2 Kongebok 4:30
Gutten mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.' Da stod han opp og fulgte henne.
Gutten mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.' Da stod han opp og fulgte henne.
Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.
Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.
Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.
Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.
Moren til gutten sa: "Så sant Herren og din sjel lever, jeg forlater deg ikke." Så han reiste seg og fulgte henne.
Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.
Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Så reiste han seg og fulgte henne.
Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.' Da sto han opp og fulgte henne.
Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.
Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
Men guttens mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.» Så reiste han seg og fulgte henne.
But the boy’s mother said, 'As surely as the LORD lives and as you yourself live, I will not leave you.' So he got up and followed her.
Og Drengens Moder sagde: (Saa vist som) Herren lever, og din Sjæl lever, jeg forlader dig ikke; da stod han op og gik efter hende.
And the mother of the child said, As the LORD liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And he arose, and followed her.
Moren til gutten sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.
And the mother of the child said, As the LORD lives, and as your soul lives, I will not leave you. And he arose, and followed her.
And the mother of the child said, As the LORD liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And he arose, and followed her.
Gutten mor sa: Så sant Herren lever, og din sjel lever, jeg forlater deg ikke. Han sto opp og fulgte henne.
Guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og du lever, vil jeg ikke forlate deg.' Da reiste han seg og fulgte henne.
Men guttens mor sa: Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så reiste han seg og fulgte henne.
Barnets mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.» Da reiste han seg og fulgte med henne.
But the childes mother sayde: As truly as the LORDE lyueth, and as truly as yi soule lyueth, I wyll not leaue the. Then gat he vp, and wente after her.
And the mother of the childe sayde, As the Lorde liueth, and as thy soule liueth, I will not leaue thee. Therefore he arose, and followed her.
And the mother of the childe said: As the Lorde lyueth, and as thy soule lyueth, I wyll not leaue thee. And he arose, and folowed her.
And the mother of the child said, [As] the LORD liveth, and [as] thy soul liveth, I will not leave thee. And he arose, and followed her.
The mother of the child said, As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you. He arose, and followed her.
And the mother of the youth saith, `Jehovah liveth, and thy soul liveth -- if I leave thee;' and he riseth and goeth after her.
And the mother of the child said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And he arose, and followed her.
And the mother of the child said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And he arose, and followed her.
But the mother of the child said, As the Lord is living and as your soul is living, I will not go back without you. So he got up and went with her.
The mother of the child said, "As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you." He arose, and followed her.
The mother of the child said,“As certainly as the LORD lives and as you live, I will not leave you.” So Elisha got up and followed her back.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Gehazi skyndte seg foran dem og la staven på guttens ansikt; men det var verken stemme eller tegn på liv. Derfor vendte han tilbake for å møte ham og fortalte ham: 'Gutten har ikke våknet.'
32Da Elisja kom til huset, se, da var gutten død, lagt på hans seng.
4Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så kom de til Jeriko.
36Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på den sunemittiske kvinne!' Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: 'Ta opp din sønn.'
37Hun kom inn, falt for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
17Etter disse hendelsene, ble sønnen til kvinnen, husfruen, svært syk. Han ble så syk at det ikke fantes pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'
19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Og han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet der han bodde, og la ham på sin seng.
20Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'
21Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: 'Herre, min Gud, la barnets sjel vende tilbake til ham.'
22Og Herren hørte Elias rop. Barnets sjel vendte tilbake, og han levde.
23Elia tok barnet, bar det ned fra rommet i øverste etasje og ga ham tilbake til sin mor. Elia sa: 'Se, din sønn lever.'
24Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
12Han sa til sin tjener Gehazi: 'Kall denne sunemittiske kvinnen!' Da han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
13Han sa til Gehazi: 'Si til henne: Se, du har vært så omhyggelig for oss med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller til hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
14Så spurte han: 'Hva kan vi gjøre for henne?' Gehazi svarte: 'Hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel.'
15Han sa: 'Kall henne!' Da han hadde kalt henne, stod hun i døren.
16Han sa: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.' Hun sa: 'Nei, min herre, Guds mann, lyv ikke for din tjenerinne!'
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn ved den tid neste år, som Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.
19Han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til tjeneren: 'Bær ham til hans mor.'
20Han tok ham og bar ham til hans mor. Gutten satt på hennes fang til middagstid og døde.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren og gikk ut.
22Hun kalte til sin mann og sa: 'Send meg en av guttene og en av de unge eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'
23Han sa: 'Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
24Da salte hun eselet og sa til sin tjener: 'Skritt på og gå frem. Stans ikke for min skyld, utenom med mindre jeg sier fra.'
25Så dro hun av sted og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til sin tjener Gehazi: 'Se, der er sunemittkvinnen!'
26Løp nå og møt henne og spør henne: 'Står det bra til med deg? Står det bra til med din mann? Står det bra til med barnet?' Hun svarte: 'Ja, det står bra til.'
27Når hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om hans føtter. Gehazi gikk bort for å skyve henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
28Hun sa: 'Ba jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'
29Deretter sa Elisja til Gehazi: 'Bind opp dine klær og ta min stav i din hånd og gå. Om du møter noen, så hilse dem ikke, og om noen hilser på deg, svar ham ikke. Legg min stav på guttens ansikt.'
6Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de begge av sted.
2Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de ned til Betel.
11Hun sa: 'Minn kongen om Herren din Gud, at ingen hevner av blodet skal ødelegge mer, så de ikke utsletter min sønn.' Kongen sa: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønn skal falle til jorden.'
1Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde oppvekt, og sa: 'Stå opp og dra bort, du og ditt hus, og bo der hvor du kan bo. For Herren har kalt på hungersnøden, og den skal også komme over landet i sju år.'
2Kvinnen sto opp og gjorde etter Guds manns ord. Hun dro, hun og huset hennes, og bodde i filisternes land i sju år.
26Hanna sa: «Unnskyld meg, min herre. Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket opp den døde, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde oppreist, og klaget til kongen om sitt hus og om sin åker. Da sa Gehasi: 'Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja har oppreist.'
34Han gikk opp og la seg på gutten, la munnen på hans munn, øynene på hans øyne og hendene på hans hender. Da han bøyde seg over ham, ble guttens kropp varm.
20Han forlot oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor og ta farvel, så skal jeg følge deg.» Elia svarte ham: «Gå og kom tilbake, for hva har jeg gjort med deg?»
4Derfor sier Herren: Sengen du har lagt deg på, skal du ikke stå opp fra. Du skal dø.' Og Elia gikk bort.
1En av konenes til profetenes sønner ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
27Da svarte kongen og sa: «Gi henne den levende gutten, og drep ham ikke. Hun er hans mor.»
12'Stå nå opp og gå hjem. Så snart du setter foten din i byen, skal barnet dø.'
20Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjener, sov, og la ham i sine armer. Sin døde sønn la hun i mine armer.
20Mens hun lå for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn!» Men hun svarte ikke og tok det ikke til hjertet.
12Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
7Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen, betal din gjeld, og lev av det som er igjen, du og dine sønner.'
30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss – fordi hans liv er bundet opp i guttens liv,
12Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Se, jeg har samlet noen få vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.'