1 Mosebok 32:28
Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.'
Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.'
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»
Da sa han til ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Jakob.»
Da sa mannen til ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte: 'Jakob.'
Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel; for som en Prins har du makt med Gud og med mennesker, og har overvunnet.
Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.
Da spurte mannen: 'Hva er ditt navn?' Og han svarte: 'Jakob.'
Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."
Han sa: «Fra nå av skal du ikke hete Jakob, men Israel, for du har utvist lederskap både hos Gud og hos mennesker, og du har seiret.»
Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."
Han spurte: «Hva er ditt navn?» Jakob svarte: «Jakob.»
The man asked him, 'What is your name?' 'Jacob,' he answered.
Og han sagde: Dit Navn skal ikke fremdeles kaldes (alene) Jakob, men Israel; thi du haver holdt dig fyrsteligen med Gud og med Mennesker, og fik Overhaand.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
And he said, Your name shall no longer be called Jacob, but Israel: for as a prince you have power with God and with men, and have prevailed.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
Han sa: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og har vunnet."
Så sa han: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet.
Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he sayde: thou shalt be called Iacob nomore but Israell. For thou hast wrastled with God and with men ad hast preuayled.
He sayde: Thou shalt nomore be called Iacob, but Israel, for thou hast stryuen with God and with men, and hast preuayled.
Then said he, Thy name shalbe called Iaakob no more, but Israel: because thou hast had power with God, thou shalt also preuaile with men.
He sayde: thy name shalbe called no more Iacob, but Israel: For as a prince hast thou wrasteled with God, and with men, and hast preuayled.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for as a prince hast thou power with God and with men, and hast prevailed.
He said, "Your name will no longer be called 'Jacob,' but, 'Israel,' for you have fought with God and with men, and have prevailed."
And he saith, `Thy name is no more called Jacob, but Israel; for thou hast been a prince with God and with men, and dost prevail.'
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he said, Thy name shall be called no more Jacob, but Israel: for thou hast striven with God and with men, and hast prevailed.
And he said, Your name will no longer be Jacob, but Israel: for in your fight with God and with men you have overcome.
He said, "Your name will no longer be called Jacob, but Israel; for you have fought with God and with men, and have prevailed."
“No longer will your name be Jacob,” the man told him,“but Israel, because you have fought with God and with men and have prevailed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Gud åpenbarte seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.' Slik fikk han navnet Israel.
11Gud sa til ham: 'Jeg er Gud, Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. Et folk, ja, en samling av folkeslag, skal komme fra deg, og konger skal stamme fra dine etterkommere.'
24Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden.
25Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
26Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved Jakob’s hofteskål, så Jakob’s hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
27Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
29Da sa mannen: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
30Jakob spurte: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Så velsignet han ham der.
31Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og allikevel er mitt liv spart.'
3Herren har en sak med Juda og vil straffe Jakob etter hans veier; han vil gjengjelde ham etter hans gjerninger.
4I mors liv grep han sin bror i hælen, og i sin styrke kjempet han med Gud.
36Esau sa: 'Er det ikke rettferdig at hans navn er Jakob? Han har nå bedradd meg to ganger! Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt min velsignelse.' Så spurte han: 'Har du ikke holdt igjen en velsignelse for meg?'
9Han tenkte: Hvis Esau kommer til den første leiren og slår den, kan den resterende leiren komme seg unna.
2Gud talte til Israel i nattsyner og sa: 'Jakob, Jakob!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
5Navnet ditt skal ikke lenger være Abram, men Abraham, for jeg gjør deg til far for mange folkeslag.
10Jakob svarte: «Nei, om jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, så vennlig som du har tatt imot meg.
8Rakel sa: 'Jeg har kjempet en hard kamp med min søster og vunnet.' Derfor kalte hun ham Naftali.
3Da sa Herren til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, og jeg vil være med deg.'
5Han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er som det var før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.'
11For Herren har gjenløst Jakob og fridd ham ut av hånden på den som er sterkere enn han.
4For min tjener Jakobs skyld, for Israels, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn og gitt deg en ærestittel, selv om du ikke kjente meg.
29Det står i min makt å gjøre dere vondt, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Pass deg for å tale verken godt eller ondt til Jakob.'
5En vil si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg Jakob. En skal skrive på hånden: 'Til Herren' og ta Israels navn.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt slit og refset deg i natt.
22Derfor sier Herren, han som forløste Abraham, om Jakobs hus: 'Jakob skal nå ikke skamme seg, heller ikke skal hans ansikt nå bli blekt.'
3Må Gud Den Allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre at du får mange etterkommere, så du blir til en mengde folkeslag.
4Og må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du får arven som inkluderer landet hvor du nå bor, som Gud ga til Abraham.
23Ingen trolldom fører mot Jakob, ingen spådom virker mot Israel. På dette timpukt vil det bli sagt om Jakob og Israel: Se hva Gud har gjort!
1Men nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løskjøpt deg; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
31Laban spurte: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte din flokk: '
12Fri meg fra min bror Esaus hånd, for jeg er redd han skal komme og slå meg, mødrene og barna.
19Men han som er Jakobs del, er ikke som disse; for han er altets skaper, og Israel er hans arvelodds stamme. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
2626 Etterpå kom hans bror ut, og hans hånd holdt Esau i hælen. Så hans navn ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
2Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
24Men hans bue forble sterk, og hans hender var smidige, fra Jakobs Mektige, der til og med Israels Hyrde, Klippen, er.
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob; du har ikke strevd for meg, Israel.
19Han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Luz.
16Engelen som har løst meg fra alt ondt, velsigne guttene. I dem må mitt navn fortsette og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde midt i landet.