Amos 1:2
Han sa: Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem løfter han stemmen. Hyrdenes gressmarker sørger, og toppen av Karmel tørker ut.
Han sa: Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem løfter han stemmen. Hyrdenes gressmarker sørger, og toppen av Karmel tørker ut.
Han sa: Herren brøler fra Sion, han lar sin røst lyde fra Jerusalem. Hyrdenes beitemarker skal sørge, og Karmels topp skal visne.
Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel tørker.
Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst høres. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
Han sa: Herren brøler fra Sion, han løfter sin røst fra Jerusalem; beitemarkene sørger, og toppen av Karmel tørker.
Han sa: Herren vil brøle fra Sion, og løfte sin røst fra Jerusalem. Beitemarkene for hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Og han sa: Herren vil påberope seg fra Sion, og la sin stemme høres fra Jerusalem; og innbyggerne i beitemarkene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem. Beitemarkene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal bli tørr.
Han sa: Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: «Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høres fra Jerusalem; hyrdenes boliger skal sørge, og toppen av Carmel skal visne.»
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Og han sa: «Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Beitemarkslederne sørger, og toppen av Karmel visner.»
He said: 'The LORD roars from Zion, and from Jerusalem He raises His voice; the pastures of the shepherds mourn, and the summit of Carmel withers.'
Og han sagde: Herren skal brøle af Zion og udgive sin Røst af Jerusalem, og Hyrdernes Græsgange skulle sørge, og Carmels Top blive tør.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
Og han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem; beitemarkene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter His voice from Jerusalem, and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
Han sa: "Herren skal brøle fra Sion, og heve sin røst fra Jerusalem; beitelandene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne."
Han sa: Herren roper fra Sion, og fra Jerusalem lar Han sin røst lyde. Beitemarkene sørger, og Karmels topp visner.
Han sa: Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem; gjeternes beitemarker skal sørge, og toppen av Karmel skal vansmekte.
Han sa: Herren roper som en løve fra Sion, hans stemme lyder fra Jerusalem; fårehyrdenes marker blir tørre, og toppen av Karmel visner.
And he sayde: The LORDE shal roare out off Sion, & shewe his voyce fro Ierusale: so that ye pastures of the shepherdes shal be in a miserable case, & ye toppe of Charmel dryed vp.
And he saide, The Lord shall roare from Zion, and vtter his voyce from Ierusalem, and the dwelling places of the shepheards shal perish, and the top of Carmel shall wither,
And he sayde, The Lord shal roare out of Sion, and vtter his voyce from Hierusalem: and the dwelling places of the sheepheardes shall mourne, & the top of Charmel shall wyther.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
He said: "Yahweh will roar from Zion, And utter his voice from Jerusalem; And the pastures of the shepherds will mourn, And the top of Carmel will wither."
and he saith: Jehovah from Zion doth roar, And from Jerusalem giveth forth His voice, And mourned have pastures of the shepherds, And withered hath the top of Carmel!
And he said, Jehovah will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, Jehovah will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, The Lord will give a lion's cry from Zion, his voice will be sounding from Jerusalem; and the fields of the keepers of sheep will become dry, and the top of Carmel will be wasted away.
He said: "Yahweh will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds will mourn, and the top of Carmel will wither."
God Will Judge the Surrounding Nations Amos said:“The LORD comes roaring out of Zion; from Jerusalem he comes bellowing! The shepherds’ pastures wilt; the summit of Carmel withers.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er ordene Amos, en av sauegjeterne fra Tekoa, mottok i synene han hadde om Israel, i de dager da Ussia var konge i Juda og Jeroboam, sønn av Joas, var konge i Israel—to år før jordskjelvet.
16Herren skal brøle fra Sion og løfte sin røst fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve, men Herren vil være et tilfluktssted for sitt folk og en festning for Israels barn.
2Klag, du sypress, for sedertreet har falt; de mektige trærne er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den tette skogen er felt.
3Lyt til hyrdenes rop, for deres herlighet er ødelagt! Hør løvenes brøl, for Jordanens prakt er lagt øde.
30Profeter derfor alle disse ordene til dem og si til dem: Herren skal brøle fra det høye, heve sin røst fra sin hellige bolig. Han skal brøle mektig mot sitt land. Han skal rope høyt som de som tråkker vinpressen, mot alle som bor på jorden.
9Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og visner. Saron har blitt som en ørken; Basan og Karmel rister av løvet.
15Men Herren tok meg fra saueflokken og sa til meg: Gå og profeter mot mitt folk Israel."
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en haug med ruiner, et bosted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg gjøre til en ødemark uten innbyggere.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være sørgesang, og på alle gatene skal de si: 'Ve, ve!' De kaller bonden til klage, og de sørger over dem som kan sørgesang.
4For slik har Herren sagt til meg: Slik en løve eller en ungløve brøler over sitt bytte, og en mengde hyrder samles mot den, men den blir ikke redd av deres rop og lar seg ikke skremme av deres larm, slik skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å kjempe på Sions berg og dens høyde.
8En løve har brølt, hvem vil ikke frykte? Herren Gud har talt, hvem kan annet enn å profetere?
9Kunngjør det på festningsborgene i Asjdod og på festningsborgene i Egyptens land og si: 'Samle dere på Samarias fjell og se de mange opprørene i byen og voldsgjerningene blant dens folk.'
10På den dagen skal det lyde et rop fra Fiskeporten og klage fra den andre bydelen og et stort brak fra haugene, sier Herren.
1Blås i hornet på Sion, og rop høyt på mitt hellige fjell! La alle innbyggere i landet skjelve, for Herrens dag kommer, den er nær.
9Isaks offerhauger skal legges øde, Israels helligdommer skal knuses, og jeg vil reise meg med sverd mot Jeroboams hus."
10Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge: "Amos har konspirert mot deg midt i Israel. Landet kan ikke bære alle hans ord."
11For Amos sier: "Jeroboam skal dø ved sverdet, og Israel skal bortføres fra sitt land."
1Dette er det syn som Jesaja, sønn av Amos, hadde om Juda og Jerusalem.
2Og Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Enden har kommet for mitt folk Israel. Jeg skal ikke lenger tilgi dem.
3På den dagen skal tempelsangene bli til klagesanger, sier Herren Gud. Mange lik skal ligge rundt omkring. Stillhet skal råde.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelhøyden skal bli en skogkledd høyde.
18Hvordan sukkene fra dyrene høres! Kyrne streifer vill, for de har ingen beitemarker; selv småfedrene må lide.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært de åpne beitemarkene, og flammer svidde alle trærne på marken.
36Hør ropet fra hyrdene, hylene fra de mektige i flokken, for Herren ødelegger deres beitemarker.
37Fredelige enger blir ødelagte på grunn av Herrens brennende vrede.
18Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud, hans navn, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, skal han komme.
7For vingården til Herren, Allhærs Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede plantning. Han forventet rettferdighet, men se, det kom blodutgytelse, og rettskaffenhet, men se, det kom rop om nød.
3Så sier Herren: For tre overtredelser av Damaskus, ja for fire, vil jeg ikke holde det tilbake. For de har tresket Gilead med slepejern av jern.
15Å, denne dagen! For Herrens dag er nær, og som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
2Hør, alle folk! Lytt, jord og alle dens fylde! La Herren Gud være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.
3For se, Herren kommer ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene spaltes som voks for ilden, som vann utøst ned en bakke.
4Han truer havet og tørker det ut, og alle elver gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner bort.
8For dette vil jeg sørge og klage, gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og sørge som strutsens unger.
10Å, mitt treskede korn og sønn av min treskeplass, det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
31Derfor vil jeg klage over Moab og rope over hele Moab, mine klager skal være for mennene i Kir-Heres.
14Jeg vil sette ild på muren rundt Rabba, og den skal fortære hennes palasser under krigsrop på stridens dag, under stormen på uværsdagen.
6For det skal komme en dag da voktere skal rope på Efraims fjell: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.
2Jeg vil sende ild over Moab, og den skal fortære palassene i Keriot. Moab skal omkomme i opprør, med krigsrop og lyden av horn.
13Løven rev til seg nok for sine unger, kvalte for sine hunner, fylte sine huler med rov og sine hi med tyvegods.
1Ve dere som lever trygt i Sion og stoler på Samarias fjell, dere fremstående som får den første plass blant folkeslagene, som Israels hus kommer til.
14Nær er Herrens store dag. Den er nær og haster meget. Lyden av Herrens dag er bitter, der skriker krigeren.
15«For se, jeg kaller på alle slektene i rikene nordover,» sier Herren. «De skal komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt og mot alle byene i Juda.»
14Vokt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som isolert bor i skogen midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i de gamle dager.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånsord, deres hån mot mitt folk og deres trusler mot deres land.
30Den dagen skal de brøle mot dem som lyden av havet. Hvis noen ser mot jorden, vil de se trangelse og mørke, og selv lyset vil bli mørkt på grunn av tunge skyer.
8Kle dere i sekk, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss. Sela.
12Så sier Herren, hærskarenes Gud: På dette stedet som nå er øde, uten mennesker og dyr, og i alle byene omkring, skal det igjen være beitemarker for hyrder som lar sine flokker hvile.
12På den tiden vil jeg søke gjennom Jerusalem med lamper og straffe de menn som sitter fast i sin sløve tillit, de som sier i sitt hjerte: Herren gjør verken godt eller ondt.