1 Mosebok 32:27
Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Han sa: «Slipp meg, for det gryr av dag.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen gryr.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
Mannen spurte: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob.
Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen har gryet.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
Han spurte: «Hva heter du?» Jakob svarte: «Jakob.»
Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
Mannen sa: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Then the man said, 'Let me go, for the dawn is breaking.' But Jacob replied, 'I will not let you go unless you bless me.'
Og han sagde til ham: Hvad er dit Navn? og han sagde: Jakob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Da spurte mannen: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.
And he said to him, What is your name? And he said, Jacob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Han spurte: "Hva heter du?" Han svarte: "Jakob."
Da spurte han: 'Hva heter du?' Og han svarte: 'Jakob.'
Han spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.
Da spurte han: Hva er ditt navn? Og han svarte: Jakob.
And he sayde vnto him: what is thy name? He answered: Iacob.
He sayde: What is thy name? He answered: Iacob.
Then said he vnto him, What is thy name? And he said, Iaakob.
And he sayde vnto hym: what is thy name? He aunswered: Iacob.
And he said unto him, What [is] thy name? And he said, Jacob.
He said to him, "What is your name?" He said, "Jacob."
And he saith unto him, `What `is' thy name?' and he saith, `Jacob.'
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Then he said, What is your name? And he said, Jacob.
He said to him, "What is your name?" He said, "Jacob."
The man asked him,“What is your name?” He answered,“Jacob.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.'
29Da sa mannen: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
30Jakob spurte: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Så velsignet han ham der.
31Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og allikevel er mitt liv spart.'
23Den natten sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestepiker og sine elleve sønner og krysset Jabbok-vadestedet.
24Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden.
25Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
26Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved Jakob’s hofteskål, så Jakob’s hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
9Gud åpenbarte seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.' Slik fikk han navnet Israel.
2Gud talte til Israel i nattsyner og sa: 'Jakob, Jakob!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
35Men han sa: 'Din bror kom og bedragerisk tok din velsignelse.'
36Esau sa: 'Er det ikke rettferdig at hans navn er Jakob? Han har nå bedradd meg to ganger! Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt min velsignelse.' Så spurte han: 'Har du ikke holdt igjen en velsignelse for meg?'
8Jakob ble svært redd og engstelig. Han delte folket, småfeet, storfeet og kamelene som var med ham, i to leirer.
9Han tenkte: Hvis Esau kommer til den første leiren og slår den, kan den resterende leiren komme seg unna.
11Og Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg sa: 'Her er jeg.'
31Laban spurte: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte din flokk: '
17Han overlot dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, og hold avstand mellom hver flokk.'
32Hans far Isak sa til ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.'
3Da sa Herren til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, og jeg vil være med deg.'
10Jakob svarte: «Nei, om jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, så vennlig som du har tatt imot meg.
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som følte på ham og sa: ‘Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.’
24Men han spurte: 'Er du virkelig min sønn Esau?' Og han svarte: 'Jeg er.'
2626 Etterpå kom hans bror ut, og hans hånd holdt Esau i hælen. Så hans navn ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
1Laban sto opp tidlig om morgenen, kysset sine sønner og døtre og velsignet dem. Så dro han av sted og vendte hjem igjen.
2Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
8Esau spurte: «Hva skulle hele denne leiren som møtte meg bety?» Jakob svarte: «Det var for å finne nåde i min herres øyne.»
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
18Så gikk han inn til sin far og sa: 'Min far!' Han svarte: 'Ja, hvem er du, min sønn?'
3131 Jakob svarte: "Selg meg først din førstefødselsrett."
16Da våknet Jakob fra søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
4Jakob sendte budbringere foran seg til Esau, sin bror, i Seirs land, Edoms mark.
20Han befalte også den andre og den tredje og alle de som fulgte etter flokkene: 'Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.'
4Jakob sa til dem: «Brødre, hvor kommer dere fra?» De svarte: «Vi kommer fra Karan.»
3Herren har en sak med Juda og vil straffe Jakob etter hans veier; han vil gjengjelde ham etter hans gjerninger.
36Da ble Jakob sint og førte saken mot Laban. Han sa til Laban: 'Hva er min forseelse? Hva er min synd siden du forfølger meg?'
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt slit og refset deg i natt.
15Esau sa: «La meg i det minste sette noen av folkene mine hos deg.» Men Jakob svarte: «Hvorfor det? La meg finne nåde i min herres øyne.»
1Gud sa til Jakob: 'Stå opp, dra til Betel og bli der, og bygg et alter der til Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror.'
19Han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Luz.