1 Mosebok 32:17
Han overlot dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, og hold avstand mellom hver flokk.'
Han overlot dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, og hold avstand mellom hver flokk.'
Til den første bød han: Når broren min Esau møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor skal du? Og hvem eier alt dette som er foran deg?
Han overlot dem flokk for flokk til tjenerne sine og sa til dem: «Gå i forveien, og la det være mellomrom mellom flokk og flokk.»
Han overlot dem flokk for flokk til tjenerne sine og sa: «Gå foran meg, og la det være avstand mellom hver flokk.»
Han satte hver flokk for seg selv under sine tjeneres omsorg, og han sa til dem: 'Gå foran meg, og la det være avstand mellom flokkene.'
Og han befalte den som gikk først, og sa: Når Esau, min bror, møter deg og spør: Hvem tilhører du? Hvor går du hen? Og hvem tilhører disse foran deg?
Han befalte de fremste og sa: Når Esau min bror møter deg og spør: Hvem er du, og hvor skal du? Hvilke dyr er disse foran deg?
Han ga den første beskjed: Når Esau, min bror, møter deg og spør: Hvem tilhører du, hvor skal du, og hvem tilhører disse du leder?
Han satte adskilt hver flokk i hendene på sine tjenere og sa til dem: 'Gå foran meg, og sørg for mellomrom mellom flokkene.'
Han ga beskjed til den fremste: "Når min bror Esau møter deg og spør: 'Hvem tilhører du? Hvor går du? Og hvem tilhører disse foran deg?'
Han befalte den ledende og sa: «Når min bror Esau møter deg og spør: Hvem er du, hvor er du på vei, og hvem eier de som følger deg?
Han ga beskjed til den fremste: "Når min bror Esau møter deg og spør: 'Hvem tilhører du? Hvor går du? Og hvem tilhører disse foran deg?'
Han overlot flokkene til sine tjenere, hver for seg, og sa til dem: «Gå foran meg og la det være avstand mellom flokkene.»
He placed each herd in the care of his servants, and he instructed them, 'Go ahead of me and keep some distance between the herds.'
Saa befoel han den Første og sagde: Naar Esau, min Broder, møder dig, og spørger dig og siger: Hvem hører du til, og hvor vil du reise hen, og hvem høre disse til, som (du driver) for dig?
And he commanded the foremost, saying, When Esau my brother meeteth thee, and asketh thee, saying, Whose art thou? and whither goest thou? and whose are these before thee?
Han befalte den første og sa: Når min bror Esau møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor går du hen? Og hvem tilhører disse foran deg?
And he commanded the first, saying, When Esau my brother meets you, and asks you, saying, Whose are you? and where are you going? and whose are these ahead of you?
And he commanded the foremost, saying, When Esau my brother meeteth thee, and asketh thee, saying, Whose art thou? and whither goest thou? and whose are these before thee?
Han befalte den første og sa: "Når min bror Esau møter deg og spør deg: 'Hvem tilhører du? Hvor skal du? Hvem tilhører disse foran deg?'
Han befalte den første og sa: 'Når min bror Esau møter deg og spør: Hvem tilhører du? Hvor skal du? Hvem tilhører det som er foran deg?
Han befalte den fremste: Når min bror Esau møter deg og spør: Hvem tilhører du? Og hvor skal du? Og hvem tilhører disse foran deg?
Han ga ordre til den første og sa: Når min bror Esau møter deg og spør, Hvem tilhører du, hvor går du, og hvem eier disse dyrene,
And he comaunded the formest sayngeWhe Esau my brother meteth the ad axeth the saynge: whose seruaute art thou and whither goost thou and whose ar these that goo before ye:
and commaunded the first and sayde: When my brother Esau meteth the, and axeth the: Whose art thou? & whyther goest thou? and whose are these that thou dryuest before the?
And he commanded the formost, saying, If Esau my brother meete thee, and aske thee, saying, Whose seruant art thou? And whither goest thou? And whose are these before thee?
And he commaunded the formost, saying: If Esau my brother meete thee, and aske thee, saying, whose art thou? and whyther goest thou? and whose are these that go before thee?
And he commanded the foremost, saying, When Esau my brother meeteth thee, and asketh thee, saying, Whose [art] thou? and whither goest thou? and whose [are] these before thee?
He commanded the foremost, saying, "When Esau, my brother, meets you, and asks you, saying, 'Whose are you? Where are you going? Whose are these before you?'
And he commandeth the first, saying, `When Esau my brother meeteth thee, and hath asked thee, saying, Whose `art' thou? and whither goest thou? and whose `are' these before thee?
And he commanded the foremost, saying, When Esau my brother meeteth thee, and asketh thee, saying, Whose art thou? and whither goest thou? and whose are these before thee?
And he commanded the foremost, saying, When Esau my brother meeteth thee, and asketh thee, saying, Whose art thou? and whither goest thou? and whose are these before thee?
And he gave orders to the first, saying, When my brother Esau comes to you and says, Whose servant are you, and where are you going, and whose are these herds?
He commanded the foremost, saying, "When Esau, my brother, meets you, and asks you, saying, 'Whose are you? Where are you going? Whose are these before you?'
He instructed the servant leading the first herd,“When my brother Esau meets you and asks,‘To whom do you belong? Where are you going? Whose herds are you driving?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han befalte den første: Når min bror Esau møter deg og spør: Hvem tilhører du? Hvor går du hen? Og hvem tilhører alt dette foran deg?
19Da skal du svare: 'Din tjener Jakob. Det er en gave, sendt til min herre Esau. Se, han kommer selv etter oss.'
20Han befalte også den andre og den tredje og alle de som fulgte etter flokkene: 'Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.'
21Dere skal si: 'Se, din tjener Jakob kommer etter oss.' For han tenkte: 'Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg møte ham ansikt til ansikt; kanskje han vil ta imot meg.'
16Tretti diende kameler med sine føll, førti kyr og ti okser, tjue esler og ti foler.
3Da Jakob så dem, sa han: 'Dette er Guds leir.' Han kalte stedet Mahanaim.
4Jakob sendte budbringere foran seg til Esau, sin bror, i Seirs land, Edoms mark.
5Han ga dem følgende instruksjoner: 'Så skal dere si til min herre, Esau: Slik taler din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.'
6Jeg eier okser, esler, småfe, tjenere og tjenestepiker. Nå sender jeg bud for å fortelle dette til min herre, så jeg kan finne nåde i dine øyne.
7Budbringernes vendte tilbake til Jakob og sa: 'Vi møtte din bror Esau, og nå er han på vei for å møte deg, sammen med fire hundre mann.'
8Jakob ble svært redd og engstelig. Han delte folket, småfeet, storfeet og kamelene som var med ham, i to leirer.
9Han tenkte: Hvis Esau kommer til den første leiren og slår den, kan den resterende leiren komme seg unna.
12Esau sa: «La oss bryte opp og dra, og jeg vil gå foran deg.»
13Men Jakob sa til ham: «Min herre vet at barna er små, og at småfeet og storfeet die og må drives langsomt; om man driver dem for hardt en dag, vil hele hjorden dø.
14La min herre dra foran sin tjener, mens jeg skal bevege meg sakte, så fort som buskapene og barna kan holde ut, til jeg kommer til min herre i Se'ir.»
15Esau sa: «La meg i det minste sette noen av folkene mine hos deg.» Men Jakob svarte: «Hvorfor det? La meg finne nåde i min herres øyne.»
8Esau spurte: «Hva skulle hele denne leiren som møtte meg bety?» Jakob svarte: «Det var for å finne nåde i min herres øyne.»
4Og befal folket og si: Dere kommer til å passere gjennom grensen til deres brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se'ir. De vil frykte dere, så vær veldig forsiktige.
27Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
5Esau løftet blikket og så kvinnene og barna og spurte: «Hvem er disse hos deg?» Jakob svarte: «Barna som Gud har gitt din tjener.»
1Jakob løftet øynene og så at Esau kom, og med ham fire hundre menn. Da delte han barna mellom Lea, Rakel og de to trellkvinnene.
16Han svarte: 'Jeg leter etter mine brødre. Fortell meg, vær så snill, hvor de gjeter.'
3Han gikk selv foran dem og bøyde seg til jorden syv ganger, til han kom nær broren sin.
11Jeg er uverdig for all den kjærlighet og trofasthet du har vist din tjener. For jeg krysset denne Jordan med min stav, og nå har jeg blitt til to leirer.
32Hans far Isak sa til ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.'
31Laban spurte: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte din flokk: '
14Så sa han til ham: 'Gå og se hvordan det står til med dine brødre og med småfeet, og bring meg tilbake et ord.' Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
37Isak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg og har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg støttet ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?'
29Da sa mannen: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'