Esekiel 27:26
Dine roere førte deg ut på store vann; en østlig vind knuste deg i havets dyp.
Dine roere førte deg ut på store vann; en østlig vind knuste deg i havets dyp.
Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt ute på havet.
På store vann førte roerne dine deg; østavinden knuste deg i havets hjerte.
På store vann førte roerne deg; østavinden knuste deg i havets dyp.
Mennene som fraktet lasten din, førte deg ut på dype vann, men en østlig vind knuste deg i havets midte.
Dine åreførere har ført deg inn i store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
Dine roere har ført deg ut i store vann; den østlige vinden har knust deg midt i havet.
Rormennene dine brakte deg ut på de store vannene, men østvinden brøt deg i stykker midt i havet.
Dine roere har ført deg ut på de store vannene; den østlige vinden har brutt deg i stykker midt ute på havet.
Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
Dine årere førte deg inn i store farvann; østvinden knuste deg midt i havene.
Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
Dine roere førte deg ut på de store vannene. Østavinden brakk deg midt i havet.
Your rowers brought you into deep waters, but the east wind broke you apart in the heart of the seas.
Dine Rorsmænd førte dig paa store Vande, (men) Østenvinden sønderbrød dig midt i Havet.
Thy rowers have brought thee into great waters: the east wind hath broken thee in the midst of the seas.
Dine roere har brakt deg ut på store hav: østavinden har knust deg midt i havet.
Your rowers have brought you into great waters: the east wind has broken you in the midst of the seas.
Thy rowers have brought thee into great waters: the east wind hath broken thee in the midst of the seas.
Dine roere har ført deg inn i store farvann: østvinden har brutt deg midt ute i havet.
Inn i store vann har de brakt deg, de som ror deg, østavinden har brutt deg i havets hjerte.
Dine roere har brakt deg ut på store vann; østvinden har brutt deg, midt i havet.
Dine båtfolk har ført deg ut på store vann; du har blitt knust av østvinden midt i havet.
Thy maryners were euer brynginge vnto the out of many waters. But ye easte wynde shal ouerbeare the in to the myddest off the see:
Thy robbers haue brought thee into great waters: the East winde hath broken thee in the middes of the sea.
Thy rowers haue brought thee into great waters, the east wind hath broken thee in the mids of the sea.
¶ Thy rowers have brought thee into great waters: the east wind hath broken thee in the midst of the seas.
Your rowers have brought you into great waters: the east wind has broken you in the heart of the seas.
Into great waters have they brought thee, Those rowing thee, The east wind hath broken thee in the heart of the seas.
Thy rowers have brought thee into great waters: the east wind hath broken thee in the heart of the seas.
Thy rowers have brought thee into great waters: the east wind hath broken thee in the heart of the seas.
Your boatmen have taken you into great waters: you have been broken by the east wind in the heart of the seas.
Your rowers have brought you into great waters: the east wind has broken you in the heart of the seas.
Your rowers have brought you into surging waters. The east wind has wrecked you in the heart of the seas.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Når de klager, vil de synge en sorgsang for deg og si: 'Hvem er som Tyrus, lik henne som ble stille midt i havet?'
33Når dine varer gikk ut på havene, mettet du mange folk; med din store rikdom og dine varer gjorde du jordenes konger rike.
34Nå har du blitt knust av havet, i de dype vann; dine varer og hele folkemengden din har falt med deg.
35Alle som bor på øyene er forbauset over deg, og deres konger er vettskremte, ansiktene deres viser redsel.
36Handelsfolk blant folkene plystrer hånlig over deg; du har blitt til en frykt og skal aldri finnes igjen.'
27Din rikdom, dine varer, ditt utbytte, dine mannskap, dine førere, de som byttet varene dine, og alle krigerne dine; hele din flokk som er ombord hos deg, vil falle i hjertet av havet på dagen for ditt fall.
28Når dine førere skriker, vil utkantenes steder skjelve.
29Alle som holder åren, sjømennene og alle sjøfarerne vil gå i land.
30De vil løfte stemmen om deg og skrike bittert; de vil strø støv på hodene sine og rulle seg i asken.
24På dine markeder handlet de med flotte tekstiler, blått og brodert tøy, flerfarget tepper bundet med tau og godt festet.
25Tarshisj-skipene seilte for deg med varer, og du ble fylt og veldig tungt lastet i hjertet av havet.
7Skjelving grep dem der, smerte som hos en fødende kvinne.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: 'Vil ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de drepte stønner når slaktingen foregår blant deg?'
16Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av sine brokadeklær. I redsel skal de kle seg og sitte på jorden. De skal skjelve og bli forferdet over deg.
17De skal løfte opp en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du ikke ødelagt, du bebodd av havet, den berømte byen som var sterk på havet, du og dine innbyggere som skapte frykt hos alle som bor der!'
18Nå skal øyene skjelve på din falles dag. Øyene i havet skal bli forskrekket over din bortgang.
19For så sier Herren Gud: 'Når jeg gjør deg til en ødelagt by, som byene som ikke er befolket, når jeg fører opp over deg dypet og de store vannene dekker deg,'
7derfor, se, jeg vil føre fremmede over deg, de grusomste blant folkene, og de skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og skamfere din prakt.
8De skal føre deg ned i graven, og du skal dø en voldsom død midt i havet.
14Klag høyt, Tarsis' skip, for din festning er ødelagt.
3Og si til Tyrus, som ligger ved inngangen til havet, som handler med mange folkeslag, til mange kystland: Så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: 'Jeg er fullkommen i skjønnhet.'
4Ditt område er i hjertet av havet; dine byggmestre har fullført din skjønnhet.
5De har bygd alle dine planker av sypresser fra Senir; de har tatt en seder fra Libanon for å lage en mast til deg.
6Av eik fra Basan har de laget dine årer, og ditt dekk har de laget av buksbominnlagt elfenben, hentet fra øyene ved Kittim.
7Lin med broderi fra Egypt var ditt seil, som skulle tjene som ditt banner; blå og purpurrøde klær fra Elisha's kyster dekket deg.
8Sidons og Arvads innbyggere var dine roere, dine menn var kyndige sjømenn, Tyrus, de var hos deg; de var dine styrmenn.
9Gebals eldste og klokeste menn var hos deg for å tette dine sprekker; Alle havets skip og deres sjømenn var hos deg for å bytte varer.
12De skal plyndre din rikdom og ta ditt bytte, ødelegge dine murer og rive ned dine vakre hus. Dine steiner, tømmer og jord skal de kaste i vannet.
23Dine rep slakkes, de holder ikke mastefoten fast, de brer ikke seilet. Da skal det store byttet deles, selv lamme skal ta rov.
10Du pustet med din ånde, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.
12Tarshisj handlet med deg, på grunn av den rikelige mengde rikdommer; med sølv, jern, tinn og bly byttet de varene dine.
13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble mer og mer urolig mot dem.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.
2Menneskesønn, fordi Tyrus har sagt om Jerusalem: 'Ha! Portene til folkeslagene er brutt, og det har vendt seg til meg. Jeg skal bli fylt nå som den er ødelagt.'
3Derfor sier Herren Gud: 'Se, jeg er imot deg, Tyrus, og jeg skal føre mange folkeslag opp imot deg, slik som havet fører opp sine bølger.'
34Du vil være som en som ligger midt ute på havet, som en som ligger på toppen av en mast.
10Flykt til ditt eget land som Nilen, du Tarsis' datter. Det finnes ikke lenger noen seier.
11Herren har rakt ut sin hånd over havet, han har rystet kongeriker. Herren har gitt befaling mot Kanaan, han har bestemt at dens festninger skal bli ødelagt.
1Klagerop fra skipene fra Tarsis, for Tyros er ødelagt; det er ingen hus tilbake, intet hjem. Fra landet Kittim er dette blitt åpenbart for dem.
15Slik skal det gå med dine trollmenn som du har strevd med fra din ungdom; hver skal streife omkring etter sitt eget rett, det skal være ingen som redder deg.
22Alle dine hyrder skal bli ført bort av vinden, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du virkelig bli skamfull og vanæret på grunn av all din ondskap.
26De steg opp til himmelen, de gikk ned i dypene; deres sjel smeltet bort i nød.
3Han sa: Jeg ropte i min nød til Herren, og han svarte meg. Fra dypet av dødsriket skrek jeg, og du hørte min røst.
23De som farer på havet i skip, som driver handel på store vann.