Forkynneren 2:1
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, og se etter lykke. Men se, også dette var forgjengelig.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, og se etter lykke. Men se, også dette var forgjengelig.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt derfor nytelsen. Og se, også dette er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg prøve gleden og se det gode! Men se, også det er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom, nå vil jeg prøve glede og se det gode. Men se, også dette er tomhet.
Jeg sa til mitt hjerte: Kom nå, jeg vil teste deg med glede, og se hva som er godt; men se, det er også tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt fornøyelser; men se, også dette er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: La oss forsøke; jeg vil glede meg over moro, derfor nyte fornøyelse; og, se, dette er også tomt.
Jeg sa i mitt hjerte: Nå vel, jeg vil prøve deg med glede, for å se det gode; men se, også dette var tomhet.
Jeg sa til meg selv i hjertet: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, se hva som er godt. Men også dette var forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom, la meg prøve deg med glede, nyt derfor lystene!» Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: «La oss gå videre – jeg vil prøve deg med glede, så nyt fryd; men se, dette er også tomhet.»
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom, la meg prøve deg med glede, nyt derfor lystene!» Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg teste med glede og se det gode. Men se, også det er tomhet.
I said to myself, 'Come now, I will test you with pleasure to see what is good.' But behold, this too was meaningless.
Jeg, jeg sagde i mit Hjerte: Nu velan, jeg vil forsøge dig ved Glæde, derfor see paa det Gode; men see, det var ogsaa Forfængelighed.
I said in mine heart, Go to now, I will prove thee with mirth, therefore enjoy pleasure: and, behold, this also is vanity.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt det; og se, også dette er forgjengelig.
I said in my heart, "Come now, I will test you with mirth; therefore enjoy pleasure." And behold, this also is vanity.
I said in mine heart, Go to now, I will prove thee with mirth, therefore enjoy pleasure: and, behold, this also is vanity.
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom nå, jeg skal prøve deg med glede; derfor nyt fornøyelsen.» Og se, også dette var tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: 'Kom, jeg vil prøve deg med glede for å se om det gir lykke.' Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa til meg selv: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt dermed fornøyelse. Men se, også dette var forgjeves.
Jeg sa til meg selv: Jeg vil gi deg glede for å teste deg; så nyt det – men det var uten mening.
The sayde I thus in my hert: Now go to, I wil take myne ease & haue good dayes. But lo, that was vanite also:
I said in mine heart, Goe to nowe, I will proue thee with ioy: therefore take thou pleasure in pleasant things: and beholde, this also is vanitie.
Then sayde I thus in my heart: Nowe go to, I will take myne ease, and haue good dayes: But lo, that is vanitie also.
¶ I said in mine heart, Go to now, I will prove thee with mirth, therefore enjoy pleasure: and, behold, this also [is] vanity.
I said in my heart, "Come now, I will test you with mirth: therefore enjoy pleasure;" and, behold, this also was vanity.
I said in my heart, `Pray, come, I try thee with mirth, and look thou on gladness;' and lo, even it `is' vanity.
I said in my heart, Come now, I will prove thee with mirth; therefore enjoy pleasure: and, behold, this also was vanity.
I said in my heart, Come now, I will prove thee with mirth; therefore enjoy pleasure: and, behold, this also was vanity.
I said in my heart, I will give you joy for a test; so take your pleasure--but it was to no purpose.
I said in my heart, "Come now, I will test you with mirth: therefore enjoy pleasure;" and behold, this also was vanity.
Futility of Self-Indulgent Pleasure I thought to myself,“Come now, I will try self-indulgent pleasure to see if it is worthwhile.” But I found that it also is futile.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Til latter sa jeg: Det er tåpelig, og til glede: Hva gjør det?
3Jeg gransket mitt hjerte for å trekke min kropp etter vin mens mitt hjerte fortsatt ble veiledet av visdom, og for å gripe dårskap inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen i alle deres levedager.
4Jeg skapte storverk for meg, jeg bygget hus, jeg plantet vingårder for meg.
15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.
16Jeg talte med mitt hjerte og sa: Se, jeg har blitt stor og har økt visdom mer enn alle som har vært før meg i Jerusalem, og mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.
17Jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg innså at også dette er jag etter vind.
8Jeg samlet også sølv og gull for meg, og kongengenstander og provinser. Jeg fikk sangere og sangerinner, og menneskelig glede, mange koner og konkubiner.
9Og jeg ble stor og vokste mer enn alle som var før meg i Jerusalem; også min visdom forble hos meg.
10Og hva mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke. Jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg i alt mitt arbeid, og dette var lønnen for all min flid.
11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.
12Så vendte jeg meg for å se på visdom, og dårskap og dårskap: for hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Selv det som er gjort lenge før ham.
13Da så jeg at visdom er bedre enn dårskap, akkurat som lys er bedre enn mørket.
1Ordene til Forkynneren, Davids sønn, konge i Jerusalem.
2Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?
14Det er en tomhet som skjer på jorden, at det er rettferdige mennesker som rammes av det som tilkommer de ugudelige, og det er ugudelige mennesker som får det som tilkommer de rettferdige. Jeg sa at dette også er tomhet.
15Så jeg berømmet glede, for det er ikke noe bedre for mennesket under solen enn å spise og drikke og glede seg, for dette følger ham i hans arbeid alle dagene i livet som Gud har gitt ham under solen.
16Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og å se alt det arbeid som gjøres på jorden, for heller ikke dag eller natt ser man søvn med øynene.
19Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.
20Derfor vendte jeg meg til å få mitt hjerte fortvilet over all flid som jeg hadde jobbet med under solen.
21For det er en mann hvis arbeid er med visdom og kunnskap og dyktighet; likevel gir han sitt resultat til en mann som ikke har arbeidet med det. Dette er også forgjengelig og en stor ondskap.
22For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
23For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid bringer bekymring; også om natten finner hans hjerte ingen ro. Dette er også forgjengelig.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn at han skal spise og drikke, og at han skal få se godt av all sin flid. Jeg så også dette at det er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?
26For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i Hans øyne, men til synderen gir han plikt til å samle og samle til å gi til den som er god foran Gud. Dette er også forgjengelig og en jager etter vind.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
25Jeg vendte meg og mitt hjerte til å kjenne, søke og undersøke visdom og fornuft, og til å kjenne til dårskapens ondskap og tåpelighetenes vanvidd.
22Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?
17Derfor hatet jeg livet; for det verk som er gjort under solen er smertefullt for meg: for alt er forgjengelig og en jager etter vind.
8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
8For om mennesket lever mange år, la ham glede seg i dem alle; men la ham huske mørkets dager, for de vil være mange. Alt som skal komme, er forfengelighet.
9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte være godt i dine ungdoms dager; følg ditt hjertes veier og det dine øyne ser, men vit at for alle disse ting vil Gud bringe deg til dom.
10Fjern bedrøvelse fra ditt hjerte, og hold ondskap borte fra ditt kjød; for ungdom og morgenrødens dager er forfengelighet.
7Jeg vendte meg om og så enda en form for meningsløshet under solen.
18Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.
9Nyt livet med den kvinnen du elsker alle dager av ditt forfengelige liv som Han har gitt deg under solen – alle dine forfengelige dager. For dette er din del i livet og i ditt arbeid som du strever med under solen.
9Bedre er det å se med øynene enn å flakke med sjelen. Også dette er tomhet og jag etter vind.
11For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
13Selv ved latter kan hjertet føle smerte, og glede kan ende i sorg.
6For latteren av dåren er som lyden av torner under gryten; også dette er tomhet.
4De vises hjerte er i sørgehuset, mens dårers hjerte er i gledehuset.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er meningsløst og et jaging etter vind.
10Så jeg så de ugudelige bli begravet, de gikk bort, og de kom fra det hellige sted og ble glemt i byen der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.
16Det er ingen ende på alle folket som var foran dem, og likevel vil de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også meningsløst og et jag etter vind.
18Og også for enhver mann som Gud har gitt rikdom og eiendeler, og gir ham makt til å nyte dem, til å ta sin del og glede seg i sitt strev – dette er Guds gave.
10Jeg har sett det slitet som Gud har gitt menneskene å streve med.
7Gå og spis ditt brød med glede og drikk din vin med et lykkelig hjerte, for Gud har allerede godtatt dine gjerninger.