Forkynneren 3:22
Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?
Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?
Derfor innser jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; for det er dets del. For hvem kan føre det til å se hva som skal komme etter det?
Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del. For hvem kan føre ham så han får se hva som skjer etter ham?
Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
Så jeg så at det ikke er noe bedre enn å glede seg over sitt arbeid, for det er menneskets del. For hvem kan bringe ham for å se hva som vil komme etter ham?
Derfor så jeg at det er ingenting bedre enn at et menneske gleder seg i sine gjerninger; for det er hans lodd: for hvem kan la ham se hva som vil skje etter ham?
Derfor innser jeg at det ikke finnes noe bedre enn at et menneske skal glede seg over sitt eget arbeid; for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
Og jeg så at det ikke er noe bedre enn at mennesker gleder seg i sine gjerninger, for det er deres del. For hvem kan få dem til å se hva som skal skje etter dem?
Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket skal glede seg i sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?
Derfor innså jeg at det er ingenting bedre enn at en mann skal glede seg over sine gjerninger; for det er hans del: for hvem kan bringe ham til å se hva som skal skje etter ham?
Derfor ser jeg at det ikke er noe bedre enn at et menneske kan glede seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?
Derfor innså jeg at det er ingenting bedre enn at en mann skal glede seg over sine gjerninger; for det er hans del: for hvem kan bringe ham til å se hva som skal skje etter ham?
Jeg har sett at det ikke er noe bedre for mennesket enn at han gleder seg over sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan få ham til å se hva som skal skje etter ham?
So I saw that there is nothing better than for a person to rejoice in their work, for that is their lot. Who can bring them to see what will happen after them?
Og jeg saae, at der er intet Bedre, end at et Menneske er glad i sine Gjerninger, thi det er hans Deel; thi hvo vil lade ham komme at see paa det, som skal blive efter ham?
Wherefore I perceive that there is nothing better, than that a man should rejoice in his own works; for that is his portion: for who shall bring him to see what shall be after him?
Så jeg forstår at det ikke er noe bedre enn at et menneske gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan bringe ham til å se hva som skal skje etter ham?
Therefore I perceive that there is nothing better than that a man should rejoice in his own works; for that is his portion: for who can bring him to see what shall be after him?
Wherefore I perceive that there is nothing better, than that a man should rejoice in his own works; for that is his portion: for who shall bring him to see what shall be after him?
Derfor så jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg i sitt arbeid; for det er hans alminnelige del: for hvem kan bringe ham til å se hva som kommer etter ham?
Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn å glede seg over sine verk, for det er hans del; for hvem kan føre ham til å se det som kommer etter ham?
Derfor så jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg i sitt arbeid; for det er hans del: for hvem kan bringe ham tilbake for å se hva som skjer etter ham?
Så jeg så at det ikke var noe bedre for en mann enn å ha glede i sitt arbeid—fordi det er hans lønn. Hvem vil få ham til å se hva som vil komme etter ham?
Wherfore I perceaue, yt there is nothyinge better for a man, then to be ioyfull in his laboure, for that is his porcion. But who wil brynge him to se the thinge, that shal come after him?
Therefore I see that there is nothing better then that a man shoulde reioyce in his affaires, because that is his portion. For who shal bring him to see what shalbe after him?
Wherfore I perceaue that there is nothyng better for a man then to be ioyfull in his labour, for that is his portion: But who wyll bryng hym to see the thyng that shall come after hym?
Wherefore I perceive that [there is] nothing better, than that a man should rejoice in his own works; for that [is] his portion: for who shall bring him to see what shall be after him?
Therefore I saw that there is nothing better, than that a man should rejoice in his works; for that is his portion: for who can bring him to see what will be after him?
And I have seen that there is nothing better than that man rejoice in his works, for it `is' his portion; for who doth bring him in to look on that which is after him?
Wherefore I saw that there is nothing better, than that a man should rejoice in his works; for that is his portion: for who shall bring him `back' to see what shall be after him?
Wherefore I saw that there is nothing better, than that a man should rejoice in his works; for that is his portion: for who shall bring him [back] to see what shall be after him?
So I saw that there is nothing better than for a man to have joy in his work--because that is his reward. Who will make him see what will come after him?
Therefore I saw that there is nothing better, than that a man should rejoice in his works; for that is his portion: for who can bring him to see what will be after him?
So I perceived there is nothing better than for people to enjoy their work, because that is their reward; for who can show them what the future holds?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hva nytte har den som arbeider av alt sitt strev?
10Jeg har sett det slitet som Gud har gitt menneskene å streve med.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerter. Men likevel kan menneskene ikke fatte det verk som Gud har gjort fra begynnelsen til enden.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
13Og at enhver kan spise og drikke og nyte det gode i all sin møye. Det er en gave fra Gud.
14Jeg vet at alt Gud gjør, det består til evig tid. Man kan ikke legge noe til det, og man kan ikke trekke noe fra det. Gud har gjort det slik at menneskene skal frykte ham.
17Derfor hatet jeg livet; for det verk som er gjort under solen er smertefullt for meg: for alt er forgjengelig og en jager etter vind.
18Ja, jeg hatet all min flid som jeg hadde pådratt meg under solen, da jeg skulle etterlate det til mennesket som skulle komme etter meg.
19Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.
20Derfor vendte jeg meg til å få mitt hjerte fortvilet over all flid som jeg hadde jobbet med under solen.
21For det er en mann hvis arbeid er med visdom og kunnskap og dyktighet; likevel gir han sitt resultat til en mann som ikke har arbeidet med det. Dette er også forgjengelig og en stor ondskap.
22For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
23For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid bringer bekymring; også om natten finner hans hjerte ingen ro. Dette er også forgjengelig.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn at han skal spise og drikke, og at han skal få se godt av all sin flid. Jeg så også dette at det er fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?
26For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i Hans øyne, men til synderen gir han plikt til å samle og samle til å gi til den som er god foran Gud. Dette er også forgjengelig og en jager etter vind.
14Det er en tomhet som skjer på jorden, at det er rettferdige mennesker som rammes av det som tilkommer de ugudelige, og det er ugudelige mennesker som får det som tilkommer de rettferdige. Jeg sa at dette også er tomhet.
15Så jeg berømmet glede, for det er ikke noe bedre for mennesket under solen enn å spise og drikke og glede seg, for dette følger ham i hans arbeid alle dagene i livet som Gud har gitt ham under solen.
18Og også for enhver mann som Gud har gitt rikdom og eiendeler, og gir ham makt til å nyte dem, til å ta sin del og glede seg i sitt strev – dette er Guds gave.
19For han husker ikke så mye dagene av sitt liv, fordi Gud holder ham opptatt med gleden i sitt hjerte.
10Og hva mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke. Jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg i alt mitt arbeid, og dette var lønnen for all min flid.
11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.
12Så vendte jeg meg for å se på visdom, og dårskap og dårskap: for hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Selv det som er gjort lenge før ham.
11For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
21Hvem vet om menneskets ånd går oppover og dyrets ånd går nedover til jorden?
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?
3Men bedre enn begge er den som ennå ikke har vært, som ikke har sett det onde verket som blir gjort under solen.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er meningsløst og et jaging etter vind.
17Så jeg så alt Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut de gjerninger som gjøres under solen, for uansett hvor mye mennesket strever med å søke, kan ikke finne det ut. Ja, selv om han sier til den vise at han vet, kan han ikke finne det ut.
9Nyt livet med den kvinnen du elsker alle dager av ditt forfengelige liv som Han har gitt deg under solen – alle dine forfengelige dager. For dette er din del i livet og i ditt arbeid som du strever med under solen.
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din makt. For det er verken verk eller tanke eller kunnskap eller visdom i dødsriket, hvor du går.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, og se etter lykke. Men se, også dette var forgjengelig.
16Det er ingen ende på alle folket som var foran dem, og likevel vil de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også meningsløst og et jag etter vind.
18Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.
19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er én og samme. Som den ene dør, slik dør også den andre. De har begge samme ånd, og mennesket har ingen fordel fremfor dyrene, for alt er tomhet.
1Jeg la merke til alt dette i mitt hjerte for å undersøke alt dette: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender. Hverken kjærlighet eller hat kjenner menneskene; alt ligger foran dem.
13Jeg satte mitt hjerte til å søke og utforske med visdom alt som skjer under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.
7Jeg vendte meg om og så enda en form for meningsløshet under solen.
8Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.
8For om mennesket lever mange år, la ham glede seg i dem alle; men la ham huske mørkets dager, for de vil være mange. Alt som skal komme, er forfengelighet.
9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte være godt i dine ungdoms dager; følg ditt hjertes veier og det dine øyne ser, men vit at for alle disse ting vil Gud bringe deg til dom.
14På en dag med godhet, nyt det gode, og på en dag med vanskeligheter, reflekter: Gud har laget den ene så vel som den andre, slik at mennesker ikke kan finne ut noe om sin fremtid.
9Alt dette har jeg sett, og jeg har gitt mitt hjerte til alt arbeid som gjøres under solen, en tid som mennesket hersker over mennesket til sin egen ulykke.
16Alle sine dager spiser han i mørke med mye sorg, sykdom og vrede.
9Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det er intet nytt under solen.
8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.