1 Mosebok 32:25
Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry.
Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til daggry.
Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til morgenens gry.
Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteleddet; og Jakobs hofteledd ble ute av ledd mens han kjempet med ham.
Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, berørte han hoftelåsen hans; og hoftelåsen til Jakobs lår ble ut av ledd, mens han kjempet med ham.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jakobs hofteskål, og hoften gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Jakob ble alene, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hoften hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jacobs lår, og Jacobs lårledd ble skadet mens de kjempet.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hoften hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham helt til morgengry.
So Jacob was left alone, and a man wrestled with him until daybreak.
Og der han saae, at han ikke kunde overvinde ham, da rørte han ved hans Hofteskaal; og Jakobs Hofteskaal gik af Led, idet han brødes med ham.
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was out of joint, as he wrestled with him.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hoftekulen hans, og Jakobs hoftekule gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
And when he saw that he did not prevail against him, he touched the socket of his hip; and the socket of Jacob's hip was out of joint, as he wrestled with him.
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was out of joint, as he wrestled with him.
Da han merket at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hans hofteskål, og Jakobs hofteskål ble forstuet mens han kjempet.
Da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Da han så at han ikke hadde overtaket, rørte han ved hoften på Jakobs lår, så hoften ble forstuet mens han kjempet med ham.
Men da mannen så at han ikke kunne overvinne Jakob, slo han hoften hans, så Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
And when he sawe that he coude not prevayle agaynst him he smote hi vnder the thye and the senowe of Iacobs thy shranke as he wrastled with him.
And whan he sawe yt he might not ouercome him, he touched the senowe of his thye, and ye senowe of his thye shrancke in wrestlinge with him.
And he sawe that he could not preuaile against him: therefore he touched the holowe of his thigh, and the holowe of Iaakobs thigh was loosed, as he wrestled with him.
And when he sawe that he coulde not preuayle agaynst hym, he smote hym vpon the hucklebone of his thigh, and the hucklebone of Iacobs thigh loosed out of ioynt as he wrastled with him.
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was out of joint, as he wrestled with him.
When he saw that he didn't prevail against him, he touched the hollow of his thigh, and the hollow of Jacob's thigh was strained, as he wrestled.
and he seeth that he is not able for him, and he cometh against the hollow of his thigh, and the hollow of Jacob's thigh is disjointed in his wrestling with him;
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was strained, as he wrestled with him.
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was strained, as he wrestled with him.
But when the man saw that he was not able to overcome Jacob, he gave him a blow in the hollow part of his leg, so that his leg was damaged.
When he saw that he didn't prevail against him, he touched the hollow of his thigh, and the hollow of Jacob's thigh was strained, as he wrestled.
When the man saw that he could not defeat Jacob, he struck the socket of his hip so the socket of Jacob’s hip was dislocated while he wrestled with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Dere skal si: 'Se, din tjener Jakob kommer etter oss.' For han tenkte: 'Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg møte ham ansikt til ansikt; kanskje han vil ta imot meg.'
22Så gikk gaven foran ham, mens han selv overnattet i leiren den natten.
23Den natten sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestepiker og sine elleve sønner og krysset Jabbok-vadestedet.
24Han satte dem over elven og førte alt han hadde, på den andre siden.
26Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved Jakob’s hofteskål, så Jakob’s hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
27Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
28Mannen spurte: 'Hva heter du?' Jakob svarte: 'Jakob.'
29Da sa mannen: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
30Jakob spurte: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Så velsignet han ham der.
31Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og allikevel er mitt liv spart.'
32Solen rann opp over ham idet han kom forbi Penuel, og han haltet på grunn av hoften.
3Herren har en sak med Juda og vil straffe Jakob etter hans veier; han vil gjengjelde ham etter hans gjerninger.
4I mors liv grep han sin bror i hælen, og i sin styrke kjempet han med Gud.
2626 Etterpå kom hans bror ut, og hans hånd holdt Esau i hælen. Så hans navn ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
42Men når de svake dyrene var i brunst, satte han ikke stavene opp. Så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke tilhørte Jakob.
35Men han sa: 'Din bror kom og bedragerisk tok din velsignelse.'
36Esau sa: 'Er det ikke rettferdig at hans navn er Jakob? Han har nå bedradd meg to ganger! Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt min velsignelse.' Så spurte han: 'Har du ikke holdt igjen en velsignelse for meg?'
9Gud åpenbarte seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.' Slik fikk han navnet Israel.
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som følte på ham og sa: ‘Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.’
23Og han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
8Jakob ble svært redd og engstelig. Han delte folket, småfeet, storfeet og kamelene som var med ham, i to leirer.
9Han tenkte: Hvis Esau kommer til den første leiren og slår den, kan den resterende leiren komme seg unna.
25Laban tok igjen Jakob. Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans slektninger slo også opp sine telt på Gileads fjell.
10Jakob svarte: «Nei, om jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, så vennlig som du har tatt imot meg.
8Rakel sa: 'Jeg har kjempet en hard kamp med min søster og vunnet.' Derfor kalte hun ham Naftali.
2Da sa Abraham til sin tjener, den eldste i hans hus, som rådet over alt han eide: «Legg din hånd under min hofte.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt slit og refset deg i natt.
9Tjeneren la sin hånd under hoften til Abraham, sin herre, og sverget på denne saken.
21Så flyktet han med alt han hadde. Han reiste seg og krysset elven, og satte kurs mot Gileads fjell.
24Men hans bue forble sterk, og hans hender var smidige, fra Jakobs Mektige, der til og med Israels Hyrde, Klippen, er.
11Hvis menn slåss og en av dems hustru kommer nærmere for å redde sin mann fra angriperen og hun griper hans kjønnsorganer,
3333 Jakob sa: "Sverg på det for meg nå." Så sverget han til ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
36Da ble Jakob sint og førte saken mot Laban. Han sa til Laban: 'Hva er min forseelse? Hva er min synd siden du forfølger meg?'
2929 En dag kokte Jakob en gryte, og Esau kom utslitt hjem fra marken.
11Han kom til et sted hvor han overnattet, fordi solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet, og la seg til å sove på det stedet.
31Laban spurte: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte din flokk: '
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt var gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen deres. Når de lente seg på deg, brakk du og gjorde alle hoftene deres ustø.
11For Herren har gjenløst Jakob og fridd ham ut av hånden på den som er sterkere enn han.
1Laban sto opp tidlig om morgenen, kysset sine sønner og døtre og velsignet dem. Så dro han av sted og vendte hjem igjen.
12Så sa han: 'Løft dine øyne og se, alle hannene som parer seg med flokken er stripete, flekkete og prikkete, for jeg har sett alt som Laban gjør mot deg.'