Salmenes bok 39:6
Se, mine dager er som håndbreddene dine, og hele min levetid er som ingenting for ditt åsyn. Bare som en vindpust er hver menneske som står opp. Sela.
Se, mine dager er som håndbreddene dine, og hele min levetid er som ingenting for ditt åsyn. Bare som en vindpust er hver menneske som står opp. Sela.
Sannelig, hvert menneske vandrer som et skyggebilde; sannelig, de uroer seg forgjeves. Han hoper opp rikdom, og vet ikke hvem som skal få dem.
Se, bare et håndsbredde har du gjort mine dager, min livstid er som intet for deg. Ja, hvert menneske, hvor trygt det enn står, er bare en pust. Sela.
Se, du har gjort mine dager til en håndsbredde, og min levetid er som ingenting for deg. Ja, bare som et pust er hvert menneske, selv når han står støtt. Sela.
Se, du har gjort mine dager korte; mitt liv er ingenting foran deg. Hver menneskeflukt er som en åndedrag, i løpet av livet.
Sannelig, hvert menneske vandrer som i et skinnbilde: Sannelig, de uroliger seg forgjeves; de samler opp rikdom og vet ikke hvem som skal få dem.
Sannelig, hver mann vandrer omkring som i tomhet; de blir virkelig urolige uten grunn: han samler rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Se, du har gjort dagene mine kortere enn en håndsbredd, og min levetid er som intet for deg. Ja, hvert menneske er kun forgjengelighet, uansett hvor fast han står. Sela.
Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd, og mitt liv er som ingenting for deg. Ja, hver mann er bare en skygge, selah.
Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Sannelig, enhver mann fremstår tom, og han er rastløs for ingenting; han samler rikdom, uten å vite hvem som skal ta den.
Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
Se, mine dager har du gjort lik noen håndsbredder, og min livslengde er som ingenting for deg. Bare tomhet er enhver mann som står fast, Sela.
Behold, You have made my days a few handbreadths, and my lifetime is as nothing before You. Surely, every man is but a breath. Selah.
See, du haver sat mine Dage som en Haandbred, og min Livstid er som Intet for dig; visseligen, hvert Menneske er idel Forfængelighed, (hvor fast han end) staaer. Sela.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up riches, and knoweth not who shall gather them.
Sannelig, hver mann vandrer i tomhet; sannelig, de uroes forgjeves. Han samler rikdom, og vet ikke hvem som skal ta dem.
Surely every man walks in a vain show: surely they are troubled in vain: he heaps up riches, and does not know who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up riches, and knoweth not who shall gather them.
"Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. Sannelig, de strever forgjeves. Han samler opp, og vet ikke hvem som skal få samlet.
Bare som et bilde vandrer man omkring, bare forgjeves er man urolig, man samler seg gods og vet ikke hvem som skal samle det.
Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge. De forstyrrer seg forgjeves; han samler rikdom, og vet ikke hvem som skal ha den.
Sannelig, hvert menneske går omkring som en skygge; de strever forgjeves: han samler rikdom og vet ikke hvem som får den.
[Surely every man] [walketh] [in a vain show;] [Surely they are disquieted] [in vain:] [He heapeth up] [riches], and knoweth not who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted{H8799)} in vain: he heapeth up{H8799)} riches, and knoweth{H8799)} not who shall gather{H8802)} them.
Beholde, thou hast made my dayes a spanne longe, and my life is as it were nothinge before the. O how vayne are all men lyuynge?
Doubtlesse man walketh in a shadowe, and disquieteth himselfe in vaine: he heapeth vp riches, and cannot tell who shall gather them.
Truely man walketh in a vayne shadowe, truely he and all his do disquiet them selues in vayne: he heapeth vp riches, & can not tel who shal vse them.
Surely every man walketh in a vain shew: surely they are disquieted in vain: he heapeth up [riches], and knoweth not who shall gather them.
"Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn't know who shall gather.
Only, in an image doth each walk habitually, Only, `in' vain, they are disquieted, He heapeth up and knoweth not who gathereth them.
Surely every man walketh in a vain show; Surely they are disquieted in vain: He heapeth up `riches', and knoweth not who shall gather them.
Surely every man walketh in a vain show; Surely they are disquieted in vain: He heapeth up [riches], and knoweth not who shall gather them.
Truly, every man goes on his way like an image; he is troubled for no purpose: he makes a great store of wealth, and has no knowledge of who will get it.
"Surely every man walks like a shadow. Surely they busy themselves in vain. He heaps up, and doesn't know who shall gather.
Surely people go through life as mere ghosts. Surely they accumulate worthless wealth without knowing who will eventually haul it away.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
5«Herre, la meg få vite mitt endelikt, og hvor mange dager jeg har igjen, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.
4Mennesket er som et pust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
1Det er en ond ting som jeg har sett under solen, og den er tung for mennesket.
2En mann som Gud gir rikdom og eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er forgjeves og en dårlig sykdom.
9Stol alltid på ham, folk! Utøs deres hjerter foran ham. Gud er vår tilflukt. Sela.
10Men mennesker er bare et pust; mennesker er en løgn. Når de legges i vektskålen, er de lettere enn et pust sammen.
7Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel er hans sjel aldri tilfreds.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å vandre for de levendes øyne?
9Bedre er det å se med øynene enn å flakke med sjelen. Også dette er tomhet og jag etter vind.
11Rikdom oppnådd på uærlig vis vil minske, men den som samler litt etter litt, får det til å øke.
16Det er ingen ende på alle folket som var foran dem, og likevel vil de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også meningsløst og et jag etter vind.
21For det er en mann hvis arbeid er med visdom og kunnskap og dyktighet; likevel gir han sitt resultat til en mann som ikke har arbeidet med det. Dette er også forgjengelig og en stor ondskap.
22For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
23For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid bringer bekymring; også om natten finner hans hjerte ingen ro. Dette er også forgjengelig.
6Hvorfor skulle jeg frykte i onde dager, når urettferdighet omgir meg?
8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
8Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.
19Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.
14Som han kom ut av sin mors liv, naken vil han vende tilbake og dra avsted som han kom. Ingenting kan han ta med seg fra sitt strev som han kan bære i hånden.
15Dette er også en stor plage: som han kom, slik vil han gå bort. Hva får han igjen for sitt strev, som han har strevet for vinden?
16Alle sine dager spiser han i mørke med mye sorg, sykdom og vrede.
2Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?
11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.
7Det finnes den som later som han er rik, men ikke har noen ting, og den som later som han er fattig, men har stor rikdom.
7Bare som skygger vandrer mennesket, bare til ingen nytte samler de seg rikdom, og de vet ikke hvem som skal ta det i arv.
10Når godene øker, øker også de som fortærer dem. Og hva fordel har eieren av dem annet enn å se dem med egne øyne?
11Arbeiderens søvn er søt, enten han spiser lite eller mye, men den rikes overflod tillater ham ikke å sove.
29Se, de er alle intet, deres verk er ingenting; deres støpte bilder er vind og tomhet.
26For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i Hans øyne, men til synderen gir han plikt til å samle og samle til å gi til den som er god foran Gud. Dette er også forgjengelig og en jager etter vind.
19Den rike legger seg men samler ikke; han åpner sine øyne, og det er borte.
14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.
8For om mennesket lever mange år, la ham glede seg i dem alle; men la ham huske mørkets dager, for de vil være mange. Alt som skal komme, er forfengelighet.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er meningsløst og et jaging etter vind.
4For det kommer i tomhet og går bort i mørket, og mørket skjuler dets navn.
11Ta bort din plage fra meg, jeg forgår under din hånds slag.
7Også Gud skal rive deg ned for alltid, Han skal gripe deg og dra deg ut av ditt telt og rykke deg opp med roten fra de levendes land. Sela.
4Gjør deg ikke møye for å bli rik, bruk din klokskap og slutt med det.
7For han vet ikke hva som skal skje, for hvem kan fortelle ham hvordan det vil bli?
11Som en rapphøne som ruger over egg hun ikke har lagt, slik er den som skaffer seg rikdom urettmessig. Midt i sine dager må han forlate dem, og til slutt skal han være en narr.
47Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
22Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?
19Vil ditt kall redde deg fra nød, eller all din kraft?
6Alle disse skal løfte en hånesang mot ham med spottord og gåter, og si: Ve ham som hoper opp det som ikke tilhører ham! Hvor lenge? Og han som tynger seg ned med pantegods!
9Hva nytte har den som arbeider av alt sitt strev?
17Derfor hatet jeg livet; for det verk som er gjort under solen er smertefullt for meg: for alt er forgjengelig og en jager etter vind.
31La ikke en bedra seg selv med falskt håp, for tomhet vil være hans lønn.
17Så jeg så alt Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut de gjerninger som gjøres under solen, for uansett hvor mye mennesket strever med å søke, kan ikke finne det ut. Ja, selv om han sier til den vise at han vet, kan han ikke finne det ut.