2 Mosebok 4:22
Du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min førstefødte sønn er Israel.
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Da skal du si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til Farao: Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Slik skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til Farao: ‘Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.’
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Then you shall say to Pharaoh, 'This is what the LORD says: Israel is my firstborn son,
Og du skal sige til Pharao: Saa siger Herren: Israel er min Søn, min Førstefødte.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel is my son, even my firstborn:
Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
And you shall say to Pharaoh, Thus says the LORD, Israel is my son, even my firstborn.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel is my son, even my firstborn:
Du skal si til Farao: 'Så sier Jahve: Israel er min sønn, min førstefødte,
Og du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Da skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til Farao: Herren sier, Israel er den førstefødte av mine sønner:
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And tell Pharao, thus sayth the Lorde: Israel is mine eldest sonne,
And thou shalt saie vnto Pharao: Thus sayeth ye LORDE: Israel is my first borne sonne,
Then thou shalt say to Pharaoh, Thus saith the Lorde, Israel is my sonne, euen my first borne.
And thou shalt saye vnto Pharao: Thus sayeth the Lorde, Israel is my sonne euen my first borne sonne.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel [is] my son, [even] my firstborn:
You shall tell Pharaoh, 'Thus says Yahweh, Israel is my son, my firstborn,
and thou hast said unto Pharaoh, Thus said Jehovah, My son, My first-born `is' Israel,
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And you are to say to Pharaoh, The Lord says, Israel is the first of my sons:
You shall tell Pharaoh, 'Thus says Yahweh, Israel is my son, my firstborn,
You must say to Pharaoh,‘This is what the LORD has said,“Israel is my son, my firstborn,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Jeg sier til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg. Hvis du nekter å la ham gå, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.'
1Da Israel var ung, elsket jeg ham, og fra Egypten kalte jeg min sønn.
14Når din sønn spør deg i morgen: «Hva betyr dette?», skal du si til ham: «Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra slaverihuset.
15Da Farao holdt dem tilbake og ville ikke gi dem lov til å dra, drepte Herren alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og blant dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alt hannkjønn som åpner morslivet, men hver førstefødt blant mine sønner løser jeg ut.»
1Herren sa til Moses: 'Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, kanalene og dammene, og få froskene til å stige opp over hele Egyptens land.'
8Du skal forklare din sønn på den dagen og si: «Dette gjør jeg på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg drog ut fra Egypt.»
10Så kom nå, jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypten.
1Herren sa til Moses: "Gå til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, slik at jeg kan gjøre disse tegnene blant dem.
2Slik kan du fortelle i ørene til dine barn og barnebarn om hvordan jeg behandlet egypterne og de orden jeg gjorde blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa til ham: "Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å bøye deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
1Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'
1Herren talte til Moses og sa:
2Vies til meg alt førstefødt, det som åpner hvert morsliv blant Israels barn, både hos mennesker og dyr; det tilhører meg.
13For alle førstefødte er mine; den dagen jeg slo alle førstefødte i Egypts land, helliget jeg meg selv alle førstefødte i Israel, både mennesker og dyr. De skal være mine. Jeg er Herren.»
14Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen og sa:
20Herren gjorde som han hadde sagt, og store fluesvermer kom inn i Faraos hus, hans tjeneres hus og hele Egyptens land. Landet ble ødelagt av fluesvermene.'
21Herren sa til Moses: 'Når du går tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de underne for farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke vil la folket gå.'
55For israels barn er mine tjenere. De er mine tjenere som jeg førte ut fra Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
13Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'
16For de er overgitt til meg av Israels barn, i stedet for alle som åpner livmoren, alle førstefødte av Israels barn, har jeg tatt dem til meg.
17For alle førstefødte av Israels barn er mine, både av mennesker og dyr. Den dagen jeg slo ihjel alle førstefødte i Egypt, konsekrerte jeg dem til meg.
11«Gå og si til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av hans land.»
4Men Farao vil ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt ved store straffedommer.
5Egypterne skal forstå at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra blant dem.
16Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har hittil ikke hørt.'
13Da talte Herren til Moses og Aron og ga dem befaling angående israelittene og farao, kongen av Egypt, om å føre israelittene ut av Egypt.
1Og Herren sa til Moses og Aron i landet Egypt:
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra Egyptens land, og sa:
2Du skal tale alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han lar Israels barn gå ut av sitt land.
3Da vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet; ørkenen har lukket seg rundt dem.'
4Jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret på grunn av farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
29sa Herren til Moses: «Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.»
4Moses sa: «Så sier Herren: Ved midnattstid skal jeg gå gjennom Egypt.
2Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.
24Farao kalte Moses til seg og sa: «Gå og tjen Herren. Bare sauene og kveget skal bli igjen. Barnet deres kan gå med dere.»
6Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til Israels barn.»
1Senere kom Moses og Aron til farao og sa: 'Så sier Herren, Israels Gud: Slipp mitt folk, så de kan holde fest for meg i ørkenen.'
2Men farao sa: 'Hvem er Herren, som jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og dessuten vil jeg ikke slippe Israel.'
29Slik skal du gjøre med din okse og din sau. I sju dager skal det være hos sin mor; på den åttende dagen skal du gi det til meg.
19Jeg sa: 'Hvordan skal jeg sette deg blant sønnene og gi deg et herlig land, en den fineste arv blant folkeslagene?' Jeg sa: 'Du skal kalle meg far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.'
4som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnen, og sa: Lytt til min røst og gjør etter alt jeg befaler dere. Da skal dere være mitt folk og jeg skal være deres Gud.
29Ved midnatt slo Herren hver førstefødt i landet Egypt, fra faraos førstefødte som satt på tronen, til den førstefødte av den fangne som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskapen.
12Jeg skal dra gjennom Egypt denne natten og slå ihjel alle førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle Egypts guder. Jeg er Herren.
17Likevel fortsetter du å holde folket mitt tilbake og nekter å la dem dra.'
18Han sa til Israels barn: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypten og reddet dere fra egypterne og alle rikene som undertrykte dere.'
8Herren gjorde faraos, kongen av Egypts, hjerte hardt, så han forfulgte Israels barn mens de dro ut med løftet hånd.
1Herren sa til Moses: «Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao; for med sterk hånd skal han drive dem ut, og med sterk hånd skal han jage dem fra sitt land.»
42Moses telte, som Herren hadde befalt ham, alle førstefødte blant Israels barn.