2 Kongebok 23:18
Han sa: «La ham hvile i fred. Ingen skal forstyrre knoklene hans.» Så lot de knoklene hans og knoklene til profeten som kom fra Samaria, være i ro.
Han sa: «La ham hvile i fred. Ingen skal forstyrre knoklene hans.» Så lot de knoklene hans og knoklene til profeten som kom fra Samaria, være i ro.
Han sa: La ham være i fred; ingen må flytte knoklene hans. Så lot de knoklene hans være i fred, sammen med knoklene til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham være! Ingen må flytte knoklene hans. Så lot de hans knokler være, også profetens knokler, han som var kommet fra Samaria.
Han sa: La ham være; ingen må flytte på knoklene hans. Så lot de hans knokler være i fred, sammen med knoklene til den profeten som var kommet fra Samaria.
Han sa: 'La ham hvile i fred. Ingen må forstyrre knoklene hans.' Så lot de hans knokler ligge sammen med knoklene av profeten som kom fra Samaria.
Han sa: "La ham være. Ingen må flytte hans ben." Så lot de hans ben være i ro, sammen med benene til profeten som var kommet fra Samaria.
Og han sa, La ham være; la ingen røre ved hans ben. Så lot de hans ben være i fred, med benene til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham hvile, ingen skal forstyrre benene hans. Så lot de være å flytte hans ben, samt profetens ben som kom fra Samaria.
Han sa: "La ham være; ingen må forstyrre hans bein." Og de lot profetens bein gå fri, de som kom fra Samaria.
Og han sa: "La ham være, ingen skal røre hans bein." Så lot de hans bein være i fred sammen med profetens bein som var kommet fra Samaria.
Han sa: 'La ham være i fred, la ingen forstyrre hans bein.' Derfor lot de hans bein forbli urørte, sammen med beinene til profeten som var kommet ut av Samaria.
Og han sa: "La ham være, ingen skal røre hans bein." Så lot de hans bein være i fred sammen med profetens bein som var kommet fra Samaria.
Da sa han: «La ham være i fred, ingen må røre beina hans.» Så lot de beina hans være i fred, sammen med profetens bein som kom fra Samaria.
He said, 'Leave it alone; let no one disturb his bones.' So they spared his bones, along with the bones of the prophet who had come from Samaria.
Og han sagde: Lader ham hvile, Ingen flytte hans Been; og de reddede hans Been tilligemed Prophetens Been, som kom fra Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
Han sa: «La ham hvile; ingen må røre hans bein.» Så lot de hans bein være i fred, sammen med beinet til profeten som kom fra Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they left his bones alone, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
Og han sa: La ham være; ingen må flytte knoklene hans. Så lot de hans knokler være, sammen med knoklene til profeten som hadde kommet fra Samaria.
Han sa: "La ham være, ingen må røre hans bein." Så de lot hans bein være i fred, sammen med beina til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham være; la ingen flytte hans bein. Så de lot hans bein ligge urørt, sammen med profetens bein som kom fra Samaria.
Da sa han: La det stå; ingen må flytte hans ben. Så lot de hans ben være sammen med profeten fra Samarias ben.
And he sayde: Let him lye, no man touche his bones. Thus were his bones delyuered with the bones of the prophet that came from Samaria.
Then sayde he, Let him alone: let none remooue his bones. So his bones were saued with the bones of the Prophet that came from Samaria.
And he saide, let him be: see that no man moue his bones. And so his bones were saued, with the bones of a prophete that came out of Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
He said, Let him be; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
And he saith, `Let him alone, let no man touch his bones;' and they let his bones escape, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
And he said, Let him be; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
And he said, Let him be; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
So he said, Let him be; let not his bones be moved. So they let his bones be with the bones of the prophet who came from Samaria.
He said, "Let him be! Let no man move his bones." So they let his bones alone, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
The king said,“Leave it alone! No one must touch his bones.” So they left his bones undisturbed, as well as the bones of the Israelite prophet buried beside him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpene og fylte deres steder med menneskebein.
15Og ved Betels alter og høyden, som Jeroboam, Nebats sønn, hadde bygd og som hadde fått Israel til å synde – også dette alteret og høyden rev Josjia ned. Han brente høyden og knuste den til støv, og han brente også Asjera-stolpen.
16Josjia vendte seg om og så gravene som var der på fjellet. Han sendte og hentet beina ut av gravene og brente dem på alteret og vanhelliget det, i samsvar med Herrens ord som Guds mann hadde kunngjort, da han kunngjorde disse ordene.
17Han spurte: «Hva er dette gravminnet jeg ser?» Byens menn sa til ham: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du nå har gjort mot Betels alter.»
29Profeten løftet opp liket av gudsmannen, la det på eselet og tok det med tilbake til byen for å sørge over ham og begrave ham.
30Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og ropte: 'Å, min bror!'
31Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sine sønner: 'Når jeg dør, gravlegg meg i samme grav som gudsmannen og legg mine ben ved siden av hans.
32For det ord som han ropte ut på Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle offerhaugene i Samarias byer, skal gå i oppfyllelse.'
1På den tiden, sier Herren, skal de hente opp knoklene av Judas konger, knoklene av hans fyrster, knoklene av prestene, knoklene av profetene og knoklene av Jerusalems innbyggere fra deres graver.
2Og de skal spre dem ut for solen, månen og himmelens hele hær, som de har elsket, dyrket, fulgt, søkt etter og tilbedt. De skal ikke bli samlet eller begravet, men skal bli liggende som gjødsel på jordens overflate.
19Josjia fjernet også alle de helligdommene i Samarias byer, som Israels konger hadde bygd for å gjøre Herren rasende. Han gjorde med dem som han hadde gjort i Betel.
20Han slaktet prestene ved høydene som var der, på altrene, og brente menneskebein på dem. Deretter dro han tilbake til Jerusalem.
21En gang mens de begravde en mann, så de et bånd av banditter og kastet mannen i Elisjas grav. Da mannen rørte ved Elisjas ben, ble han levende og reiste seg på føttene.
18Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda: Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, min bror! eller: Ve, søster! Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, herre! eller: Ve, kongens herlighet!
19Han skal bli begravet som en esel, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
37Kongen er død.» Så dro de til Samaria og begravde kongen der.
10Og når en slektning, en som brenner de døde, tar dem ut for å føre bein ut av huset, skal han si til den som er inne i huset: Er det noen flere hos deg? Og han svarer Nei, da skal han si: Vær stille! For vi må ikke nevne Herrens navn.
24Hans tjenere tok ham ut av vognen og satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem; og han døde og ble begravd i sine fedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
15Når de som går gjennom landet, ser et menneskebein, skal de reise et merke ved det, inntil graverne har begravet det i Hamon-Gog dalen.
13Han brakte Sauls og Jonatans ben opp derfra, og samlet også benene etter de som var hengt opp.
35Men da de skulle begrave henne, fant de ingenting annet enn hodeskallen, føttene og hendene.
19Moses tok Josefs bein med seg, for Josef hadde fått Israels barn til å love det og sagt: «Gud skal visselig se til dere, og dere skal føre mine bein opp herfra sammen med dere.»
5Han brente også benene til prestene på sine altere og renset Juda og Jerusalem.
30Tjenestemennene hans førte ham døende fra Megiddo og tok ham til Jerusalem. Der ble han begravet i hans grav. Folket av landet tok Joakas, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.
28Resten av Josjias historie og alt han gjorde, er skrevet i Judas kongers krønikebok.
2Han ropte ut mot alteret på Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal fødes i Davids hus, Josjia skal han hete, og på deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskeknokler skal brennes på deg.'
3Samme dag ga han et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal spres ut.'
21Og han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har overholdt det budet Herren din Gud ga deg,
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg at du ikke skulle spise brød eller drikke vann, skal ditt lik ikke komme til å hvile i dine fedres grav.'
42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen slippe unna som jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv bøte for hans liv, og ditt folk for hans folk.»
16De begravde ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel og overfor Gud og hans hus.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
18De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, slik Herren hadde sagt gjennom sin tjener profeten Ahiya.
5Jeg vil legge Israels barns døde kropper foran deres avguder og spre deres bein rundt alterne.
13Deretter tok de deres bein og gravla dem under en tamarisk i Jabesj, og de fastet i syv dager.
6"Hør oss, min herre. Du er en Guds fyrste blant oss. I en av våre beste gravplasser kan du begrave din avdøde. Ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted for å begrave din avdøde."
20Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se den ulykken jeg vil føre over dette stedet.'" Så vendte de tilbake til kongen med svar.
32Når han føres til graven, og et vakthold plasseres ved hans haug, over hans tumb.
31Han sa: "Måtte Gud straffe meg, om Elisas, sønn av Safats hode blir sittende på ham i dag."
6Og han begravde ham i dalen i Moabs land, rett overfor Bet-Peor, men ingen kjenner hans grav til denne dag.
13Joasj sov med sine fedre, og Jeroboam satt på hans trone. Joasj ble begravet i Samaria med Israels konger.
26Amon ble gravlagt i sin grav i Uzzas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.
21Men han sendte budbringere til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot huset som jeg kjemper mot. Gud har befalt meg å skynde meg. Avstå fra å blande deg med Gud som er med meg, så han ikke ødelegger deg.»
28De brakte ham tilbake på hester og gravla ham med sine fedre i Juda by.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,
25Josef fikk Israels barn til å sverge og sa: 'Gud vil visselig komme dere i hu, og dere skal føre mine ben opp herfra.'