Forkynneren 6:9
Bedre er det å se med øynene enn å flakke med sjelen. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Bedre er det å se med øynene enn å flakke med sjelen. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Bedre er det øynene ser, enn begjærets omflakkende jag. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
Det er bedre med det øynene ser enn sjelens jag. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Bedre det øynene ser enn sjelens vandring. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Bedre er det å se med øynene enn å lengte etter noe som aldri kan oppnås; også dette er meningsløst og en jakt på det uoppnåelige.
Bedre er det å se med øynene enn å la ønsker vandre. Dette er også tomhet og jag etter vind.
Det er bedre å se med egne øyne enn å jage etter begjær; dette er også meningsløst og gir uro i sjelen.
Det er bedre å se med øynene enn at sjelen vandrer i sitt begjær; dette er også forgjengelighet og jag etter vind.
Bedre å se med øynene enn å begjære med sjelen. Også dette er forgjengelighet og et jag etter vind.
Bedre er det å se med øynene enn å la ønsket vandre; også dette er tomhet og jag etter vind.
Bedre er det synlige for øyet enn en rastløs lengsel; dette er også tomhet og en plage for ånden.
Bedre er det å se med øynene enn å la ønsket vandre; også dette er tomhet og jag etter vind.
Det er bedre å se med øynene enn å la sjelen vandre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
Better is what the eyes see than the wandering of desire. This too is meaningless and a chasing after the wind.
Det er bedre at see med Øinene, end at Sjælen vandrer (i sin Begjærlighed); dette er ogsaa Forfængelighed og Aandsfortærelse.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire: this is also vanity and vexation of spirit.
Bedre er det å se med øynene enn å vandre med sjelen etter begjær: dette er også forgjeves, og en plage for ånden.
Better is the sight of the eyes than the wandering of desire: this also is vanity and vexation of spirit.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire: this is also vanity and vexation of spirit.
Bedre er det å se med øynene enn å streife om med ønsket. Dette er også meningsløshet og et jag etter vinden.
Bedre er synets glede enn sjelens vandring. Dette er også forgjengelighet og åndens plage.
Bedre er det å se med øynene enn at begjæret flakker; også dette er meningsløst og et jag etter vind.
Det man ser med sine øyne er bedre enn å la ønsket vandre. Dette er meningsløst og et jag etter vind.
The sight of the eyes is better, then that the soule shulde so departe awaye. Howbeit this is also a vayne thinge and a disquietnesse of mynde.
The sight of ye eye is better then to walke in ye lustes: this also is vanitie, & vexation of spirit.
The cleare sight of the eye, is better then that the soule shoulde walke after desires of the lust: Howbeit, this is also a vayne thyng, and a disquietnesse of mynde.
Better [is] the sight of the eyes than the wandering of the desire: this [is] also vanity and vexation of spirit.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire. This also is vanity and a chasing after wind.
Better `is' the sight of the eyes than the going of the soul. This also `is' vanity and vexation of spirit.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire: this also is vanity and a striving after wind.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire: this also is vanity and a striving after wind.
What the eyes see is better than the wandering of desire. This is to no purpose and a desire for wind.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire. This also is vanity and a chasing after wind.
It is better to be content with what the eyes can see than for one’s heart always to crave more. This continual longing is futile– like chasing the wind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Alt som eksisterer, er allerede blitt kalt ved navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke strides med den som er mektigere enn han.
11For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.
7Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel er hans sjel aldri tilfreds.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å vandre for de levendes øyne?
10Og hva mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke. Jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg i alt mitt arbeid, og dette var lønnen for all min flid.
11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.
12Så vendte jeg meg for å se på visdom, og dårskap og dårskap: for hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Selv det som er gjort lenge før ham.
13Da så jeg at visdom er bedre enn dårskap, akkurat som lys er bedre enn mørket.
14Den vise har øynene i hodet, men dåren går i mørke: men jeg forsto også at den samme skjebne inntreffer dem alle.
15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.
3Men bedre enn begge er den som ennå ikke har vært, som ikke har sett det onde verket som blir gjort under solen.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er meningsløst og et jaging etter vind.
8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
6Bedre er en håndfull hvile enn to neverfulle strev og jag etter vind.
7Jeg vendte meg om og så enda en form for meningsløshet under solen.
8Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.
17Derfor hatet jeg livet; for det verk som er gjort under solen er smertefullt for meg: for alt er forgjengelig og en jager etter vind.
17Jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg innså at også dette er jag etter vind.
2Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?
16Det er ingen ende på alle folket som var foran dem, og likevel vil de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også meningsløst og et jag etter vind.
19Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.
20Derfor vendte jeg meg til å få mitt hjerte fortvilet over all flid som jeg hadde jobbet med under solen.
21For det er en mann hvis arbeid er med visdom og kunnskap og dyktighet; likevel gir han sitt resultat til en mann som ikke har arbeidet med det. Dette er også forgjengelig og en stor ondskap.
22For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
23For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid bringer bekymring; også om natten finner hans hjerte ingen ro. Dette er også forgjengelig.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn at han skal spise og drikke, og at han skal få se godt av all sin flid. Jeg så også dette at det er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?
26For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i Hans øyne, men til synderen gir han plikt til å samle og samle til å gi til den som er god foran Gud. Dette er også forgjengelig og en jager etter vind.
1Det er en ond ting som jeg har sett under solen, og den er tung for mennesket.
2En mann som Gud gir rikdom og eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er forgjeves og en dårlig sykdom.
8Alle ting er fylt med strev, ingen kan uttale det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
16Alle sine dager spiser han i mørke med mye sorg, sykdom og vrede.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, og se etter lykke. Men se, også dette var forgjengelig.
10Når godene øker, øker også de som fortærer dem. Og hva fordel har eieren av dem annet enn å se dem med egne øyne?
11Arbeiderens søvn er søt, enten han spiser lite eller mye, men den rikes overflod tillater ham ikke å sove.
6Se, mine dager er som håndbreddene dine, og hele min levetid er som ingenting for ditt åsyn. Bare som en vindpust er hver menneske som står opp. Sela.
7Lyset er søtt, og det er godt for øynene å se solen.
8For om mennesket lever mange år, la ham glede seg i dem alle; men la ham huske mørkets dager, for de vil være mange. Alt som skal komme, er forfengelighet.
9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte være godt i dine ungdoms dager; følg ditt hjertes veier og det dine øyne ser, men vit at for alle disse ting vil Gud bringe deg til dom.
16Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og å se alt det arbeid som gjøres på jorden, for heller ikke dag eller natt ser man søvn med øynene.
17Så jeg så alt Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut de gjerninger som gjøres under solen, for uansett hvor mye mennesket strever med å søke, kan ikke finne det ut. Ja, selv om han sier til den vise at han vet, kan han ikke finne det ut.
22Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?
9Nyt livet med den kvinnen du elsker alle dager av ditt forfengelige liv som Han har gitt deg under solen – alle dine forfengelige dager. For dette er din del i livet og i ditt arbeid som du strever med under solen.
2Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til et festhus, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.
10Så jeg så de ugudelige bli begravet, de gikk bort, og de kom fra det hellige sted og ble glemt i byen der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.
14Det er en tomhet som skjer på jorden, at det er rettferdige mennesker som rammes av det som tilkommer de ugudelige, og det er ugudelige mennesker som får det som tilkommer de rettferdige. Jeg sa at dette også er tomhet.