Forkynneren 3:19
For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er én og samme. Som den ene dør, slik dør også den andre. De har begge samme ånd, og mennesket har ingen fordel fremfor dyrene, for alt er tomhet.
For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er én og samme. Som den ene dør, slik dør også den andre. De har begge samme ånd, og mennesket har ingen fordel fremfor dyrene, for alt er tomhet.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; én og samme hendelse rammer dem. Som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle samme ånde. Derfor har mennesket ingen forrang framfor dyret, for alt er tomhet.
For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.
For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.
For skjebnen til menneskene og skjebnen til dyrene er den samme. Som den ene dør, slik dør også den andre; de har samme ånd, så menneskene har ingen fordel fremfor dyrene.
For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet.
For det som skjer med mennesker, skjer med dyrene; det er én skjebne for dem: slik som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle én ånd; så ingen mann har fortrinn fremfor et dyr; for alt er meningsløst.
For det som hender menneskene, hender også dyrene. Det er det samme for dem; som dyrene dør, slik dør menneskene. Alle har samme livspust, og menneskene er ikke bedre enn dyrene, for alt er forgjeves.
For det som skjer menneskenes barn skjer også dyrene; én og samme hendelse skjer dem, som det ene dør, slik dør det andre, og de har alle én ånd. Og menneskets forrang over dyrene er intet, for alt er tomhet.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; ett og det samme hender dem: som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle den samme ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyrene: for alt er tomhet.
For det samme som rammer menneskene, rammer også dyrene; én og samme skjebne rammer dem alle: den ene dør, slik dør den andre; de deler alle samme ånd, og dermed har mennesket ingen forrang foran dyrene – for alt er tomhet.
For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; ett og det samme hender dem: som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle den samme ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyrene: for alt er tomhet.
For menneskenes barns skjebne er som dyrenes skjebne, de har den samme skjebne. Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle én ånd, og menneskene har ingen fordel foran dyrene, for alt er forgjengelighet.
For the fate of humans and the fate of animals is the same. As one dies, so dies the other; they all have the same breath, and humans have no advantage over animals, for everything is meaningless.
Thi hvad som hændes Menneskens Børn, det hændes (og) Dyrene, og eens hændes (dem begge); som disse døe, saa døe (og) hine, og de have alle eens Aand, og Mennesket haver ingen Ypperlighed fremfor et (andet) Dyr, thi det er alt Forfængelighed.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; so that a man hath no preeminence above a beast: for all is vanity.
For det som skjer med menneskene, skjer med dyrene; én ting skjer med dem: som den ene dør, dør også den andre; ja, de har alle én ånd; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret, for alt er tomhet.
For that which befalls the sons of men also befalls beasts; one thing befalls them: as one dies, so dies the other; yes, they all have one breath; so that a man has no advantage over a beast: for all is vanity.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; so that a man hath no preeminence above a beast: for all is vanity.
For det som skjer med menneskesønnene, skjer også med dyrene. Et og det samme skjer med dem. Som den ene dør, så dør den andre. Ja, de har alle den samme ånde; og mennesket har ingen fordel framfor dyrene: for alt er tomhet.
For det skjer med menneskene det samme som skjer med dyrene; ett og samme skjer med dem; som den ene dør, dør også den andre; og de har alle én ånd; mennesket har ingen fordel fremfor dyret, for alt er forgjengelighet.
For det som skjer med menneskenes barn, det samme skjer med dyrene; én ting skjer med dem: som den ene dør, så dør den andre; alle har én pust, og mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene; for alt er forfengelighet.
For menneskets barns skjebne og dyrenes skjebne er den samme. Døden til den ene er som døden til den andre, og alle har samme ånde. Mennesket er ikke høyere enn dyrene; for alt er meningsløst.
for it happeneth vnto men as it doth vnto beastes, & as the one dyeth, so dyeth ye other: yee they haue both one maner of breth, so yt (in this) a man hath no preemynence aboue a beest, but all are subdued vnto vanite.
For the condition of the children of men, and the condition of beasts are euen as one condition vnto them. As the one dyeth, so dyeth the other: for they haue all one breath, and there is no excellency of man aboue ye beast: for all is vanitie.
For it happeneth vnto men as it doth vnto beastes, euen one condition vnto them both: as the one dyeth so dyeth the other, yea they haue both one maner of breath: so that in this a man hath no preeminence aboue a beast, but are all subdued vnto vanitie.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; so that a man hath no preeminence above a beast: for all [is] vanity.
For that which happens to the sons of men happens to animals. Even one thing happens to them. As the one dies, so the other dies. Yes, they have all one breath; and man has no advantage over the animals: for all is vanity.
For an event `is to' the sons of man, and an event `is to' the beasts, even one event `is' to them; as the death of this, so `is' the death of that; and one spirit `is' to all, and the advantage of man above the beast is nothing, for the whole `is' vanity.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; and man hath no preeminence above the beasts: for all is vanity.
For that which befalleth the sons of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other; yea, they have all one breath; and man hath no preeminence above the beasts: for all is vanity.
Because the fate of the sons of men and the fate of the beasts is the same. As is the death of one so is the death of the other, and all have one spirit. Man is not higher than the beasts; because all is to no purpose.
For that which happens to the sons of men happens to animals. Even one thing happens to them. As the one dies, so the other dies. Yes, they have all one breath; and man has no advantage over the animals: for all is vanity.
For the fate of humans and the fate of animals are the same: As one dies, so dies the other; both have the same breath. There is no advantage for humans over animals, for both are fleeting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Alt går til ett sted. Alt har blitt til av jord, og alt vender tilbake til jord.
21Hvem vet om menneskets ånd går oppover og dyrets ånd går nedover til jorden?
22Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?
18Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.
1Jeg la merke til alt dette i mitt hjerte for å undersøke alt dette: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender. Hverken kjærlighet eller hat kjenner menneskene; alt ligger foran dem.
2Alt skjer likedan for alle: én hendelse for den rettferdige og den onde, for den gode og den rene og den urene, for den som ofrer og den som ikke ofrer. Som den gode, så også synderen; den som sverger, som den som frykter å sverge.
3Dette er det som er vondt i alt som skjer under solen: at én skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.
4For hvem som helst blant de levende har håp, for en levende hund er bedre enn en død løve.
5For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting lenger; de har ingen lønn lenger, for deres minne er glemt.
10Alt som eksisterer, er allerede blitt kalt ved navn, og det er kjent hva mennesket er; han kan ikke strides med den som er mektigere enn han.
11For mange ord fører til forgjengelighet. Hva fordel har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet gjennom de få dagene av hans forgjengelige liv, som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
12Deres indre tanke er at deres hus skal bestå for alltid; deres boliger for alle generasjoner; de kaller landområder etter sine egne navn.
7og støvet vender tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
8Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.
15da ville alt kjød omkomme sammen, og mennesket ville vende tilbake til støvet.
2Tomhet av tomheter, sier Forkynneren. Tomhet av tomheter, alt er tomhet.
3Hva har mennesket igjen for alt sitt strev, med hvilket det sliter under solen?
16Det er ingen ende på alle folket som var foran dem, og likevel vil de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også meningsløst og et jag etter vind.
19Og hvem vet om han vil være en vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med og vist meg klok i under solen. Dette er også forgjengelig.
15Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.
16For det er ingen varig minne for den vise, like lite som for dåren, straks som i de dager som kommer alt vil bli glemt. Og hvordan skal den vise dø sammen med dåren!
17Derfor hatet jeg livet; for det verk som er gjort under solen er smertefullt for meg: for alt er forgjengelig og en jager etter vind.
14Jeg har sett alle de gjerninger som blir gjort under solen; og se, alt er tomhet og jag etter vind.
14Det er en tomhet som skjer på jorden, at det er rettferdige mennesker som rammes av det som tilkommer de ugudelige, og det er ugudelige mennesker som får det som tilkommer de rettferdige. Jeg sa at dette også er tomhet.
11Da vendte jeg meg til å se på alle mine verker som mine hender hadde gjort og det arbeid jeg hadde arbeidet på: og se, alt var forgjengelig og en jag etter vind, og det var ingen verdi under solen.
9Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres. Det er intet nytt under solen.
16Alle sine dager spiser han i mørke med mye sorg, sykdom og vrede.
21For det er en mann hvis arbeid er med visdom og kunnskap og dyktighet; likevel gir han sitt resultat til en mann som ikke har arbeidet med det. Dette er også forgjengelig og en stor ondskap.
22For hva har mannen av all sin flid, og av ønsket i sitt hjerte som han har arbeidet med under solen?
23For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid bringer bekymring; også om natten finner hans hjerte ingen ro. Dette er også forgjengelig.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn at han skal spise og drikke, og at han skal få se godt av all sin flid. Jeg så også dette at det er fra Guds hånd.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
4Mennesket er som et pust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
4Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er meningsløst og et jaging etter vind.
9Alt dette har jeg sett, og jeg har gitt mitt hjerte til alt arbeid som gjøres under solen, en tid som mennesket hersker over mennesket til sin egen ulykke.
10Så jeg så de ugudelige bli begravet, de gikk bort, og de kom fra det hellige sted og ble glemt i byen der de hadde gjort slik. Også dette er tomhet.
10Jeg har sett det slitet som Gud har gitt menneskene å streve med.
1Det er en ond ting som jeg har sett under solen, og den er tung for mennesket.
6Ja, selv om han lever to tusen år, men ikke ser noe godt, går ikke alle til samme sted?
7Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel er hans sjel aldri tilfreds.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å vandre for de levendes øyne?
10Men et menneske dør og ligger maktesløs; mennesket utånder, og hvor er han?
8For om mennesket lever mange år, la ham glede seg i dem alle; men la ham huske mørkets dager, for de vil være mange. Alt som skal komme, er forfengelighet.
17Så jeg så alt Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut de gjerninger som gjøres under solen, for uansett hvor mye mennesket strever med å søke, kan ikke finne det ut. Ja, selv om han sier til den vise at han vet, kan han ikke finne det ut.
20skal han gå til sine forfedres generasjon; de skal aldri se lys igjen.
15Det som er, har allerede vært, og det som skal komme, har allerede vært. Gud lar det forfulgte komme frem igjen.
15Alt dette har jeg sett i mine tomhetens dager: Det er en rettferdig mann som går til grunne i sin rettferdighet, og en ugudelig mann som lever lenge i sin ondskap.
10Så han kan leve evig og ikke se graven.
8Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.