2 Mosebok 12:27
Da skal dere svare: Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi husene til israelittene i Egypt da han slo egypterne, men sparte våre hus.» Da bøyde folket seg ned og tilba.
Da skal dere svare: Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi husene til israelittene i Egypt da han slo egypterne, men sparte våre hus.» Da bøyde folket seg ned og tilba.
Da skal dere si: Det er påskeofferet for HERREN, som gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men frelste våre hus. Da bøyde folket hodet og tilba.
da skal dere svare: Det er påskeofferet for Herren, han som gikk forbi israelittenes hus i Egypt. Da han slo egypterne, sparte han våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
Da skal dere svare: Dette er påskeoffer for Herren. Han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men våre hus sparte han. Da bøyde folket seg og tilba.
Dette er påskeofferet til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne, men sparte våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
Da skal dere si: Det er Herrens påskeslagtoffer, for han gikk forbi Israels barn sine hus i Egypt når han slo egypterne og bevarte våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
Da skal dere si: Det er offeret for Herrens påskemat, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt, da han slo egypterne og frelset våre hus. Og folket bøyde hodet og tilbad.
Da skal dere si: ‘Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi Israels barn i Egypt da han slo egypterne og bevarte våre hjem.’ Da knelte folket og tilba.
Da skal dere si: Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte våre hus. Så bøyde folket seg og tilbad.
Da skal dere si: Dette er påskens offer, for Herren som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og sparte husene våre. Og folket bøyde hodene og tilba.
Da skal dere svare: Det er HERRENS påskoffer, den natt han gikk forbi Israels hus i Egypt da han slo egypterne og frelste våre hjem. Og folket bøyde hodet og tilba.
Da skal dere si: Dette er påskens offer, for Herren som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og sparte husene våre. Og folket bøyde hodene og tilba.
Da skal dere si: Dette er påskeofferet for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt da han slo Egypten, men sparte våre hus.» Folket bøyde seg da ned og tilba.
You are to reply, 'It is the Passover sacrifice to the LORD, who passed over the houses of the Israelites in Egypt when He struck the Egyptians and spared our homes.' Then the people bowed down and worshiped.
da skulle I sige: Det er Paaskeoffer for Herren, som gik Israels Børns Huse forbi i Ægypten, der han slog Ægypterne, og friede vore Huse. Saa bøiede Folket sig og tilbad.
That ye shall say, It is the sacrifice of the LORD'S passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he smote the Egyptians, and delivered our houses. And the people bowed the head and worshipped.
Da skal dere si: Det er Herrens påskeoffer, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne, men befridde våre hus. Og folket bøyde seg og tilba.
That you shall say, 'It is the sacrifice of the LORD's Passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt when He struck the Egyptians and delivered our houses.' And the people bowed their heads and worshipped.
That ye shall say, It is the sacrifice of the LORD'S passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he smote the Egyptians, and delivered our houses. And the people bowed the head and worshipped.
da skal dere si: ‘Det er Herrens påskeoffer, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene våre.’» Folket bøyde seg og tilba.
skal dere svare: 'Dette er påskesakrifiseringen for Herren, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt og sparte våre hjemmens, da han slo egypterne.'"
Da skal dere si: Det er ofringen av Herrens påske, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og frelste våre hus. Og folket bøyde seg og tilba.
Da bøyde folket seg og tilbad.
Ye shall saye, it is the sacrifiice of the Lordes passeouer which passed ouer the housses of the childern of Israel in Egipte, as he smote the Egiptians and saued oure housses. Than the people bowed them selues and worshipped.
Ye shal saye: It is the sacrifice of the LORDES Passeouer, which passed ouer by the children of Israel in Egipte, whan he plaged the Egipcians, and saued oure houses. Then the people bowed them selues, and worshipped.
Then ye shall saye, It is the sacrifice of the Lordes Passeouer, which passed ouer the houses of the children of Israel in Egypt, when he smote the Egyptians, and preserued our houses. Then the people bowed them selues, & worshipped.
Ye shall saye, it is the sacrifice of the Lordes passouer, whiche passed ouer the houses of the chyldren of Israel in Egypt, and he smote the Egyptians, and saued our houses. And the people bowed them selues, and worshipped.
That ye shall say, It [is] the sacrifice of the LORD'S passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he smote the Egyptians, and delivered our houses. And the people bowed the head and worshipped.
that you shall say, 'It is the sacrifice of Yahweh's Passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he struck the Egyptians, and spared our houses.'" The people bowed their heads and worshiped.
that ye have said, A sacrifice of passover it `is' to Jehovah, who passed over the houses of the sons of Israel in Egypt, in His smiting the Egyptians, and our houses He delivered.'
that ye shall say, It is the sacrifice of Jehovah's passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he smote the Egyptians, and delivered our houses. And the people bowed the head and worshipped.
that ye shall say, It is the sacrifice of Jehovah's passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he smote the Egyptians, and delivered our houses. And the people bowed the head and worshipped.
Then you will say, This is the offering of the Lord's Passover; for he went over the houses of the children of Israel in Egypt, when he sent death on the Egyptians, and kept our families safe. And the people gave worship with bent heads.
that you shall say, 'It is the sacrifice of Yahweh's Passover, who passed over the houses of the children of Israel in Egypt, when he struck the Egyptians, and spared our houses.'" The people bowed their heads and worshiped.
then you will say,‘It is the sacrifice of the LORD’s Passover, when he passed over the houses of the Israelites in Egypt, when he struck Egypt and delivered our households.’” The people bowed down low to the ground,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Og når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten?
10Dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen; det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne.
11Slik skal dere spise det: med beltet om livet, sko på føttene og stav i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er påske for Herren.
12Jeg skal dra gjennom Egypt denne natten og slå ihjel alle førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle Egypts guder. Jeg er Herren.
13Blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ødeleggende plage skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.
14Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for Herren gjennom alle slekter og generasjoner, som en evig forskrift.
21Moses kalte sammen alle Israels eldste og sa til dem: «Gå og ta ett lam for hver familie og slakt påskelammet.
22Dere skal ta en bunt med isop, dyppe den i blodet som er i skålen, og stryke blodet på overliggeren og begge dørkarmene. Ingen av dere må gå ut av sitt hus før om morgenen.
23Herren skal gå gjennom landet for å slå Egypt, men når han ser blodet på overliggeren og på begge dørkarmene, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i deres hus for å slå dere.
24Dere skal holde dette som en forskrift for deg og dine barn til evig tid.
28Israels barn gikk og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. Så gjorde de.
29Ved midnatt slo Herren hver førstefødt i landet Egypt, fra faraos førstefødte som satt på tronen, til den førstefødte av den fangne som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskapen.
30Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det var et stort klageskrik i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen døde.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: «Reis dere og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren som dere har sagt.
6Dere skal holde det inntil den fjortende dagen i denne måneden. Hele Israels forsamling skal da slakte det ved skumringstiden.
7De skal ta noe av blodet og stryke det på begge dørkarmene og på overliggeren i husene hvor de spiser det.
8Den natten skal de spise kjøttet, stekt over ild, sammen med usyret brød og bitre urter.
42Det var en våkenatt for Herren, for å føre dem ut av landet Egypt. Denne natten er en våkenatt for Herren for alle Israels barn gjennom alle generasjoner.
43Herren sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften om påsken: Ingen fremmed skal spise av den.
14Når din sønn spør deg i morgen: «Hva betyr dette?», skal du si til ham: «Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra slaverihuset.
15Da Farao holdt dem tilbake og ville ikke gi dem lov til å dra, drepte Herren alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og blant dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alt hannkjønn som åpner morslivet, men hver førstefødt blant mine sønner løser jeg ut.»
2Israels barn skal holde påskefesten til den fastsatte tiden.
3Den fjortende dagen i denne måneden, ved skumringstiden, skal dere holde den til den fastsatte tiden. Dere skal holde den i samsvar med alle dens forskrifter og lover.
4Så Moses talte til Israels barn og ba dem holde påskefesten.
5De holdt påskefesten i den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, ved skumringstiden i Sinai-ørkenen; akkurat som Herren hadde befalt Moses, så gjorde Israels barn.
3Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver mann ta et lam for seg selv, et lam for hvert hus.
3Moses sa til folket: «Husk denne dag som dere kom ut fra Egypt, fra trellehuset, for med sterk hånd førte Herren dere ut herfra. Det skal ikke spises syret brød.
1Husk måneden abib og hold påske for Herren din Gud, fordi det var i måneden abib Herren din Gud førte deg ut av Egypt om natten.
2Så skal du slakte påskeoffer for Herren din Gud, av småfe og storfe, på det stedet Herren velger for å la sitt navn være.
3Du skal ikke spise gjæret brød sammen med det. I syv dager skal du spise usyret brød, elendighetens brød, fordi du i hast dro ut av Egypt, for at du må minnes dagen da du dro ut av Egypt alle dine levedager.
8Du skal forklare din sønn på den dagen og si: «Dette gjør jeg på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg drog ut fra Egypt.»
1Og Herren sa til Moses og Aron i landet Egypt:
36Men Herren, som førte dere opp fra landet Egypt med stor makt og utstrakt arm, ham skal dere frykte, for ham skal dere bøye dere, og til ham skal dere ofre.
17Dere skal holde høytid for usyret brød, for på denne dagen førte jeg deres hærskarer ut av landet Egypt. Dere skal holde denne dagen som en evig forskrift gjennom alle slekter.
12De skal ikke la noe av det være igjen til morgenen, og de skal ikke bryte noen bein av det. De skal holde den i samsvar med alle forskriftene for påsken.
16På den fjortende dagen i den første måneden skal det være påske for Herren.
47Hele Israels menighet skal holde det.
17Og Israels barn, som var til stede, feiret påsken på den tiden, og de feiret de usyrede brøds høytid i syv dager.
6Men på det stedet som Herren din Gud velger for å la sitt navn være, der skal du ofre påskeofferet om kvelden, ved solnedgang, på den tiden da du dro ut av Egypt.
5I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, ved skumringstid, er det påske for Herren.
6Slakt påskelammet, hellige dere, og forbered det for deres brødre til å gjøre etter Herrens ord gjennom Moses.
31Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
4Mens egypterne gravla dem Herren hadde slått, alle førstefødte. Og Herren holdt dom over dets guder.
21På den fjortende dagen i den første måneden skal dere holde påskehøytid. Da skal dere holde en fest i syv dager, hvor det skal etes usyret brød.
17For Herren vår Gud er den som førte oss og våre fedre opp av Egyptens land, ut av slavehuset, og som gjorde disse store tegnene for våre øyne. Han beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkeslag hvor vi kom.
20De blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i husly,