2 Mosebok 7:16
Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har hittil ikke hørt.'
Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har hittil ikke hørt.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen.» Men se, til nå har du ikke villet høre.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: 'La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen!' Men se, til nå har du ikke villet høre.
Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke hørt.
Og du skal si til ham: Herren, Hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen; se, hittil har du ikke villet høre på dette.
Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har ikke villet høre til nå.
Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg med denne beskjed: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke hørt.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
Og si til ham: 'HERREN, den hebreernes Gud, har sendt meg til deg og siger: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ødemarken; inntil nå har du ikke hørt.'
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg i ørkenen. Men så langt har du ikke lyttet.'
Then say to him, 'The Lord, the God of the Hebrews, has sent me to say to you: Let my people go so that they may worship me in the wilderness. But so far you have not listened.'
Og du skal sige til ham: Herren, de Ebræers Gud, haver sendt mig til dig og sagt: Lad mit Folk fare, at de kunne tjene mig i Ørken; og see, du har ei villet høre hidindtil.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke lyttet.
And you shall say to him, The LORD God of the Hebrews has sent me to you, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness, and, behold, you have not listened.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: "La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen." Men se, du har ikke hørt på ham før nå.
Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen; men se, du har ikke hørt hittil.
Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: Slipp mitt folk så de kan tjene meg i ørkenen; men hittil har du ikke hørt.
Og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra så de kan dyrke meg i ørkenen; men hittil har du ikke lyttet til hans ord.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
And saye vnto him: the Lorde God of the Hebrues hath sente me vnto the saynge: let my people goo, that they maye serue me in the wildernes: but hither to thou woldest not heare.
& saye vnto him: The LORDE God of the Hebrues hath sent me vnto the, & sendeth ye worde: Let my people go, that they maye serue me in the wyldernesse: but hither to thou woldest not heare.
And thou shalt say vnto him, The Lorde God of the Ebrewes hath sent me vnto thee, saying, Let my people goe, that they may serue mee in the wildernesse: and beholde, hitherto thou wouldest not heare.
And thou shalt say vnto hym: the Lorde God of the Hebrewes hath sent me vnto thee, saying: Let my people go, that they may serue me in the wyldernesse: and beholde, hytherto thou wouldest not heare.
And thou shalt say unto him, The LORD God of the Hebrews hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou wouldest not hear.
You shall tell him, 'Yahweh, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, "Let my people go, that they may serve me in the wilderness:" and, behold, until now you haven't listened.
and thou hast said unto him: Jehovah, God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Send My people away, and they serve Me in the wilderness; and lo, thou hast not hearkened hitherto.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
And thou shalt say unto him, Jehovah, the God of the Hebrews, hath sent me unto thee, saying, Let my people go, that they may serve me in the wilderness: and, behold, hitherto thou hast not hearkened.
And say to him, The Lord, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, Let my people go so that they may give me worship in the waste land; but up to now you have not given ear to his words.
You shall tell him, 'Yahweh, the God of the Hebrews, has sent me to you, saying, "Let my people go, that they may serve me in the wilderness:" and behold, until now you haven't listened.
Tell him,‘The LORD, the God of the Hebrews, has sent me to you to say,“Release my people, that they may serve me in the wilderness!” But until now you have not listened.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'
2Men hvis du nekter å la dem gå og fortsetter å holde dem tilbake,
1Herren sa til Moses: 'Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, kanalene og dammene, og få froskene til å stige opp over hele Egyptens land.'
13Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'
1Herren sa til Moses: "Gå til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, slik at jeg kan gjøre disse tegnene blant dem.
2Slik kan du fortelle i ørene til dine barn og barnebarn om hvordan jeg behandlet egypterne og de orden jeg gjorde blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa til ham: "Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å bøye deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
4Hvis du fortsatt nekter å la mitt folk dra, se, jeg bringer gresshopper over ditt land i morgen.
20Herren gjorde som han hadde sagt, og store fluesvermer kom inn i Faraos hus, hans tjeneres hus og hele Egyptens land. Landet ble ødelagt av fluesvermene.'
1Senere kom Moses og Aron til farao og sa: 'Så sier Herren, Israels Gud: Slipp mitt folk, så de kan holde fest for meg i ørkenen.'
2Men farao sa: 'Hvem er Herren, som jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og dessuten vil jeg ikke slippe Israel.'
3De sa: 'Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
4Kongen av Egypt sa til dem: 'Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket fra deres arbeid? Gå tilbake til deres pliktbelagte arbeid!'
10Så kom nå, jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypten.
11Moses sa til Gud: ”Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypten?”
1Herren sa til Moses: 'Se, jeg har satt deg som en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.'
2Du skal tale alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han lar Israels barn gå ut av sitt land.
18De vil lytte til deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen av Egypten og si til ham: 'Herren, hebrerernes Gud, har møtt oss. Nå vil vi be om at vi får ta en tre dags reise ut i ørkenen og ofre til Herren, vår Gud.'
19Men jeg vet at kongen av Egypten ikke vil la dere gå uten at en mektig hånd tvinger ham.
20Derfor vil jeg strekke ut min hånd og slå Egypten med alle mine under, som jeg skal gjøre blant dem. Etter det vil han sende dere bort.
14Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.'
15Gå til Farao om morgenen når han går ut til vannet. Stå og vent på ham ved bredden av Nilen, og ta staven som ble til en slange i hånden din.
10Og Herren talte til Moses og sa:
11«Gå og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av hans land.»
17Likevel fortsetter du å holde folket mitt tilbake og nekter å la dem dra.'
22Du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
23Jeg sier til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg. Hvis du nekter å la ham gå, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.'
7Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?"
8Moses og Aron ble ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå og tjen Herren deres Gud. Hvem er det som skal gå?"
4Men Farao vil ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt ved store straffedommer.
5Egypterne skal forstå at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra blant dem.
29sa Herren til Moses: «Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.»
1Herren sa til Moses: «Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao; for med sterk hånd skal han drive dem ut, og med sterk hånd skal han jage dem fra sitt land.»
28Men igjen forherdet Farao sitt hjerte og tillot ikke folket å dra.
13Da talte Herren til Moses og Aron og ga dem befaling angående israelittene og farao, kongen av Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
16Gå, samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett til dere og sett det som har blitt gjort mot dere i Egypten.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: «Reis dere og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren som dere har sagt.
1Herren sa til Moses: «Enda en plage skal jeg føre over farao og Egypt. Deretter skal han la dere gå herfra. Når han endelig slipper dere, skal han jage dere bort herfra fullstendig.
17'Så sier Herren: På dette skal du vite at jeg er Herren. Se, med staven som jeg har i min hånd, skal jeg slå vannet i Nilen, og det skal bli til blod.'
7Herren sa: ”Jeg har sett elendigheten til mitt folk i Egypten og hørt deres rop på grunn av dets slavevoktere, for jeg kjenner deres smerte.”
11Nei, bare mennene skal gå og tjene Herren, for det er det dere ønsker.» Så drev han dem ut fra faraos nærvær.
8Herren sa til Moses og Aron:
14Gud sa til Moses: ”Jeg er den Jeg er.” Og han sa: ”Så skal du si til israelittene: 'Jeg er har sendt meg til dere.'”
5Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, snudde farao og hans tjenere seg mot folket og sa: 'Hva er det vi har gjort? Vi har latt Israel gå og mistet våre slaver.'