Forkynneren 6:11
For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
Når ordene blir mange, øker tomheten; hva gagn har mennesket?
Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
Når det er mange ting som øker tomhet, hva gagner det mennesket?
Når så mange ting øker meningsløsheten, hva har da mennesket å vinne?
For der det er mange ord, er det også mye forgjengelighet; hva har mennesket mer av det?
For det er mange ord som øker forgjengeligheten. Hva mer har mennesket av det?
Når det er mange ting som øker tomheten, hva har mennesket igjen for det?
Se, det finnes mange ting som forsterker tomheten. Hva kunne da gjøre mennesket noe bedre?
Når det er mange ting som øker tomheten, hva har mennesket igjen for det?
For det er mange ord som øker tomhet; hva nytte gir det mennesket?
The more words, the more meaningless—and what advantage does that bring to anyone?
Thi hvor der ere mange Ting, der foraarsage de megen Forfængelighed; hvad haver et Menneske mere (deraf)?
Seeing there be many things that increase vanity, what is man the better?
Da det er mange ting som øker forgjengeligheten, hva gagner det mennesket?
Since there are many things that increase vanity, what advantage does man have?
Seeing there be many things that increase vanity, what is man the better?
For det finnes mange ord som skaper meningsløshet. Hva gagner det mennesket?
For det er mange ting som øker forgjengeligheten; hva nytte er det for mennesket?
Siden det er mange ting som øker tomhet, hva har mennesket bedre av det?
Det er ord i mengde som øker det meningsløse, men hva gagner de mennesket?
A vayne thinge is it to cast out many wordes, but what hath a man els?
(7:1) Svrely there be many things that increase vanitie: and what auaileth it man?
Many thinges there be that encrease vanitie, and what hath a man els?
¶ Seeing there be many things that increase vanity, what [is] man the better?
For there are many words that create vanity. What does that profit man?
For there are many things multiplying vanity; what advantage `is' to man?
Seeing there are many things that increase vanity, what is man the better?
Seeing there are many things that increase vanity, what is man the better?
There are words without number for increasing what is to no purpose, but what is man profited by them?
For there are many words that create vanity. What does that profit man?
The more one argues with words, the less he accomplishes. How does that benefit him?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
2Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?
6Ja, selv om han lever to tusen år, men ikke ser noe godt, går ikke alle til samme sted?
7Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel er hans sjel aldri tilfreds.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å vandre for de levendes øyne?
9Bedre er det å se med øynene enn å flakke med sjelen. Også dette er tomhet og jag etter vind.
10Alt som eksisterer, er allerede blitt kalt ved navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke strides med den som er mektigere enn han.
1Det er en ond ting som jeg har sett under solen, og den er tung for mennesket.
2En mann som Gud gir rikdom og eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er forgjeves og en dårlig sykdom.
3Om en mann får hundre barn og lever mange år, hvor mange hans livsdager enn blir, men hans sjel er ikke tilfreds med det gode, og han heller ikke har gravferd, da sier jeg: Et utkastet foster har det bedre enn han.
4For det kommer i tomhet og går bort i mørket, og mørket skjuler dets navn.
11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.
12Så vendte jeg meg for å se på visdom, og dårskap og dårskap: for hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Selv det som er gjort lenge før ham.
8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
19Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.
20Derfor vendte jeg meg til å få mitt hjerte fortvilet over all flid som jeg hadde jobbet med under solen.
21For det er en mann hvis arbeid er med visdom og kunnskap og dyktighet; likevel gir han sitt resultat til en mann som ikke har arbeidet med det. Dette er også forgjengelig og en stor ondskap.
22For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
23For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid bringer bekymring; også om natten finner hans hjerte ingen ro. Dette er også forgjengelig.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn at han skal spise og drikke, og at han skal få se godt av all sin flid. Jeg så også dette at det er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?
6Se, mine dager er som håndbreddene dine, og hele min levetid er som ingenting for ditt åsyn. Bare som en vindpust er hver menneske som står opp. Sela.
8For om mennesket lever mange år, la ham glede seg i dem alle; men la ham huske mørkets dager, for de vil være mange. Alt som skal komme, er forfengelighet.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.
15Det som er kroket, kan ikke gjøres rett, og det som mangler, kan ikke telles.
21Hvem vet om menneskets ånd går oppover og dyrets ånd går nedover til jorden?
22Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?
16Det er ingen ende på alle folket som var foran dem, og likevel vil de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også meningsløst og et jag etter vind.
4Mennesket er som et pust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
18Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.
19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er én og samme. Som den ene dør, slik dør også den andre. De har begge samme ånd, og mennesket har ingen fordel fremfor dyrene, for alt er tomhet.
3Men bedre enn begge er den som ennå ikke har vært, som ikke har sett det onde verket som blir gjort under solen.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er meningsløst og et jaging etter vind.
7Jeg vendte meg om og så enda en form for meningsløshet under solen.
8Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.
15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.
16For det er ingen varig minne for den vise, like lite som for dåren, straks som i de dager som kommer alt vil bli glemt. Og hvordan skal den vise dø sammen med dåren!
17Derfor hatet jeg livet; for det verk som er gjort under solen er smertefullt for meg: for alt er forgjengelig og en jager etter vind.
14Det er en tomhet som skjer på jorden, at det er rettferdige mennesker som rammes av det som tilkommer de ugudelige, og det er ugudelige mennesker som får det som tilkommer de rettferdige. Jeg sa at dette også er tomhet.
17Hva er et menneske, at du gjør så stort at du legger merke til ham og vender ditt hjerte mot ham?
16Alle sine dager spiser han i mørke med mye sorg, sykdom og vrede.
17Så jeg så alt Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut de gjerninger som gjøres under solen, for uansett hvor mye mennesket strever med å søke, kan ikke finne det ut. Ja, selv om han sier til den vise at han vet, kan han ikke finne det ut.
15Alt dette har jeg sett i mine tomhetens dager: Det er en rettferdig mann som går til grunne i sin rettferdighet, og en ugudelig mann som lever lenge i sin ondskap.
6For det er en tid og dom for alle ting, for menneskets ulykke er stor over ham.
9Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det er intet nytt under solen.
9Hva nytte har den som arbeider av alt sitt strev?
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
10Så jeg så de ugudelige bli begravet, de gikk bort, og de kom fra det hellige sted og ble glemt i byen der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.