1 Mosebok 32:26
Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved Jakob’s hofteskål, så Jakob’s hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved Jakob’s hofteskål, så Jakob’s hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Han sa: Slipp meg, for det gryr av dag. Men han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteleddet hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte ble ute av ledd mens han kjempet.
Og han sa: Slipp meg, for dagen gryr. Og han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
Og han sa: La meg gå, for daggryet bryter. Og han sa: Jeg vil ikke la deg gå, med mindre du velsigner meg.
Mannen sa: Slipp meg, for det blir dag; men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hans hofteledd, slik at Jakobs hofte ble slått ut av ledd mens de kjempet.
Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Men han sa: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."
Han sa: «Slipp meg, for daggryet gryr!» Men han svarte: «Jeg skal ikke la deg gå før du velsigner meg.»
Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Men han sa: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."
Da mannen innså at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jakobs hofteskaft så Jakobs hofte gikk av ledd mens de kjempet.
When the man saw that he could not overpower him, he touched the socket of Jacob's hip so that his hip was dislocated as they wrestled.
Og han sagde: Lad mig gaae, thi det dages; og han sagde: Jeg vil ikke lade dig gaae, uden du faaer velsignet mig.
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
Og mannen sa: Slipp meg, for dagen gryr. Men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
And he said, Let me go, for the day breaks. But he said, I will not let you go, unless you bless me.
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Jakob svarte: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."
Han sa: 'La meg gå, for morgenen gryr.' Men han sa: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Da sa han: Slipp meg, for dagen gryr. Men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
Mannen sa: Slipp meg, for daggryet kommer. Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
And he sayde: let me goo for the daye breaketh. And he sayde: I will not lett the goo excepte thou blesse me.
And he sayde: Let me go, for ye daye breaketh on. But he answered: I will not let ye go, excepte thou blesse me.
And he saide, Let me goe, for the morning appeareth. Who answered, I will not let thee go except thou blesse me.
And he said: let me go, for the day breaketh. Whiche aunswered: I will not let thee go, except thou blesse me.
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
The man said, "Let me go, for the day breaks." Jacob said, "I won't let you go, unless you bless me."
and he saith, `Send me away, for the dawn hath ascended:' and he saith, `I send thee not away, except thou hast blessed me.'
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
And he said to him, Let me go now, for the dawn is near. But Jacob said, I will not let you go till you have given me your blessing.
The man said, "Let me go, for the day breaks." Jacob said, "I won't let you go, unless you bless me."
Then the man said,“Let me go, for the dawn is breaking.”“I will not let you go,” Jacob replied,“unless you bless me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
28Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.'
29Da sa mannen: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
30Jakob spurte: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Så velsignet han ham der.
31Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og allikevel er mitt liv spart.'
32Solen rann opp over ham idet han kom forbi Penuel, og han haltet på grunn av hoften.
22Så gikk gaven foran ham, mens han selv overnattet i leiren den natten.
23Den natten sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestepiker og sine elleve sønner og krysset Jabbok-vadestedet.
24Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden.
25Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
35Men han sa: 'Din bror kom og bedragerisk tok din velsignelse.'
36Esau sa: 'Er det ikke rettferdig at hans navn er Jakob? Han har nå bedradd meg to ganger! Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt min velsignelse.' Så spurte han: 'Har du ikke holdt igjen en velsignelse for meg?'
9Gud åpenbarte seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.' Slik fikk han navnet Israel.
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvordan jeg har jobbet for deg.'
27Laban sa til ham: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
3Herren har en sak med Juda og vil straffe Jakob etter hans veier; han vil gjengjelde ham etter hans gjerninger.
4I mors liv grep han sin bror i hælen, og i sin styrke kjempet han med Gud.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt slit og refset deg i natt.
10Jakob svarte: «Nei, om jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, så vennlig som du har tatt imot meg.
11Ta imot gaven jeg har med til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt hva jeg trenger.» Og han presset ham til å ta den, og han tok imot.
12Esau sa: «La oss bryte opp og dra, og jeg vil gå foran deg.»
15Esau sa: «La meg i det minste sette noen av folkene mine hos deg.» Men Jakob svarte: «Hvorfor det? La meg finne nåde i min herres øyne.»
15Se, jeg er med deg og skal bevare deg hvor du enn går, og jeg skal føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.»
16Da våknet Jakob fra søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
31Laban spurte: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte din flokk: '
56Men han sa til dem: «Ikke hold meg igjen, for Herren har gjort min ferd vellykket. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»
29Det står i min makt å gjøre dere vondt, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Pass deg for å tale verken godt eller ondt til Jakob.'
30Nå har du dratt av sted fordi du lengtet slik etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
9Han tenkte: Hvis Esau kommer til den første leiren og slår den, kan den resterende leiren komme seg unna.
23Jeg sier til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg. Hvis du nekter å la ham gå, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.'
32Ta også deres buskap og storfe, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign også meg.»
16Engelen som har løst meg fra alt ondt, velsigne guttene. I dem må mitt navn fortsette og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde midt i landet.
2Gud talte til Israel i nattsyner og sa: 'Jakob, Jakob!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
24Den natten viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er Abraham, din fars, Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.»
3131 Jakob svarte: "Selg meg først din førstefødselsrett."
38Esau sa til sin far: 'Har du bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!' Og Esau gråt høyt.
2626 Etterpå kom hans bror ut, og hans hånd holdt Esau i hælen. Så hans navn ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
31Da sa Moses: "Ikke forlat oss, for du vet hvor vi kan slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne."
11Jeg er uverdig for all den kjærlighet og trofasthet du har vist din tjener. For jeg krysset denne Jordan med min stav, og nå har jeg blitt til to leirer.
10Jakob velsignet farao igjen og forlot ham.
2Men hvis du nekter å la dem gå og fortsetter å holde dem tilbake,
13Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en støtte og hvor du avla et løfte til meg. Nå reis deg, dra bort herfra og vend tilbake til ditt fedreland.'
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: 'Gå tilbake til ditt eget land, for Herren nekter å la meg gå med dere.'