Esekiel 29:7
Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen deres. Når de lente seg på deg, brakk du og gjorde alle hoftene deres ustø.
Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen deres. Når de lente seg på deg, brakk du og gjorde alle hoftene deres ustø.
Da de tok deg i hånden, brast du og rev opp hele skulderen deres; og da de støttet seg på deg, brast du og fikk lendene deres til å svikte.
Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen for dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å svikte.
Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen på dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å skjelve.
Når de grep deg i hånden, brakk du, og rev av skuldrene deres. Når de støttet seg på deg, brakk du, og fikk hoftene deres til å vingle.
Da de grep tak i deg med hånden, brast du og rev opp hele skulderen deres. Når de lente seg på deg, brast du og gjorde alle hoftene deres vaklende.
Da de grep fatt i deg med hånden, brakk du dem i stykker. Når de stole på deg, knakk du dem og gjorde dem helt kraftløse.
Når de tok tak i deg med hånden, brøt du og flengte opp hele siden deres. Og når de lente seg på deg, ble du brutt og gjorde alle deres hoftesider svake.
Når de griper deg med hånden, knuses du og river hele skulderen av dem. Når de støtter seg på deg, brytes du og gjør alle deres hofter vaklende.
Når de tok fatt i deg med hånden, brakk du og rev alle deres skuldre; når de lente seg mot deg, brakk du og fikk alle deres hofter til å vakle.
Da de grep deg i hånden, brøt du deres skuldre, og da de hvilte på deg, fikk du dem til å vakle ved at du svekket deres lår.
Når de tok fatt i deg med hånden, brakk du og rev alle deres skuldre; når de lente seg mot deg, brakk du og fikk alle deres hofter til å vakle.
Når de grep tak i deg, brakk du i hånden deres og rev opp alle deres skuldre; når de lente seg på deg, brakk du og lot all deres styrke svikte.
When they grasped you with their hands, you splintered and tore all their shoulders; and when they leaned on you, you broke, making their backs give way.
Naar de toge fat paa dig med Haanden, saa sønderbrødes du og søndersled dem hele Siden, og naar de hældte sig paa dig, blev du sønderbrudt og kom alle Lænder paa dem til at staae (stille).
When they took hold of thee by thy hand, thou didst break, and rend all their shoulder: and when they leaned upon thee, thou brakest, and madest all their loins to be at a stand.
Når de greide fatt i deg med hånden, brakk du og rev alle skuldrene deres. Og når de lente seg på deg, brast du og gjorde alle lendene deres svake.
When they took hold of you by your hand, you broke, and tore all their shoulder: and when they leaned upon you, you broke, and made all their loins to be at a stand.
When they took hold of thee by thy hand, thou didst break, and rend all their shoulder: and when they leaned upon thee, thou brakest, and madest all their loins to be at a stand.
Når de grep deg ved hånden, brakk du, og rev alle skuldrene deres; og når de lente seg på deg, brakk du, og fikk ryggen deres til å stå stille.
Når de griper tak i deg med hånden, blir du knust og river opp alle skuldrene deres. Når de støtter seg til deg, blir du brukket og får alle lår til å vakle.
Når de grep deg ved hånden, knakk du og revnet all deres skulder; og når de lente seg på deg, brakk du og gjorde alle deres hofter lamme.
Når de grep deg med hendene, ble du knust slik at armene deres ble brukket; og når de la sin vekt på deg for støtte, ble du knust og alle musklene deres sviktet.
When they took hold of thee by thy hand, thou didst break, and didst rend all their shoulders; and when they leaned upon thee, thou brakest, and madest all their loins to be at a stand.
When they toke holde of ye wt their hode thou brakest and prycdest them on euery syde: and yff they leaned vpo the, thou brakest, ad hurtdest the reynes of their backes.
When they tooke holde of thee with their hand, thou diddest breake, & rent all their shoulder: & when they leaned vpon thee, thou brakest and madest all their loynes to stand vpright.
When they toke hold of thee with their hand, thou brakest & rent all their shoulder: & when they leaned vpon thee, thou brakest and madest all their loynes to stande vpright.
When they took hold of thee by thy hand, thou didst break, and rend all their shoulder: and when they leaned upon thee, thou brakest, and madest all their loins to be at a stand.
When they took hold of you by your hand, you did break, and did tear all their shoulders; and when they leaned on you, you broke, and mad all their loins to be at a stand.
In their taking hold of thee by thy hand, -- thou art crushed, And hast rent to them all the shoulder, And in their leaning on thee thou art broken, And hast caused all their thighs to stand.
When they took hold of thee by thy hand, thou didst break, and didst rend all their shoulders; and when they leaned upon thee, thou brakest, and madest all their loins to be at a stand.
When they took hold of thee by thy hand, thou didst break, and didst rend all their shoulders; and when they leaned upon thee, thou brakest, and madest all their loins to be at a stand.
When they took a grip of you in their hands, you were crushed so that their arms were broken: and when they put their weight on you for support, you were broken and all their muscles gave way.
When they took hold of you by your hand, you broke, and tore all their shoulders; and when they leaned on you, you broke, and paralyzed all of their thighs."
when they grasped you with their hand, you broke and tore their shoulders, and when they leaned on you, you splintered and caused their legs to be unsteady.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da skal alle innbyggerne i Egypt vite at jeg er Herren, fordi du har vært en spinkel sivstokk for Israels hus.
20Og det skjedde i det ellevte året, i den første måneden, på den syvende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg, og han sa:
21Menneskesønn, jeg har brutt armen til farao, Egyptens konge, og se, den er ikke blitt bandasjert for å leges, heller ikke er den blitt svøpt med bandasje for å bli sterk nok til å holde et sverd.
22Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot farao, Egyptens konge, og jeg vil brekke hans armer, både den sterke og den som er brukket, og jeg skal la sverdet falle fra hans hånd.
6Se, du stoler på denne brukne vassen, på Egypt, som om en mann lener seg på det, vil gå gjennom hans hånd og punktere den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
8Derfor sier Herren Gud: Se, jeg fører et sverd over deg og utrydder både mennesker og dyr fra deg.
21Se nå, du stoler på denne knekkstokken av en siv, på Egypt, som når noen støtter seg til den, vil den gli inn i hånden hans og stikke den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
13Nå vil jeg knuse hans åk fra deg og rive dine bånd i stykker.
7derfor strekker jeg hånden ut mot deg og gir deg som bytte til folkene. Jeg utrydder deg blant folkene og får deg til å forsvinne fra landene. Jeg skal ødelegge deg, og du skal forstå at jeg er Herren.
4For hvert støveltramp som drønner i striden, og hver kappe som er rullet i blod, skal brennes, bli til føde for ilden.
14Vil ditt hjerte holde ut, eller vil dine hender være sterke når jeg griper inn mot deg? Jeg, Herren, har talt og jeg vil gjøre det.
17Alle hender skal bli svake, og alle knær skal renne med vann.
3Egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, skal hjelperen snuble, og den som får hjelp, skal falle, og de skal alle gå til grunne sammen.
5Egypterne skal forstå at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra blant dem.
24Jeg skal styrke armene til Babylons konge og gi ham mitt sverd i hånden, men jeg skal brekke armene til farao, og han skal skrike av smerte som en dødssåret mann foran ham.
25Jeg skal styrke armene til Babylons konge, og faraos armer skal falle. Og de skal vite at jeg er Herren når jeg gir mitt sverd i Babylons konges hånd, og han strekker det ut mot Egyptens land.
16Også mennene fra Nof og Tahpanhes har knekt hodet ditt.
13Jeg er Herren deres Gud som førte dere ut av Egypt, så dere ikke lenger skulle være slaver. Jeg har brutt åket deres og latt dere gå med løftet hode.
34Du skal drikke det og tømme det til siste dråpe, du skal bite i dets skår og rive brystene dine. For jeg har talt, sier Herren Gud.
14Dens sammenbrudd skal være som knusingen av en pottemakerkjeramikk som brytes i stykker uten sparsomhet, slik at det ikke finnes noen skår til å hente ild fra ilden eller scoop vann fra cisternen.
23Dine rep slakkes, de holder ikke mastefoten fast, de brer ikke seilet. Da skal det store byttet deles, selv lamme skal ta rov.
39Jeg vil gi deg i deres hender, og de skal rive ned ditt pult og bryte ned dine forhøyninger. De skal kle deg naken og ta dine vakre juveler, og etterlate deg naken og bar.
4Buer til kraftige krigere er knust, og de som snubler, har fått styrke til å bære byrder.
5Herren har brutt staven til de onde, septeret til herskerne.
22la da min skulder falle fra skulderbladet, og min arm bli brutt av sin ledd.
20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre lå du og drev hor.
15Jeg har rettet dem og styrket deres armer, men de planla ondt mot meg.
21Du lengter etter ditt ungdoms hor, da egypterne betok dine unge bryster.
28Du også skal bli knust blant de uomskårne og ligge med dem som er drept med sverdet.
40Du har brutt pakten med din tjener, kastet hans krone til jorden.
6Så sier Herren: De som hjelper Egypt, skal falle, og hennes stolthet skal brytes. Fra Migdol til Syene skal de falle for sverdet, sier Herren Gud.
23Med deg knuser jeg gjeter og flokk, med deg knuser jeg bonde og oksepar, med deg knuser jeg guvernører og myndighetspersoner.
6Herrens ord kom til meg igjen og sa:
7Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem og preik mot helligdommene, og profeter mot Israels land.
23Jeg vil legge det i hendene på dine plager, som sa til deg: Bøy deg ned så vi kan gå over deg, og du la din rygg som jorden, som en gate for de som går over. Selah.
21Fordi dere støter til dem med siden og skulderen og stanger alle de svake med hornene deres til dere har spredt dem langt bort,
21Jeg vil rive av deres slør og frelse mitt folk fra deres hender så de ikke lenger skal være et bytte i deres hender. Da skal dere vite at jeg er Herren.
8Og de skal vite at jeg er Herren når jeg setter ild på Egypt og alle hennes hjelpere blir knust.
11Når grenene tørker opp, blir de brukket av; kvinner kommer og tenner bål med dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor vil ikke han som skapte dem, ha barmhjertighet med dem; han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
37Fra dem skal du også gå med hendene over hodet; for Herren har forkastet dem som du stoler på, og du skal ikke ha fremgang gjennom dem.
7Egypts hjelp er fåfengt og tom. Derfor har jeg kalt dette stedet: "Rahab som er ute av stand til å gjøre noe."
26De skal kle av deg klærne dine og ta dine vakre smykker.
7I din storhets overflod knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender din vrede; den fortærer dem som strå.
21Hva vil du si når han setter ledere over deg, dem du selv har lært opp til å være herskere over deg? Vil ikke smertene gripe deg som en fødende kvinne?
18Hvem blant Edens trær kan sammenlignes med deg i herlighet og storhet? Likevel skal du kastes ned sammen med Edens trær til den underjordiske jorden. Du skal ligge blant de uomskårne, med dem som er drept av sverdet. Dette er farao og hele hans hær, sier Herren Gud.
6Han gjorde det til et vitnesbyrd i Josef da han drog ut mot Egyptens land. En tale som jeg ikke forstod, hørte jeg.
15Knus den ugudeliges arm; krev regnskap for hans ondskap, til du finner den ikke mer.
29De skal behandle deg med hat, ta alt du har jobbet for, og la deg ligge naken og blottet. Dermed skal all din utroskap og skamløshet bli avslørt.
17Se, Herren vil kaste deg bort, en mektig kast, og han vil slynge deg kraftig.
34Nå har du blitt knust av havet, i de dype vann; dine varer og hele folkemengden din har falt med deg.