the king, for her heart yearned over her son, and she said, "Oh, my lord, give her the living child, and in no way kill it!" But the other said, "It shall be neither mine nor yours. Divide it."

  • NET Bible® (New English Translation)

    The real mother spoke up to the king, for her motherly instincts were aroused. She said,“My master, give her the living child! Whatever you do, don’t kill him!” But the other woman said,“Neither one of us will have him! Let them cut him in two!”

Henviste vers

  • 1 Mos 43:30 : 30 Overveldet av følelser for sin bror, skyndte Josef seg ut for å gråte. Han gikk inn i rommet sitt og gråt der.
  • Jes 49:15 : 15 Kan en kvinne glemme sitt spedbarn og ikke ha medfølelse med sitt livs sønn? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
  • Jer 31:20 : 20 Er Efraim min kjære sønn, mitt yndlingsbarn? For hver gang jeg taler om ham, husker jeg ham inderlig. Derfor sukker mitt hjerte for ham, og jeg vil visselig ha medlidenhet med ham, sier Herren. Sela
  • Hos 11:8 : 8 Hvordan kan jeg overgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg gi deg opp, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, gjøre deg som Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medynk våkner.
  • Sal 39:3 : 3 Jeg var stum og stille, jeg tidde om det gode, men min smerte ble verre.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    19Da døde denne kvinnens sønn om natten, fordi hun la seg på ham.

    20Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjener, sov, og la ham i sine armer. Sin døde sønn la hun i mine armer.

    21Da jeg stod opp om morgenen for å amme min sønn, se, han var død. Men da jeg så nærmere etter om morgenen, se, da var det ikke min sønn som jeg hadde født.»

    22Den andre kvinnen sa: «Nei, den levende sønnen er min, og den døde er din.» Men den første sa: «Nei, den døde er din, og den levende er min.» Slik talte de framfor kongen.

    23Kongen sa: «Hun sier: 'Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde.' Og hun sier: 'Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende.'»

    24Kongen sa: «Hent et sverd til meg.» Så brakte de et sverd til kongen.

    25Og kongen sa: «Del den levende gutten i to og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre.»

  • 90%

    27Da svarte kongen og sa: «Gi henne den levende gutten, og drep ham ikke. Hun er hans mor.»

    28All Israel hørte om dommen som kongen hadde avsagt, og de fryktet for kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å utøve rettferdighet.

  • 77%

    28Kongen spurte henne: "Hva er det med deg?" Hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.'

    29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Den neste dagen sa jeg til henne: 'Gi din sønn, så vi kan spise ham.' Men hun skjulte sin sønn."

    30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han bar sekkelerret under klærne sine, inntil kroppen.

  • 75%

    10Kongen sa: 'Om noen taler til deg, bring ham til meg, og han skal aldri mer røre deg.'

    11Hun sa: 'Minn kongen om Herren din Gud, at ingen hevner av blodet skal ødelegge mer, så de ikke utsletter min sønn.' Kongen sa: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønn skal falle til jorden.'

    12Kvinnen sa: 'La din tjenerinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.' Han sa: 'Tal!'

    13Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? For i det kongen nå taler dette ordet, er han som en skyldig ved ikke å hente tilbake sin bortstøtte.'

  • 74%

    5Kongen sa til henne: 'Hva er det med deg?' Hun svarte: 'Jeg er en enke; min mann er død.'

    6Din tjenerinne hadde to sønner, og de to sloss på marken, og ingen var der for å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.

    7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier: 'Overlat til oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han har tatt, og vi vil ødelegge arvingen også.' Dermed vil de utslukke den gnisten som er igjen for meg og etterlate min mann uten navn og etterkommere på jorden.

    8Kongen sa til kvinnen: 'Gå til ditt hus, så skal jeg gi befaling vedrørende deg.'

  • 72%

    16og sa: 'Når dere hjelper de hebraiske kvinner med fødselen, sjekk på fødestolen. Hvis det er en sønn, skal dere drepe ham, men hvis det er en datter, skal hun få leve.'

    17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem, men lot guttebarna leve.

    18Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: 'Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?'

  • 17Den ene kvinnen sa: «Hør meg, herre. Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var i huset.

  • 71%

    15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skremt meg. Din tjenerinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen, kanskje vil kongen gjøre etter sin tjeners bønn.

    16For kongen vil høre og befri sin tjenerinne fra den mannens hånd som prøver å utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.'

  • 70%

    18Kongen sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul intet for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'

    19Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. For din tjener Joab befalte meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn.

  • 70%

    18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'

    19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Og han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet der han bodde, og la ham på sin seng.

    20Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'

  • 30Gutten mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.' Da stod han opp og fulgte henne.

  • 2Hva, min sønn? Og hva, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?

  • 6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da ga kongen henne en embedsmann og sa: 'Gi tilbake alt hun eier, og hele åkerens avkastning fra den dagen hun forlot landet inntil nå.'

  • 12La henne ikke være som en død, som kommer ut av sin mors liv med halvspist kjøtt.»

  • 56Den mest ømhjertede og bortskjemte kvinne blant dere som aldri har prøvd å sette sin fot på jorden på grunn av sin bortskjemthet og ømhet, skal bli grusom mot mannen som ligger ved hennes bryst, mot sin sønn og datter.

  • 6Da hun åpnet den, så hun barnet; og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: 'Dette må være et av de hebraiske barn.'

  • 19«Det var mine brødre, min mors sønner,» sa Gideon. «Så sant Herren lever – hadde dere spart dem, ville jeg ikke drept dere.»

  • 23Elia tok barnet, bar det ned fra rommet i øverste etasje og ga ham tilbake til sin mor. Elia sa: 'Se, din sønn lever.'

  • 10Medfølende kvinner har kokt sine egne barn. De har blitt deres føde under folkets sammenbrudd.

  • 12Gå nå til kong David og si til ham: 'Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenerinne og sagt at Salomo, din sønn, skulle bli konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?'

  • 13At dere vil spare livet til min far og mor, mine brødre og søstre, og alle som tilhører dem, og fri våre liv fra døden.»

  • 19Han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til tjeneren: 'Bær ham til hans mor.'

  • 21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.

  • 20Mens hun lå for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn!» Men hun svarte ikke og tok det ikke til hjertet.