2 Samuelsbok 17:19
Kvinnen tok og bredte et teppe over brønnens åpning og spredte malt korn over, og ingen visste noe om dette.
Kvinnen tok og bredte et teppe over brønnens åpning og spredte malt korn over, og ingen visste noe om dette.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnhullet, og hun strødde malt korn oppå; slik ble saken ikke oppdaget.
Kvinnen tok og bredte et dekke over brønnen og strødde knust korn oppå, så ingen merket noe.
Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde knust korn over det, så ingen merket noe.
Hans kone tok et deksel og skjulte brønnen med det, og strødde korn over det. Ingen oppdaget noe.
Kvinnen tok og bredde et belegg over brønnens munn og strødde korn over det, så det ikke ble lagt merke til.
Og kvinnen tok og bredde et dekke over brønnens åpning, og strødde malt korn over; og saken ble ikke kjent.
Kvinnen tok et dekke og la over brønnhullet og strødde korn over, slik at ingen la merke til det.
Kvinnen tok et teppe og bredde det over brønnen og strødde grovt korn oppå, og ingenting ble kjent.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
Kvinnen tok et teppe og dekket munningen til brønnen, og strødde ut malt korn over den, slik at ingenting ble avslørt.
Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
Kvinnen tok et dekke og bredte det over brønnen og strødde malt korn oppå, så ingen skulle merke noe.
The man's wife took a covering, spread it over the opening of the well, and scattered grain on top of it so that nothing was noticeable.
Og Qvinden tog og bredte et Klæde over Hullet af Brønden og strøede Gryn derpaa, og Sagen blev ikke vitterlig.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn thereon; and the thing was not known.
Kvinnen tok og bredde et teppe over brønnens åpning, og strødde knust korn på det; og ingen visste om det.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn on it; and the thing was not known.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn thereon; and the thing was not known.
Kvinnen tok et dekke og bredde det over brønnen, og strødde knust hvete over det; og ingen skjønte noe.
Kvinnen tok og bredte et teppe over åpningen på brønnen, strødde korn over det, og det ble ikke oppdaget.
Kvinnen tok og spredte et dekke over brønnens munning og strødde knust korn derpå; og ingenting ble oppdaget.
Og en kvinne la et teppe over hullet, og strødde knust korn over det, så ingen visste noe.
And the woman toke and spred a couerynge ouer the welles mouth, & strowed firmentye corne theron, that it was not perceaued.
And the wife tooke and spred a couering ouer the welles mouth, and spred ground corne thereon, that the thing should not be knowen.
And the wyfe toke and spread a couerlet ouer the welles mouth, & spread ground corne theron: and the thing was not spied.
And the woman took and spread a covering over the well's mouth, and spread ground corn thereon; and the thing was not known.
The woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
and the woman taketh and spreadeth the covering over the face of the well, and spreadeth on it the ground corn, and the thing hath not been known.
And the woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
And the woman took and spread the covering over the well's mouth, and strewed bruised grain thereon; and nothing was known.
And a woman put a cover over the hole, and put crushed grain on top of it, and no one had any knowledge of it.
The woman took and spread the covering over the well's mouth, and spread out bruised grain on it; and nothing was known.
His wife then took the covering and spread it over the top of the well and scattered some grain over it. No one was aware of what she had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Jonatan og Ahima'as sto ved Rogels kilde. En tjenestepike gikk og fortalte det til dem, og de dro av sted og varslet kong David, for de våget ikke å bli sett å gå inn i byen.
18Men en gutt så dem og fortalte det til Absalom. Begge dro hastig av sted, og ankom et hus i Bahurim, hvor det var en brønn i gården, og de gikk ned i den.
20Absaloms tjenere kom til huset og sa til kvinnen: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' Hun svarte dem: 'De har krysset vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
21Etter at de hadde gått, kom de opp av brønnen og gikk og varslet kong David. De sa til David: 'Stå opp og kjapp deg over vannet, for slik og slik har Ahitofel rådet mot dere.'
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
5Og da byporten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen!»
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem blant linhalm som lå der i stabler.
7Mennene løp etter dem på veien til Jordanelvene, og byporten ble stengt så snart de var dratt ut.
8Før de la seg for natten, kom hun opp til dem på taket.
9Nå, han har nok skjult seg i en av gravene eller på et annet sted. Hvis noen av dem blir drept først, vil den som hører det si: 'Det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før noen kunne kjenne igjen hverandre. Han sa: 'Det må ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.'
15Så sa han: 'Gi meg sjalet du har på deg og hold det fram.' Hun holdt det fram, og han målte seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste et stort steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
18Mens Absalom levde, hadde han reist en stein over seg selv i Kongens Dal, for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å bære mitt navn i minne.' Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den ble kjent som 'Absaloms hånd' den dag i dag.
14Mennene sa til henne: «Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg barmhjertighet og troskap for å bevare livet ditt, dersom du ikke røper det vi planlegger.»
15Deretter firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd inn i bymuren. Hun bodde i selve muren.
16Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, slik at de som forfølger dere ikke finner dere. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere dra videre.»
2Han så en brønn på marken, og der var det tre flokker med sauer som lå ved den. For fra denne brønnen fikk flokkene vann, men steinen over brønnens åpning var stor.
3Når alle flokkene var samlet der, rullet de steinen vekk fra brønnens åpning og vannet sauene. Deretter la de steinen tilbake på plass.
18Kongen sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul intet for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
29Kongen spurte: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så et stort oppstyr da Joab sendte kongens tjener av sted, men jeg vet ikke hva det dreide seg om.'
16Ungjenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
65Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen som går på marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
2Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: 'Vær så snill, lat som du er i sorg, tar på deg sørgeklær og salver deg ikke med olje. Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.'
3Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham.' Og Joab la ordene i hennes munn.
18Jael gikk ut og møtte Sisera, og sa til ham: «Kom inn, min herre, kom inn til meg; frykt ikke!» Så gikk han inn til henne i teltet, og hun dekket ham med et teppe.
19Han sa til henne: «Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.» Så åpnet hun en skinnsekk med melk, ga ham å drikke og dekket ham til.
20Han sa til henne: «Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: ‘Er det noen her?’ så si nei.»
19Hun reiste seg og gikk bort igjen. Hun tok av seg sløret og tok på seg enkeklærne sine.
7Da Boas hadde spist og drukket, ble hjertet hans godt. Han gikk og la seg ved enden av kornhaugen. Rut kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for hele Israels øyne.
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.
20Hun skyndte seg og tømte krukken i vanntrauet og løp tilbake til brønnen for å dra opp mer vann og dro opp for alle kamelene hans.
26Joab dro ut fra David og sendte bud etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen ved Sira, uten at David visste det.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan, han og hele Israels menn med ham.
16Hun la klærne hans ved siden av seg til hans herre kom hjem.
3Vask deg derfor, salv deg, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men ikke gi deg til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
4Når han legger seg for å sove, merk deg stedet der han ligger. Gå så dit, løft opp teppet ved føttene hans og legg deg ned. Han vil da fortelle deg hva du skal gjøre.
20Hennes bror Absalom sa til henne: "Har din bror Amnon vært med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ta dette ikke til hjertet." Tamar bodde ensom i sin bror Absaloms hus.
15Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, hadde filisterne tilstoppet og fylt med jord.
39Gutten forstod ingenting; bare Jonathan og David visste om saken.
16Den som prøver å holde henne i sjakk, prøver å fange vinden og griper oljen med høyre hånd.
15Da Juda så henne, trodde han at hun var en prostituert fordi hun hadde dekket til sitt ansikt.
34Men Absalom flyktet. I mellomtiden løftet vaktmannen blikket og så, og se, mange mennesker kom oppover bakken på veien fra Horonaim.
30Absalom sa til sine tjenere: 'Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den.' Absaloms tjenere satte ild på åkeren.
11To hundre menn fra Jerusalem, som var inviterte, gikk med Absalom i god tro uten å vite noe.
13Hvis han trekker seg tilbake til en by, vil hele Israel ta med seg tau til den byen, og vi vil dra den til bekken inntil det ikke finnes en stein igjen.'
8Han fjernet Judas dekningsbeskyttelse. På den dagen så dere mot våpenhuset i Skogenes hus.
21Hun svarte: «La det bli som dere sier.» Så lot hun dem dra, og hun bandt den røde snoren i vinduet.
4Jorden er sprukken på grunn av mangel på regn. Bøndene er skamfulle og dekker til ansiktene sine.