2 Kongebok 23:18

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Han sa: «La ham hvile i fred. Ingen skal forstyrre knoklene hans.» Så lot de knoklene hans og knoklene til profeten som kom fra Samaria, være i ro.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 13:31 : 31 Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sine sønner: 'Når jeg dør, gravlegg meg i samme grav som gudsmannen og legg mine ben ved siden av hans.
  • 1 Kong 13:1-9 : 1 Da kom en gudsmann fra Juda til Betel på Herrens ord, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse. 2 Han ropte ut mot alteret på Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal fødes i Davids hus, Josjia skal han hete, og på deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskeknokler skal brennes på deg.' 3 Samme dag ga han et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal spres ut.' 4 Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake. 5 Alteret revnet og asken spredte seg fra alteret, i samsvar med tegnet som gudsmannen hadde gitt på Herrens ord. 6 Kongen sa da til gudsmannen: 'Be til Herren din Gud for meg og bruk din forbønn, så jeg kan få hånden min tilbake.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før. 7 Kongen sa til gudsmannen: 'Kom hjem med meg og få deg mat, så vil jeg gi deg en gave.' 8 Men gudsmannen svarte kongen: 'Om du så ga meg halvparten av palasset ditt, ville jeg ikke bli med deg, verken spise brød eller drikke vann på dette stedet, 9 for det har Herren befalt meg gjennom sitt ord. Han sa: 'Du skal hverken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.' 10 Så tok han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel. 11 En gammel profet bodde i Betel. Hans sønner kom og fortalte ham alt gudsmannen hadde gjort i Betel den dagen, og ordene han hadde talt til kongen. De fortalte alt dette til faren. 12 Deretter spurte faren dem hvilken vei gudsmannen hadde tatt. Hans sønner viste ham veien gudsmannen fra Juda hadde tatt. 13 Han sa da til sine sønner: 'Sal eselet for meg.' De salte eselet, og han satte seg opp. 14 Han red av gårde etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Han spurte ham: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' 15 Da sa han til ham: 'Kom hjem med meg og få deg noe å spise.' 16 Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå hjem til deg. Jeg kan heller ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet, 17 for et ord kom til meg gjennom Herrens ord: 'Du skal hverken spise brød eller drikke vann der. Du skal ikke vende tilbake den veien du kom.' 18 Den gamle profeten svarte: 'Jeg er også en profet som deg, og en engel kom til meg med et budskap fra Herren og sa: 'Ta ham med deg tilbake til ditt hjem, så han kan spise brød og drikke vann.' Men dette var en løgn. 19 Så gikk han tilbake med ham og spiste brød og drakk vann i hans hus. 20 Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake. 21 Og han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har overholdt det budet Herren din Gud ga deg, 22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg at du ikke skulle spise brød eller drikke vann, skal ditt lik ikke komme til å hvile i dine fedres grav.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    14Han knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpene og fylte deres steder med menneskebein.

    15Og ved Betels alter og høyden, som Jeroboam, Nebats sønn, hadde bygd og som hadde fått Israel til å synde – også dette alteret og høyden rev Josjia ned. Han brente høyden og knuste den til støv, og han brente også Asjera-stolpen.

    16Josjia vendte seg om og så gravene som var der på fjellet. Han sendte og hentet beina ut av gravene og brente dem på alteret og vanhelliget det, i samsvar med Herrens ord som Guds mann hadde kunngjort, da han kunngjorde disse ordene.

    17Han spurte: «Hva er dette gravminnet jeg ser?» Byens menn sa til ham: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du nå har gjort mot Betels alter.»

  • 77%

    29Profeten løftet opp liket av gudsmannen, la det på eselet og tok det med tilbake til byen for å sørge over ham og begrave ham.

    30Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og ropte: 'Å, min bror!'

    31Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sine sønner: 'Når jeg dør, gravlegg meg i samme grav som gudsmannen og legg mine ben ved siden av hans.

    32For det ord som han ropte ut på Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle offerhaugene i Samarias byer, skal gå i oppfyllelse.'

  • Jer 8:1-2
    2 vers
    74%

    1På den tiden, sier Herren, skal de hente opp knoklene av Judas konger, knoklene av hans fyrster, knoklene av prestene, knoklene av profetene og knoklene av Jerusalems innbyggere fra deres graver.

    2Og de skal spre dem ut for solen, månen og himmelens hele hær, som de har elsket, dyrket, fulgt, søkt etter og tilbedt. De skal ikke bli samlet eller begravet, men skal bli liggende som gjødsel på jordens overflate.

  • 71%

    19Josjia fjernet også alle de helligdommene i Samarias byer, som Israels konger hadde bygd for å gjøre Herren rasende. Han gjorde med dem som han hadde gjort i Betel.

    20Han slaktet prestene ved høydene som var der, på altrene, og brente menneskebein på dem. Deretter dro han tilbake til Jerusalem.

  • 21En gang mens de begravde en mann, så de et bånd av banditter og kastet mannen i Elisjas grav. Da mannen rørte ved Elisjas ben, ble han levende og reiste seg på føttene.

  • 70%

    18Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josia, kongen av Juda: Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, min bror! eller: Ve, søster! Ingen skal sørge over ham, rope: Ve, herre! eller: Ve, kongens herlighet!

    19Han skal bli begravet som en esel, dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.

  • 37Kongen er død.» Så dro de til Samaria og begravde kongen der.

  • 10Og når en slektning, en som brenner de døde, tar dem ut for å føre bein ut av huset, skal han si til den som er inne i huset: Er det noen flere hos deg? Og han svarer Nei, da skal han si: Vær stille! For vi må ikke nevne Herrens navn.

  • 24Hans tjenere tok ham ut av vognen og satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem; og han døde og ble begravd i sine fedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.

  • 15Når de som går gjennom landet, ser et menneskebein, skal de reise et merke ved det, inntil graverne har begravet det i Hamon-Gog dalen.

  • 13Han brakte Sauls og Jonatans ben opp derfra, og samlet også benene etter de som var hengt opp.

  • 35Men da de skulle begrave henne, fant de ingenting annet enn hodeskallen, føttene og hendene.

  • 19Moses tok Josefs bein med seg, for Josef hadde fått Israels barn til å love det og sagt: «Gud skal visselig se til dere, og dere skal føre mine bein opp herfra sammen med dere.»

  • 5Han brente også benene til prestene på sine altere og renset Juda og Jerusalem.

  • 30Tjenestemennene hans førte ham døende fra Megiddo og tok ham til Jerusalem. Der ble han begravet i hans grav. Folket av landet tok Joakas, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.

  • 28Resten av Josjias historie og alt han gjorde, er skrevet i Judas kongers krønikebok.

  • 67%

    2Han ropte ut mot alteret på Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal fødes i Davids hus, Josjia skal han hete, og på deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som brenner røkelse på deg, og menneskeknokler skal brennes på deg.'

    3Samme dag ga han et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal spres ut.'

  • 67%

    21Og han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har overholdt det budet Herren din Gud ga deg,

    22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg at du ikke skulle spise brød eller drikke vann, skal ditt lik ikke komme til å hvile i dine fedres grav.'

  • 42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen slippe unna som jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv bøte for hans liv, og ditt folk for hans folk.»

  • 16De begravde ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel og overfor Gud og hans hus.

  • 18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:

  • 18De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, slik Herren hadde sagt gjennom sin tjener profeten Ahiya.

  • 5Jeg vil legge Israels barns døde kropper foran deres avguder og spre deres bein rundt alterne.

  • 13Deretter tok de deres bein og gravla dem under en tamarisk i Jabesj, og de fastet i syv dager.

  • 6"Hør oss, min herre. Du er en Guds fyrste blant oss. I en av våre beste gravplasser kan du begrave din avdøde. Ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted for å begrave din avdøde."

  • 20Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se den ulykken jeg vil føre over dette stedet.'" Så vendte de tilbake til kongen med svar.

  • 32Når han føres til graven, og et vakthold plasseres ved hans haug, over hans tumb.

  • 31Han sa: "Måtte Gud straffe meg, om Elisas, sønn av Safats hode blir sittende på ham i dag."

  • 6Og han begravde ham i dalen i Moabs land, rett overfor Bet-Peor, men ingen kjenner hans grav til denne dag.

  • 13Joasj sov med sine fedre, og Jeroboam satt på hans trone. Joasj ble begravet i Samaria med Israels konger.

  • 26Amon ble gravlagt i sin grav i Uzzas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.

  • 21Men han sendte budbringere til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot huset som jeg kjemper mot. Gud har befalt meg å skynde meg. Avstå fra å blande deg med Gud som er med meg, så han ikke ødelegger deg.»

  • 28De brakte ham tilbake på hester og gravla ham med sine fedre i Juda by.

  • 26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,

  • 25Josef fikk Israels barn til å sverge og sa: 'Gud vil visselig komme dere i hu, og dere skal føre mine ben opp herfra.'