Forkynneren 3:2
En tid til å bli født, og en tid til å dø. En tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet.
En tid til å bli født, og en tid til å dø. En tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet.
En tid til å bli født, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;
En tid for å bli født og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.
En tid for å fødes og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.
En tid til å bli født og en tid til å dø. En tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.
En tid til å fødes, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;
En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å ta opp det som er plantet;
Det er en tid for å fødes, og en tid for å dø, en tid for å plante, og en tid for å rykke opp det plantede,
En tid for å fødes, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rykke opp det plantede.
En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet;
En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet.
En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet;
En tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.
A time to be born and a time to die; a time to plant and a time to uproot what is planted.
Der er Tid at fødes, og Tid at døe, Tid at plante, og Tid at oprykke det Plantede,
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
En tid for å fødes, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rydde bort det som er plantet.
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up what is planted;
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
En tid til å fødes, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det plantede;
En tid til å føde, og en tid til å dø. En tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet.
en tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å rive opp det som er plantet;
En tid for å bli født og en tid for å dø; en tid for å plante og en tid for å dra opp;
There is a tyme to be borne, and a tyme to dye. There is a tyme to plate, and a tyme to plucke vp the thinge, yt is planted:
A time to bee borne, and a time to die: a time to plant, and a time to plucke vp that which is planted.
There is a tyme to be borne, and a tyme to dye: there is a tyme to plant, and a tyme to plucke vp the thyng that is planted.
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up [that which is] planted;
A time to be born, And a time to die; A time to plant, And a time to pluck up that which is planted;
A time to bring forth, And a time to die. A time to plant, And a time to eradicate the planted.
a time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
a time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
A time for birth and a time for death; a time for planting and a time for uprooting;
a time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
A time to be born, and a time to die; a time to plant, and a time to uproot what was planted;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Alt har sin tid, og en tid for hver hensikt under himmelen.
3En tid til å drepe, og en tid til å lege. En tid til å rive ned, og en tid til å bygge.
4En tid til å gråte, og en tid til å le. En tid til å sørge, og en tid til å danse.
5En tid til å kaste steiner, og en tid til å samle steiner. En tid til å omfavne, og en tid til å avstå fra å omfavne.
6En tid til å lete, og en tid til å miste. En tid til å bevare, og en tid til å kaste.
7En tid til å rive i stykker, og en tid til å sy sammen. En tid til å tie, og en tid til å tale.
8En tid til å elske, og en tid til å hate. En tid til krig, og en tid til fred.
9Hva nytte har den som arbeider av alt sitt strev?
10Jeg har sett det slitet som Gud har gitt menneskene å streve med.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerter. Men likevel kan menneskene ikke fatte det verk som Gud har gjort fra begynnelsen til enden.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
6For det er en tid og dom for alle ting, for menneskets ulykke er stor over ham.
15Det som er, har allerede vært, og det som skal komme, har allerede vært. Gud lar det forfulgte komme frem igjen.
16Jeg har også sett under solen: På rettens sted var det urett, og på rettferdighetens sted var det ondskap.
17Jeg tenkte i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den onde, for det er en tid for hver hensikt og for hvert arbeid.
19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er én og samme. Som den ene dør, slik dør også den andre. De har begge samme ånd, og mennesket har ingen fordel fremfor dyrene, for alt er tomhet.
20Alt går til ett sted. Alt har blitt til av jord, og alt vender tilbake til jord.
9Alt dette har jeg sett, og jeg har gitt mitt hjerte til alt arbeid som gjøres under solen, en tid som mennesket hersker over mennesket til sin egen ulykke.
2Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til et festhus, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?
4En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden består til evig tid.
5Solen står opp, og solen går ned, og skynder seg tilbake til sitt sted hvorfra den igjen skal stige opp.
6Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke din hånd hvile om kvelden; for du vet ikke hvilket som vil lykkes, dette eller hint, eller om begge deler vil være like gode.
1Jeg la merke til alt dette i mitt hjerte for å undersøke alt dette: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender. Hverken kjærlighet eller hat kjenner menneskene; alt ligger foran dem.
2Alt skjer likedan for alle: én hendelse for den rettferdige og den onde, for den gode og den rene og den urene, for den som ofrer og den som ikke ofrer. Som den gode, så også synderen; den som sverger, som den som frykter å sverge.
3Dette er det som er vondt i alt som skjer under solen: at én skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din makt. For det er verken verk eller tanke eller kunnskap eller visdom i dødsriket, hvor du går.
11Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet ikke tilhører de raske, og kampen ikke tilhører de sterke, og heller ikke brødet tilhører de vise eller rikdom til de forstandige eller gunst til de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
12For mennesket kjenner ikke sin tid: Som fisker som blir fanget i en dårlig garnfelle, og som fugler som blir fanget i en snare, slik blir menneskebarna fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
22Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?
9Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det er intet nytt under solen.
7og støvet vender tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
15Jeg så alle de levende som vandrer under solen, sammen med den andre, den unge mannen som står opp etter ham.
8Selv om dets røtter blir gamle i jorden, og dets stubb dør i støvet.
9Ved lukten av vann vil det spire, og skyte greiner som en nyplanting.
1Er ikke menneskets liv på jorden som en krigstjeneste, og dets dager som dagene til en leiekar?
14På en dag med godhet, nyt det gode, og på en dag med vanskeligheter, reflekter: Gud har laget den ene så vel som den andre, slik at mennesker ikke kan finne ut noe om sin fremtid.
12Mens det ennå er i sin ungdom, og ikke blir revet opp, vil det tørke bort før alt annet gress.
14Det er en tomhet som skjer på jorden, at det er rettferdige mennesker som rammes av det som tilkommer de ugudelige, og det er ugudelige mennesker som får det som tilkommer de rettferdige. Jeg sa at dette også er tomhet.
2Og jeg fant at de døde som allerede var døde, er lykkeligere enn de levende som fortsatt lever.
3Men bedre enn begge er den som ennå ikke har vært, som ikke har sett det onde verket som blir gjort under solen.
4Jeg skapte storverk for meg, jeg bygget hus, jeg plantet vingårder for meg.
5Jeg laget hager og parker for meg, og plantet i dem alle slags frukttrær.
2Som en blomst springer han ut og visner, han flykter som en skygge og blir ikke stående.
26Du skal komme til din grav i fullmodenhet, som en kornbånd bæres inn på sin tid.
11Den dagen du planter vil du pleie dem omhyggelig, og om morgenen vil du få dem til å blomstre; men høsten skal gå undan på en dag med sykdom og uhelbredelig smerte.
16Alle sine dager spiser han i mørke med mye sorg, sykdom og vrede.
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.