2 Kongebok 9:35
Men da de skulle begrave henne, fant de ingenting annet enn hodeskallen, føttene og hendene.
Men da de skulle begrave henne, fant de ingenting annet enn hodeskallen, føttene og hendene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn skallen, føttene og håndflatene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og hendene hennes.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
De gikk for å begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
Da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og hendene hennes.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de bare skallen, føttene og hendene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
De dro for å begrave henne, men fant av henne ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
Men da de gikk for å gravlegge henne, fant de ikke annet enn skallen, føttene og hendene hennes.
But when they went out to bury her, they found nothing of her except the skull, the feet, and the palms of her hands.
Og der de gik hen at begrave hende, da fandt de Intet af hende uden Hovedpanden og Fødderne og det Flade af Hænderne.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og håndflatene hennes.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
De gikk for å begrave henne, men fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene hennes.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen, føttene og hendene.
Men da de gikk for å begrave henne, fant de bare hodeskallen, føttene og hendene.
Men da de gikk ut for å begrave henne, fant de ingenting annet enn hodet, føttene og hendene hennes.
Neuertheles whan they wente in to burye her, they founde nothinge of her, but the?kull and the fete, and the palmes of her handes.
And they went to burie her, but they foud no more of her, then the skull and the feete, and the palmes of her handes.
And so when they came to burie her, they founde no more of her then the skull, and the feete, and the palmes of her handes.
And they went to bury her: but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of [her] hands.
They went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they go to bury her, and have not found of her except the skull, and the feet, and the palms of the hands.
And they went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
And they went out to put her body into the earth, but nothing of her was to be seen, only the bones of her head, and her feet, and parts of her hands.
They went to bury her; but they found no more of her than the skull, and the feet, and the palms of her hands.
But when they went to bury her, they found nothing left but the skull, feet, and palms of the hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36De vendte tilbake og fortalte det til Jehu, som sa: «Dette er Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: ‘På Jisreels mark skal hundene spise Jesabels kjød.’»
37Jesabels lik skal ligge som gjødsel på Jisreels mark, så ingen kan si: ‘Dette er Jesabel.’
33Han sa: «Kast henne ned!» Så kastet de henne ned, og hennes blod sprutet på veggen og på hestene, og hestene trampet henne ned.
34Jehu gikk inn, spiste og drakk. Han sa: «Ta dere av denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.»
9Jeg skal gjøre Akabs hus lik Jeroboams, Nebats sønn, og Baesjas hus, Ahians sønn.
10Jesabel skal bli fortært av hunder på Jisreels mark, og ingen skal begrave henne.» Deretter åpnet lærlingen døren og flyktet.
23Om Jesabel har Herren også talt og sagt: 'Hundene skal ete Jesabel ved Jisre’els murer.'
24Den som tilhører Akab og dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen ete.
30Jehu kom til Jisreel, og Jesabel fikk høre om det. Hun malte øynene med sminke, pyntet håret og så ut av vinduet.
31Da Jehu kom inn i porten, ropte hun: «Er det i fred, Simri, som myrdet din herre?»
37Kongen er død.» Så dro de til Samaria og begravde kongen der.
16De grep henne, og hun ble ført til kongens palass gjennom hesteporten, og der ble hun drept.
14Så sendte de bud til Jesabel og sa: 'Nabot er steinet og død.'
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: 'Stå opp, ta Nabots vingård til eie, som han nektet å gi deg for penger, for han er ikke lenger i live, men død.'
16Da Akab hørte at Nabot var død, gikk han ned for å ta Nabots vingård fra Jisre’el til eie.
15Så grep de henne, og da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
1På den tiden, sier Herren, skal de hente opp knoklene av Judas konger, knoklene av hans fyrster, knoklene av prestene, knoklene av profetene og knoklene av Jerusalems innbyggere fra deres graver.
21En gang mens de begravde en mann, så de et bånd av banditter og kastet mannen i Elisjas grav. Da mannen rørte ved Elisjas ben, ble han levende og reiste seg på føttene.
29Profeten løftet opp liket av gudsmannen, la det på eselet og tok det med tilbake til byen for å sørge over ham og begrave ham.
30Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og ropte: 'Å, min bror!'
31Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sine sønner: 'Når jeg dør, gravlegg meg i samme grav som gudsmannen og legg mine ben ved siden av hans.
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: «Ta ham og kast ham på Nabots mark i Jisreel. For husk hvordan vi sammen red etter hans far Akab, og Herren uttalte denne dommen over ham:
26‘I går så jeg Nabots og hans sønners blod, sier Herren. Jeg vil ta hevn på deg på denne marken, sier Herren.’ Så kast ham der, ifølge Herrens ord.»
27Da Ahazja, Judas konge, så det, flyktet han mot Bet-Haggan. Jehu forfulgte ham og ropte: «Fell han også i vognen!» De såret han på Gurkletten nær Jibleam, og han flyktet til Megiddo hvor han døde.
28Hans tjenere førte liket til Jerusalem og begravde ham i hans grav sammen med fedrene hans i Davids by.
37Hun kom inn, falt for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
1Ahab fortalte Jesabel alt det som Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Jesabel sendte en budbringer til Elia og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør med ditt liv som med livet til en av dem innen denne tid i morgen.»
7Du skal slå ned på Akabs hus, din herre, og jeg vil hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere, som ble drept av Jesabel.
18Han sa: «La ham hvile i fred. Ingen skal forstyrre knoklene hans.» Så lot de knoklene hans og knoklene til profeten som kom fra Samaria, være i ro.
17Etter disse hendelsene, ble sønnen til kvinnen, husfruen, svært syk. Han ble så syk at det ikke fantes pust igjen i ham.
17Jeroboams hustru reiste seg og dro tilbake til Tirsa. Da hun trådte over dørtærskelen til huset, døde gutten.
18De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, slik Herren hadde sagt gjennom sin tjener profeten Ahiya.
11Så slo Jehu alle som var igjen av Akabs hus i Jisre'el, alle hans stormenn, slektninger og prester, slik at han ikke lot noen bli igjen.
9Han lette etter Akasja, og de fanget ham mens han gjemte seg i Samaria. De brakte ham til Jehu og drepte ham. Men de begravde ham, for de sa: 'Han er sønn av Josjafat, som søkte Herren med hele sitt hjerte.' Så det var ingen i Akasjas hus som kunne overta riket.
12'Stå nå opp og gå hjem. Så snart du setter foten din i byen, skal barnet dø.'
13Deretter tok de deres bein og gravla dem under en tamarisk i Jabesj, og de fastet i syv dager.
35Jehu sov med sine forfedre, og de begravde ham i Samaria. Hans sønn Joakas ble konge etter ham.
2Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi. Gå frem til ham, ta ham bort fra brødrene hans og før ham inn i et avsides rom.
27Når hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om hans føtter. Gehazi gikk bort for å skyve henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
8Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Nabots by.
10De avdekket hennes nakne kropp, tok hennes sønner og døtre, og henne selv drepte de med sverd. Hun ble en advarsel for kvinnene, og dommer ble avsagt om henne.
22Når Joram så Jehu, spurte han: «Kommer du med fred, Jehu?» Han svarte: «Hvordan kan det være fred så lenge Jesabel, din mor, driver med sine utuktige handlinger og trolldom?»
32Da Elisja kom til huset, se, da var gutten død, lagt på hans seng.
19Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du både myrdet og tatt i eie?' Og så skal du si til ham: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene også slikke opp ditt blod.'
19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Og han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet der han bodde, og la ham på sin seng.