Esekiel 3:6
Ikke til mange folkeslag med uforståelige språk og tunge taler, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, dersom jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folkeslag med uforståelige språk og tunge taler, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, dersom jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med fremmed tale og et vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med dunkelt språk og tungt mål, som du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med dunkel tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de høre på deg.
Ikke til mange folkeslag med vanskelige språk og tunge tunger, hvis ord du ikke forstår. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.
ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med ukjente språk, som du ikke forstår. Hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.
Ikke til mange folkeslag med fremmed språk og ukjent tale, som du ikke kan forstå. Men hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med ukjente språk og vanskelige taler som du ikke kan forstå, men til dem har jeg sendt deg. De ville ha lyttet til deg.
Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
ikke til mange mennesker med fremmed tale og et vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.
Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med en vanskelig tale og tung tunge som du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de hørt på deg.
You are not sent to many peoples with unintelligible speech or difficult tongues whose words you cannot understand. Surely, if I had sent you to them, they would have listened to you.
(ja) ikke til store Folk, som tale fremmed og have et svart Tungemaal, hvis Ord du ikke kan forstaae; mon de ikke skulde høre dig, (naar) jeg vilde sende dig til dem?
Not to many people of a strange speech and of an hard language, whose words thou canst not understand. Surely, had I sent thee to them, they would have hearkened unto thee.
Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tunge, hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de sikkert ha lyttet til deg.
Not to many people of a strange language and hard speech, whose words you cannot understand. Surely, if I had sent you to them, they would have listened to you.
Not to many people of a strange speech and of an hard language, whose words thou canst not understand. Surely, had I sent thee to them, they would have hearkened unto thee.
Ikke til mange folkeslag med fremmede tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de hørt på deg.
ikke til mange folk med vanskelig språk og tung tale, hvis ord du ikke forstår. Hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg,
ikke til mange folk med fremmed tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke forstår. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale og ord som er uklare for deg. Sannelig, hvis jeg sendte deg til dem, ville de lytte til deg.
Not to many nacions, which haue diuerse speaches and harde languages, whose wordes thou vnderstodest not: Neuertheles, yf I sent the to those people, they wolde folowe the:
Not to many people of an vnknowen tongue, or of an harde language, whose wordes thou canst not vnderstand: yet if I should sende thee to them, they would obey thee.
Not to many nations whiche haue profounde lippes and harde languages, whose wordes thou vnderstandest not: otherwise if I had sent thee vnto them, they would haue hearkened vnto thee.
Not to many people of a strange speech and of an hard language, whose words thou canst not understand. Surely, had I sent thee to them, they would have hearkened unto thee.
not to many peoples of a strange speech and of a hard language, whose words you can not understand. Surely, if I sent you to them, they would listen to you.
not unto many peoples, deep of lip and heavy of tongue, whose words thou dost not understand. If I had not sent thee unto them -- they, they do hearken unto thee,
not to many peoples of a strange speech and of a hard language, whose words thou canst not understand. Surely, if I sent thee to them, they would hearken unto thee.
not to many peoples of a strange speech and of a hard language, whose words thou canst not understand. Surely, if I sent thee to them, they would hearken unto thee.
Not to a number of peoples whose talk is strange and whose language is hard and whose words are not clear to you. Truly, if I sent you to them they would give ear to you.
not to many peoples of a strange speech and of a hard language, whose words you can not understand. Surely, if I sent you to them, they would listen to you.
not to many peoples of unintelligible speech and difficult language, whose words you cannot understand– surely if I had sent you to them, they would listen to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og han sa til meg: «Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.»
5For du er ikke sendt til et folk med uforståelig språk og tung tale, men til Israels hus.
7Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus har harde panner og stive hjerter.
19Du skal ikke lenger se det frekke folket, et folk med dyp talemåte, som du ikke kan forstå, med stammende språk, som du ikke kan fatte.
9Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, men forstå ikke; se, men innse ikke.
10Gjør hjertet til dette folket sløvt, gjør ørene tunghørte, og lukk øynene; for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og vende om, så jeg kan lege dem.
10Til hvem skal jeg tale og advare, for hvem vil høre? Se, deres ører er uomskårne, så de ikke kan høre. Se, Herrens ord er blitt til skam for dem, de har ingen glede i det.
10Og han sa til meg: «Menneskesønn, alle mine ord som jeg skal tale til deg, ta til hjertet og hør med ørene dine.»
11«Gå, kom til de bortførte, til dine folk, og tal til dem. Si til dem: ‘Så sier Herren Gud’, enten de hører eller avstår.»
3Han sa til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har syndet mot meg. Både de og deres fedre har vært troløse mot meg til denne dag.»
4Barnet er hårdnakket og har harde hjerter. Jeg sender deg til dem, og du skal si til dem: 'Så sier Herren Gud.'
5Enten de vil høre eller la være, for de er et gjenstridig hus, skal de vite at det har vært en profet blant dem.
11For med stammende lepper og med et annet språk skal han tale til dette folket.
12Til hvem han sa: 'Dette er hvilen, la de trettede hvile'; og dette er forfriskningen, men de ville ikke høre.
27Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
15Se, jeg fører et folk mot dere fra det fjerne, Israels hus, sier Herren. Det er et mektig folk, et gammelt folk, et språk du ikke kjenner, og du forstår ikke hva de sier.
26Jeg vil la tungen din klebe seg til ganen, og du skal bli stum og ikke være en tilretteviser for dem, for de er et opprørsk hus.
27Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: ‘Så sier Herren Gud: Den som hører, får høre, og den som ikke hører, får la være,’ for de er et opprørsk hus.
7Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller la være, for de er opprørske.
4Og du skal si til dem: Slik sier Herren: Hvis dere ikke hører på meg og følger min lov som jeg har gitt dere,
5og hører på ordene fra mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere igjen og igjen, men dere har ikke hørt,
19For de hørte ikke på mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene, tidlig og sent. Dere hørte heller ikke, sier Herren.
20Men hør Herrens ord, alle dere bortførte som jeg har sendt fra Jerusalem til Babel.
11Hele synet har blitt for dere som ordene i en forseglet bok. Når man gir den til en som kan lese og sier: 'Les dette, vær så snill', svarer han: 'Jeg kan ikke, for den er forseglet.'
12Og når man gir boken til en som ikke kan lese og sier: 'Les dette, vær så snill', svarer han: 'Jeg kan ikke lese.'
31De kommer til deg som folkemengder gjør, og de setter seg foran deg som mitt folk, og de hører dine ord men handler ikke etter dem. Med deres munn viser de mye kjærlighet, men deres hjerte følger deres uærlige vinning.
32Se, du er for dem som en kjærlighetssang, en med vakker stemme som kan spille godt. De hører dine ord, men handler ikke etter dem.
6Da sa jeg: «Å, Allmektige Herre Gud, jeg vet ikke hvordan jeg skal tale, for jeg er bare en gutt.»
7Men Herren sa til meg: «Ikke si: ‘Jeg er bare en gutt.’ For du skal gå til alle jeg sender deg til, og tale alt jeg befaler deg.»
21Hør dette, dere tåpelige folk som ikke har forstand, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så skal jeg fylle den.
13Og det skjedde, som han kalte og de ikke hørte, slik skal de rope, og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
30I mange år bar du over med dem og advarte dem med din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overgav du dem i hendene på folkeslagene i landene.
7Likevel, hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene til hele folket:
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
17Menneskesønn, jeg har satt deg som vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
23Men de adlød ikke og vendte ikke øret til, men gjorde sin nakke stiv for ikke å høre og ta imot irettesettelse.
2Menneskesønn, du bor midt blant et opprørsk folk. De har øyne, men ser ikke, og ører, men hører ikke, for de er et opprørsk hus.
26Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joak til overmunnskjenken: «Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på judeisk i hørselsvidde av folket som er på muren.
21Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.
16Du, Jeremia, skal ikke be for dette folket eller bære frem bønn eller påkallelse for dem. Ikke be meg for dem, for jeg vil ikke høre deg.
11Da sa Eljakim, Shebna og Joah til Rabshake: 'Snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, men snakk ikke med oss på hebraisk i nærvær av folket som er på murene.'
16"Hør nå Herrens ord: Du sier: 'Profetér ikke mot Israel, preik ikke mot Isaks hus.'"