2 Kongebok 4:30

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Gutten mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.' Da stod han opp og fulgte henne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 2:2 : 2 Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de ned til Betel.
  • 2 Kong 2:4 : 4 Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så kom de til Jeriko.
  • 2 Mos 33:12-16 : 12 Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde for mine øyne.' 13 Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsatt finne nåde for dine øyne. Og se, dette folk er ditt folk.' 14 Herren svarte: 'Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.' 15 Da sa Moses til ham: 'Hvis ditt åsyn ikke går med, så la oss ikke dra opp herfra.' 16 For hvordan skal det kjennes at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir utmerket, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?'
  • Rut 1:16-18 : 16 Men Rut svarte: «Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. 17 Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre slik mot meg, ja gjøre enda mer, bare døden skal skille meg fra deg.» 18 Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne om det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    31Gehazi skyndte seg foran dem og la staven på guttens ansikt; men det var verken stemme eller tegn på liv. Derfor vendte han tilbake for å møte ham og fortalte ham: 'Gutten har ikke våknet.'

    32Da Elisja kom til huset, se, da var gutten død, lagt på hans seng.

  • 4Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så kom de til Jeriko.

  • 78%

    36Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på den sunemittiske kvinne!' Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: 'Ta opp din sønn.'

    37Hun kom inn, falt for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sin sønn og gikk ut.

  • 77%

    17Etter disse hendelsene, ble sønnen til kvinnen, husfruen, svært syk. Han ble så syk at det ikke fantes pust igjen i ham.

    18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'

    19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Og han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet der han bodde, og la ham på sin seng.

    20Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'

    21Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: 'Herre, min Gud, la barnets sjel vende tilbake til ham.'

    22Og Herren hørte Elias rop. Barnets sjel vendte tilbake, og han levde.

    23Elia tok barnet, bar det ned fra rommet i øverste etasje og ga ham tilbake til sin mor. Elia sa: 'Se, din sønn lever.'

    24Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'

  • 77%

    12Han sa til sin tjener Gehazi: 'Kall denne sunemittiske kvinnen!' Da han hadde kalt henne, stod hun foran ham.

    13Han sa til Gehazi: 'Si til henne: Se, du har vært så omhyggelig for oss med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller til hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'

    14Så spurte han: 'Hva kan vi gjøre for henne?' Gehazi svarte: 'Hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel.'

    15Han sa: 'Kall henne!' Da han hadde kalt henne, stod hun i døren.

    16Han sa: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.' Hun sa: 'Nei, min herre, Guds mann, lyv ikke for din tjenerinne!'

    17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn ved den tid neste år, som Elisja hadde sagt til henne.

    18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.

    19Han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til tjeneren: 'Bær ham til hans mor.'

    20Han tok ham og bar ham til hans mor. Gutten satt på hennes fang til middagstid og døde.

    21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren og gikk ut.

    22Hun kalte til sin mann og sa: 'Send meg en av guttene og en av de unge eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'

    23Han sa: 'Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'

    24Da salte hun eselet og sa til sin tjener: 'Skritt på og gå frem. Stans ikke for min skyld, utenom med mindre jeg sier fra.'

    25Så dro hun av sted og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til sin tjener Gehazi: 'Se, der er sunemittkvinnen!'

    26Løp nå og møt henne og spør henne: 'Står det bra til med deg? Står det bra til med din mann? Står det bra til med barnet?' Hun svarte: 'Ja, det står bra til.'

    27Når hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om hans føtter. Gehazi gikk bort for å skyve henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'

    28Hun sa: 'Ba jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'

    29Deretter sa Elisja til Gehazi: 'Bind opp dine klær og ta min stav i din hånd og gå. Om du møter noen, så hilse dem ikke, og om noen hilser på deg, svar ham ikke. Legg min stav på guttens ansikt.'

  • 6Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de begge av sted.

  • 2Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de ned til Betel.

  • 11Hun sa: 'Minn kongen om Herren din Gud, at ingen hevner av blodet skal ødelegge mer, så de ikke utsletter min sønn.' Kongen sa: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønn skal falle til jorden.'

  • 72%

    1Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde oppvekt, og sa: 'Stå opp og dra bort, du og ditt hus, og bo der hvor du kan bo. For Herren har kalt på hungersnøden, og den skal også komme over landet i sju år.'

    2Kvinnen sto opp og gjorde etter Guds manns ord. Hun dro, hun og huset hennes, og bodde i filisternes land i sju år.

  • 26Hanna sa: «Unnskyld meg, min herre. Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.

  • 5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket opp den døde, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde oppreist, og klaget til kongen om sitt hus og om sin åker. Da sa Gehasi: 'Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja har oppreist.'

  • 34Han gikk opp og la seg på gutten, la munnen på hans munn, øynene på hans øyne og hendene på hans hender. Da han bøyde seg over ham, ble guttens kropp varm.

  • 20Han forlot oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor og ta farvel, så skal jeg følge deg.» Elia svarte ham: «Gå og kom tilbake, for hva har jeg gjort med deg?»

  • 4Derfor sier Herren: Sengen du har lagt deg på, skal du ikke stå opp fra. Du skal dø.' Og Elia gikk bort.

  • 1En av konenes til profetenes sønner ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'

  • 27Da svarte kongen og sa: «Gi henne den levende gutten, og drep ham ikke. Hun er hans mor.»

  • 12'Stå nå opp og gå hjem. Så snart du setter foten din i byen, skal barnet dø.'

  • 20Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjener, sov, og la ham i sine armer. Sin døde sønn la hun i mine armer.

  • 20Mens hun lå for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn!» Men hun svarte ikke og tok det ikke til hjertet.

  • 12Så snart jeg drar fra deg, tar Herrens Ånd deg til et sted jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Akab dette, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.

  • 7Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen, betal din gjeld, og lev av det som er igjen, du og dine sønner.'

  • 30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss – fordi hans liv er bundet opp i guttens liv,

  • 12Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke en kake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Se, jeg har samlet noen få vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.'