Forkynneren 3:1

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Alt har sin tid, og en tid for hver hensikt under himmelen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 3:17 : 17 Jeg tenkte i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den onde, for det er en tid for hver hensikt og for hvert arbeid.
  • Fork 8:5-6 : 5 Den som holder budet skal ikke kjenne noe ondt, og en klok manns hjerte kjenner tid og dom. 6 For det er en tid og dom for alle ting, for menneskets ulykke er stor over ham.
  • 2 Kong 5:26 : 26 Men Elisja sa til ham: 'Var ikke min ånd med deg da mannen vendte tilbake fra sin vogn for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, saueflokker og storfe, tjenere og tjenestepiker?
  • Fork 2:3 : 3 Jeg gransket mitt hjerte for å trekke min kropp etter vin mens mitt hjerte fortsatt ble veiledet av visdom, og for å gripe dårskap inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen i alle deres levedager.
  • 2 Krøn 33:12 : 12 Da han var i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket seg mye for sine fedres Gud.
  • Ordsp 15:23 : 23 En mann gleder seg over sitt munns svar, og et ord i rette tid – hvor godt det er!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    2En tid til å bli født, og en tid til å dø. En tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet.

    3En tid til å drepe, og en tid til å lege. En tid til å rive ned, og en tid til å bygge.

    4En tid til å gråte, og en tid til å le. En tid til å sørge, og en tid til å danse.

    5En tid til å kaste steiner, og en tid til å samle steiner. En tid til å omfavne, og en tid til å avstå fra å omfavne.

    6En tid til å lete, og en tid til å miste. En tid til å bevare, og en tid til å kaste.

    7En tid til å rive i stykker, og en tid til å sy sammen. En tid til å tie, og en tid til å tale.

    8En tid til å elske, og en tid til å hate. En tid til krig, og en tid til fred.

    9Hva nytte har den som arbeider av alt sitt strev?

    10Jeg har sett det slitet som Gud har gitt menneskene å streve med.

    11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerter. Men likevel kan menneskene ikke fatte det verk som Gud har gjort fra begynnelsen til enden.

    12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.

    13Og at enhver kan spise og drikke og nyte det gode i all sin møye. Det er en gave fra Gud.

    14Jeg vet at alt Gud gjør, det består til evig tid. Man kan ikke legge noe til det, og man kan ikke trekke noe fra det. Gud har gjort det slik at menneskene skal frykte ham.

    15Det som er, har allerede vært, og det som skal komme, har allerede vært. Gud lar det forfulgte komme frem igjen.

    16Jeg har også sett under solen: På rettens sted var det urett, og på rettferdighetens sted var det ondskap.

    17Jeg tenkte i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den onde, for det er en tid for hver hensikt og for hvert arbeid.

    18Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.

    19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er én og samme. Som den ene dør, slik dør også den andre. De har begge samme ånd, og mennesket har ingen fordel fremfor dyrene, for alt er tomhet.

    20Alt går til ett sted. Alt har blitt til av jord, og alt vender tilbake til jord.

  • 78%

    5Den som holder budet skal ikke kjenne noe ondt, og en klok manns hjerte kjenner tid og dom.

    6For det er en tid og dom for alle ting, for menneskets ulykke er stor over ham.

  • 75%

    9Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det er intet nytt under solen.

    10Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i de gamle tider som var før oss.

  • 75%

    1Ordene til Forkynneren, Davids sønn, konge i Jerusalem.

    2Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.

    3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?

    4En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden består til evig tid.

    5Solen står opp, og solen går ned, og skynder seg tilbake til sitt sted hvorfra den igjen skal stige opp.

  • 9Alt dette har jeg sett, og jeg har gitt mitt hjerte til alt arbeid som gjøres under solen, en tid som mennesket hersker over mennesket til sin egen ulykke.

  • 22Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?

  • 73%

    1Jeg la merke til alt dette i mitt hjerte for å undersøke alt dette: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender. Hverken kjærlighet eller hat kjenner menneskene; alt ligger foran dem.

    2Alt skjer likedan for alle: én hendelse for den rettferdige og den onde, for den gode og den rene og den urene, for den som ofrer og den som ikke ofrer. Som den gode, så også synderen; den som sverger, som den som frykter å sverge.

    3Dette er det som er vondt i alt som skjer under solen: at én skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.

  • 72%

    13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.

    14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.

  • 14På en dag med godhet, nyt det gode, og på en dag med vanskeligheter, reflekter: Gud har laget den ene så vel som den andre, slik at mennesker ikke kan finne ut noe om sin fremtid.

  • 71%

    10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din makt. For det er verken verk eller tanke eller kunnskap eller visdom i dødsriket, hvor du går.

    11Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet ikke tilhører de raske, og kampen ikke tilhører de sterke, og heller ikke brødet tilhører de vise eller rikdom til de forstandige eller gunst til de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.

  • 8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.

  • 14Det er en tomhet som skjer på jorden, at det er rettferdige mennesker som rammes av det som tilkommer de ugudelige, og det er ugudelige mennesker som får det som tilkommer de rettferdige. Jeg sa at dette også er tomhet.

  • 12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?

  • 1Det er en ond ting som jeg har sett under solen, og den er tung for mennesket.

  • 1Er ikke menneskets liv på jorden som en krigstjeneste, og dets dager som dagene til en leiekar?

  • 13Også dette så jeg som visdom under solen, og det var stort for meg:

  • 9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte være godt i dine ungdoms dager; følg ditt hjertes veier og det dine øyne ser, men vit at for alle disse ting vil Gud bringe deg til dom.

  • 11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.

  • 3Men bedre enn begge er den som ennå ikke har vært, som ikke har sett det onde verket som blir gjort under solen.

  • 24Det er ingenting bedre for et menneske enn at han skal spise og drikke, og at han skal få se godt av all sin flid. Jeg så også dette at det er fra Guds hånd.

  • 18Og også for enhver mann som Gud har gitt rikdom og eiendeler, og gir ham makt til å nyte dem, til å ta sin del og glede seg i sitt strev – dette er Guds gave.

  • 1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, og se etter lykke. Men se, også dette var forgjengelig.