1 Mosebok 3:9
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men HERREN Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Gud Herren ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
HERREN Gud kalte på Adam og spurte: «Hvor er du?»
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud kalte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
But the LORD God called out to the man and said to him, 'Where are you?'
Og Gud Herren kaldte ad Adam og sagde til ham: Hvor er du?
And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where art thou?
Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
Then the LORD God called to Adam and said to him, Where are you?
And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where art thou?
Herren Gud ropte til mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
And the LORde God called Adam and sayd vnto him where art thou?
And ye LORDE God called Adam, and sayde vnto him: Where art thou?
But the Lord God called to the man, and said vnto him, Where art thou?
And the Lorde called Adam, & sayde vnto hym: where art thou?
¶ And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where [art] thou?
Yahweh God called to the man, and said to him, "Where are you?"
And Jehovah God calleth unto the man, and saith to him, `Where `art' thou?'
And Jehovah God called unto the man, and said unto him, Where art thou?
And Jehovah God called unto the man, and said unto him, Where art thou?
And the voice of the Lord God came to the man, saying, Where are you?
Yahweh God called to the man, and said to him, "Where are you?"
But the LORD God called to the man and said to him,“Where are you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5«Men Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli lik Gud; dere vil kjenne godt og ondt.»
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et tre til begjær for å få visdom. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også noen til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblader og bandt dem om livet.
8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen da det ble kveld, og mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
10Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen. Jeg ble redd fordi jeg var naken, og derfor gjemte jeg meg.»
11Da spurte han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?»
12Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg som følgesvenn, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.»
13Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lurte meg, og jeg spiste.»
17Og til Adam sa han: «Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet på grunn av deg. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
18Tistler og tornebusker skal den bære for deg, og du skal spise markens vekster.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
20Adam ga sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Nå må vi bare sørge for at han ikke strekker ut hånden og tar også av livets tre og spiser og lever evig.»
23Så sendte Herren Gud ham bort fra Edens hage, for å dyrke jorden som han var tatt av.
24Han drev mennesket ut og satte kjeruber til å vokte veien til livets tre sammen med det flammende sverd som svinger rundt omkring.
15Herren Gud tok mennesket og plasserte det i Edens hage for å dyrke og passe den.
16Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du kan fritt spise av alle trærne i hagen.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden - behagelige å se på og gode å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
1Slangen var listigere enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»
2Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise frukt fra trærne i hagen,»
3«men når det gjelder frukten fra treet som står midt i hagen, har Gud sagt: ‘Dere skal ikke spise av det, og dere skal ikke røre ved det, ellers vil dere dø.’»
9Herren sa til Kain: 'Hvor er din bror Abel?' Kain svarte: 'Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?'
10Herren sa: 'Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.'
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: ”Moses! Moses!” Han svarte: ”Her er jeg.”
7Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren: «Jeg har fart omkring på jorden og vandret rundt på den.»
25Mannen og hans kone var begge nakne, og de skammet seg ikke.
19Herren Gud formet alle markens dyr og alle fuglene under himmelen av jorden. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem, og det mennesket kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: 'Samuel, min sønn.' Han svarte: 'Her er jeg.'
14Du har i dag drevet meg bort fra jorden, og jeg skal skjule meg for ditt ansikt. Jeg skal bli en flyktning og en vandrer på jorden, og enhver som finner meg vil drepe meg.'
2Herren spurte Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren: «Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.»
17Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre?'
15En mann fant ham, og se, han vandret omkring på marken. Mannen spurte ham: 'Hva leter du etter?'
6Herren sa til Kain: 'Hvorfor er du sint, og hvorfor faller ansiktet ditt?'
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: 'Abraham, Abraham!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
33Har jeg som andre dekket over mine misgjerninger, skjult min synd i mitt hjerte,
21Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mennesket, og det sov. Han tok ett av dets ribben og lukket igjen med kjøtt.
1Dette er boken om Adams slektshistorie. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds likhet.
4Da ropte Herren på Samuel, som svarte: 'Her er jeg.'
23Og mannen sa: «Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
16Da gikk Kain bort fra Herrens ansikt og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden.
8Herren ropte så en tredje gang: 'Samuel!' Han reiste seg og gikk til Eli og sa: 'Her er jeg, du ropte på meg.' Da forsto Eli at det var Herren som ropte på gutten.
2Dåren sier i sitt hjerte: 'Det finnes ingen Gud.' De har handlet ødeleggende og gjort avskyelige ugjerninger; det er ingen som gjør godt.
10Herren kom og stilte seg hos ham. Han ropte som de forrige gangene: 'Samuel, Samuel!' Samuel svarte: 'Tal, for din tjener hører.'