2 Mosebok 15:7
I din storhets overflod knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender din vrede; den fortærer dem som strå.
I din storhets overflod knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender din vrede; den fortærer dem som strå.
I din store høyhet har du styrtet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, og den fortærte dem som halm.
I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
I din store høyhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din brennende vrede, den fortærer dem som halm.
I din herlighet ødelegger du dem som reiser seg mot deg. Du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå.
Og i din overveldende storhet har du veltet dem som reiste seg mot deg: Du sendte din vrede, som fortærede dem som strå.
Og i storheten av din herlighet har du kastet om kull dem som reiste seg mot deg; du sendte ut din vrede, som fortærte dem som halm.
I din store herlighet slo du ned motstanderne; du sendte ut din vrede, som fortærte dem som strå.
«I din store majestet knuser du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, og den fortærer dem som strå.»
Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm.
I din storhet har du styrtet dem som gjorde opprør mot deg; du sendte ut din vrede, som oppslukte dem som strå.
Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm.
Med din store herlighet knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender ut din brennende vrede, den fortærer dem som halm.
In the greatness of Your majesty, You overthrow those who rise against You. You unleash Your burning anger; it consumes them like stubble.
Og du nedstødte dine Modstandere i din store Høihed; du udsendte din Vrede, den fortærede dem som Straa.
And in the greatness of thine cellency thou hast overthrown them that rose up against thee: thou sentest forth thy wrath, which consumed them as stubble.
Og i din storhet har du kastet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede som fortærte dem som strå.
And in the greatness of your excellence you have overthrown those who rose against you: you sent forth your wrath, which consumed them like stubble.
And in the greatness of thine excellency thou hast overthrown them that rose up against thee: thou sentest forth thy wrath, which consumed them as stubble.
I din opphøyede storhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din vrede, den fortærer dem som halm.
I din storhet slår du ned dem som reiser seg mot deg, du sender ut din vrede som fortærer dem som strå.
Og i din storslåtte herlighet omstyrter du dem som reiser seg mot deg: Du sender ut din vrede, den fortærer dem som halm.
Når du løftes opp i kraft, blir alle som kommer imot deg knust: når du sender din vrede, blir de fortært som tørt gress.
And in the greatness of thine excellency thou overthrowest them that rise up against thee: Thou sendest forth thy wrath, it consumeth them as stubble.
And in the greatness of thine excellency thou hast overthrown them that rose up against thee: thou sentest forth thy wrath, which consumed them as stubble.
And with thy great glorie thou hast destroyed thine aduersaries, thou sentest forth thy wrath ad it consumed them: eue as stobell.
And with thy greate glory thou hast destroyed thine aduersaries: thou sentest out yi wrath, & it cosumed them, euen as stobble.
And in thy great glorie thou hast ouerthrowen them that rose against thee: thou sentest forth thy wrath, which consumed them as the stubble.
And in thy great glorie thou hast ouerthrowe them that rose vp agaynst thee: thou sendest foorth thy wrath, whiche consumed them euen as stubble.
And in the greatness of thine excellency thou hast overthrown them that rose up against thee: thou sentest forth thy wrath, [which] consumed them as stubble.
In the greatness of your excellency, you overthrow those who rise up against you: You send forth your wrath. It consumes them as stubble.
And in the abundance of Thine excellency Thou throwest down Thy withstanders, Thou sendest forth Thy wrath -- It consumeth them as stubble.
And in the greatness of thine excellency thou overthrowest them that rise up against thee: Thou sendest forth thy wrath, it consumeth them as stubble.
And in the greatness of thine excellency thou overthrowest them that rise up against thee: Thou sendest forth thy wrath, it consumeth them as stubble.
When you are lifted up in power, all those who come against you are crushed: when you send out your wrath, they are burned up like dry grass.
In the greatness of your excellency, you overthrow those who rise up against you. You send forth your wrath. It consumes them as stubble.
In the abundance of your majesty you have overthrown those who rise up against you. You sent forth your wrath; it consumed them like stubble.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, deres ypperste kommandanter druknet i Rødehavet.
5Dypene dekket dem, de sank ned i vannet som steiner.
6Din høyre hånd, Herre, er strålende i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fiender.
8Ved sukkeret av din nese samlet vannet seg; flommene stod som en haug, de dype vann ble stivnet midt i havet.
9Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil deles byttet. Mitt begjær skal være mettet av dem; jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal tvinge dem ned.
10Du pustet med din ånde, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.
11Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du – strålende i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, undergjørende?
12Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.
13I din miskunn ledet du det folket du forløste; i din styrke førte du dem til din hellige bosted.
12I vrede marsjerer du gjennom jorden, i sinne tramper du nasjoner.
11Du delte havet foran dem, og de gikk gjennom havet på tørt land. Deres forfølgere kastet du i dypet som en stein i mektige vann.
14Du gjennomborer lederne med deres egne piler, de stormer ut for å spre meg, de gladelige som om å spise den fattige i skjul.
15Du går med dine hester gjennom havet, gjennom hopen av mange vann.
15Du sprengte kilder og bekker, tørket opp mektige elver.
6Send lyn og spred dem, send dine piler og skrem dem bort.
9Din hånd skal finne alle dine fiender; din høyre hånd skal finne dem som hater deg.
15Han skjøt piler og spredte dem, lynet og forvirret dem.
23Men Herren din Gud vil overgi dem til deg og forårsake stor forvirring blant dem, til de blir utryddet.
13Du delte havet med din kraft, knuste drakenes hoder på vannet.
14Jeg vil gjøre dine fiender til herre over deg i et land du ikke kjenner, for en ild er tent i min vrede som brenner mot deg.
9Herre, hærskarenes Gud, hvem er som deg? Du er mektig, Herre, og din trofasthet omgir deg.
10Du hersker over havets stolthet; når bølgene reiser seg, stiller du dem.
5For du har utført min rett og min sak, du har satt deg på tronen som en rettferdig dommer.
15Som ilden brenner opp en skog, og som flammen setter fjell i brann,
39Jeg fullførte dem og knuste dem, så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.
40Du styrket meg med kraft til striden, du fikk dem som reiste seg mot meg til å bøye seg for meg.
27Moses rakte hånden ut over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake til sin vante plass. Egypterne flyktet mot det, men Herren styrtet dem midt ut i havet.
10Han slo mange folk og drepte mektige konger.
16Ta vare på det som din høyre hånd har plantet, den sønn du har oppdradd for deg selv.
17Herren har gjort det som han bestemte; han har oppfylt sitt ord som han befalte i gammel tid. Han har revet ned uten nåde, og han har latt fienden fryde seg over deg. Han har opphøyd dine motstanderes horn. Sela.
15Han sendte ut sine piler og spredte dem; med lyn i mengde forvirret Han dem.
39Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.
10Fjellene så deg og skalv. Strøm av vann fløt over, avgrunnen ropte ut sin røst, den løftet sine hender høyt.
18Sannelig, på glatte steder setter du dem; du lar dem falle i fortapelse.
13Nord og sør har du skapt, Tabor og Hermon roper av glede ved ditt navn.
15Herren skal tørke ut tunge av Egyptens hav. Han skal løfte sin hånd over Eufrat med sin mektige vind, dele den i sju kanaler og la folk gå over tørskodd.
7Vis din underfulle miskunn, du som frelser dem som tar sin tilflukt til din høyre hånd, fra dem som står opp mot dem.
7Ved din trussel flykter de, ved lyden av din torden haster de bort.
2Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke ventet på, steg du ned, fjellene smeltet bort foran deg.
12Ved sin kraft stilner han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
5Du er min konge, Gud. Gi Jakob hjelp og frelse!
16Du har med din arm forløst ditt folk, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
16Frykt og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de som stein til ditt folk gikk forbi, Herre, til dette folk du skapte gikk forbi.
6så la fienden forfølge min sjel og ta den, la ham trampe mitt liv ned til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
10Er det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dyp om til en vei for de gjenløste å gå over?