Salmenes bok 18:15
Han sendte ut sine piler og spredte dem; med lyn i mengde forvirret Han dem.
Han sendte ut sine piler og spredte dem; med lyn i mengde forvirret Han dem.
Da ble vannets løp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved stormpusten fra dine nesebor.
Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde, og han drev dem i forvirring.
Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde og drev dem i forvirring.
Han sendte ut sine piler og spredte dem; lynet overmannet dem.
Da ble vannstrømmenes kanaler synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din straff, Herre, ved pusten fra dine nesebor.
Da ble vannstrømmer synlige, og verdens grunnvoller ble avslørt ved din tilsnakk, Herre, ved pusten fra dine nesebor.
Han skjøt sine piler og spredte dem, han sendte mye lyn og skremte dem.
Han skjøt sine piler og spredte fiendene, sendte lynstråler og skremte dem.
Da ble vannenes kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, HERRE, ved ånden av din neses blås.
Da ble vannets kanaler synlige, og verdens fundamenter ble avslørt ved din irettesettelse, HERRE, ved pustene fra dine nesebor.
Da ble vannenes kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, HERRE, ved ånden av din neses blås.
Han sendte ut sine piler og spredte dem, lyn etter lyn, og forvirret dem.
He shot His arrows and scattered His enemies; with great bolts of lightning, He threw them into confusion.
Og han udskjød sine Pile og adspredte dem, og han lod meget lyne og forfærdede dem.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
Da ble sjøens bunner synlige og jordens grunnvoller avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten fra dine nesebor.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were uncovered at your rebuke, O LORD, at the blast of the breath of your nostrils.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
Da ble kanaler av vann synlige, verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, Herre, ved pusten av din neses pust.
Strømmene i vannene ble synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved Din trussel, Herre, ved pusten fra Din vredes ånd.
Da ble vannstrømmene synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt, ved din trussel, Herre, ved vinden fra din neses pust.
Da åpenbarte dypets grunn seg, og jordens grunnvoller ble synlige, på grunn av din harme, Herre, på grunn av pustet fra din munn.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
The springes of waters were sene, & the foundacios of the roude worlde were discouered at yi chiding (o LORDE) at the blastinge & breth of thy displeasure.
And the chanels of waters were seene, and the foundations of the worlde were discouered at thy rebuking, O Lorde, at the blasting of the breath of thy nostrels.
And the bottomes of waters appeared, and the foundations of the rounde worlde were discouered at thy chidyng, O God: at the blast of the breath of thine anger.
Then the channels of waters were seen, and the foundations of the world were discovered at thy rebuke, O LORD, at the blast of the breath of thy nostrils.
Then the channels of waters appeared, The foundations of the world were laid bare at your rebuke, Yahweh, At the blast of the breath of your nostrils.
And seen are the streams of waters, And revealed are foundations of the earth. From Thy rebuke, O Jehovah, From the breath of the spirit of Thine anger.
Then the channels of waters appeared, And the foundations of the world were laid bare, At thy rebuke, O Jehovah, At the blast of the breath of thy nostrils.
Then the channels of waters appeared, And the foundations of the world were laid bare, At thy rebuke, O Jehovah, At the blast of the breath of thy nostrils.
Then the deep beds of the waters were seen, and the bases of the world were uncovered, because of your words of wrath, O Lord, because of the breath from your mouth.
Then the channels of waters appeared. The foundations of the world were laid bare at your rebuke, Yahweh, at the blast of the breath of your nostrils.
The depths of the sea were exposed; the inner regions of the world were uncovered by your battle cry, LORD, by the powerful breath from your nose.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han skjøt piler og spredte dem, lynet og forvirret dem.
16Havets bunn synliggjordes, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved hans neses ånde.
17Han rakte ut sin hånd fra det høye og grep meg, dro meg opp fra store vann.
7I din storhets overflod knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender din vrede; den fortærer dem som strå.
8Ved sukkeret av din nese samlet vannet seg; flommene stod som en haug, de dype vann ble stivnet midt i havet.
15Du sprengte kilder og bekker, tørket opp mektige elver.
16Du har med din arm forløst ditt folk, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
17Vannene så deg, Gud, vannene så deg og skalv; ja, dypene beveget seg.
18Skyene strømmet ut vann, himlene gav torden, dine piler fløy rundt omkring.
19Din torden bruste i stormen; lysene opplyste verden, jorden skalv og ristet.
16Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himlene. Han lar skyer stige opp fra jordens ende, han lager lyn for regnet og bringer vinden ut fra sine lagre.
6Du dekket den med dypet som med et klesplagg. Vannene stod over fjellene.
7Ved din trussel flykter de, ved lyden av din torden haster de bort.
11Himlens søyler skjelver og forferdes ved hans trussel.
12Ved sin kraft stilner han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
10Du pustet med din ånde, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.
10Fjellene så deg og skalv. Strøm av vann fløt over, avgrunnen ropte ut sin røst, den løftet sine hender høyt.
7I min nød ropte jeg til Herren, og skrek til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt skrik kom foran Ham til Hans ører.
8Da skalv og skalv jorden, fjellgrunnvollene rystet og skalv, fordi Han var harm.
16Da kom synlige dalene av vann, og jordens grunnvoller ble avdekket ved din trusel, Herre, ved pusten fra din vredes neser.
15Se, han holder vann tilbake, og de tørker ut; han slipper dem løs, og de oversvømmer jorden.
13Ved hans røst brøles vannene i himmelen, og han lar skyer stige opp fra jordens ytterste ender. Han lager lyn til regnet og bringer vinden ut fra sine skattkamre.
4Han truer havet og tørker det ut, og alle elver gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner bort.
5Fjellene skjelver foran ham, og høydene smelter. Jorden rister for hans åsyn, ja, verden og alle som bor der.
28Da Han festet skyene der oppe, da Han gjorde kildene i dypet kraftige.
29Da Han satte grense for havet, så vannet ikke skulle overstige sine grenser, da Han fastsatte jordens grunnvoller.
14Herren tordnet på himmelen, Den Høyeste lød med sin røst, hagl og glør av ild.
18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar vinden blåse og vannet flyter.
13Du delte havet med din kraft, knuste drakenes hoder på vannet.
8Da skalv og rystet jorden, himmelens grunnvoller skalv, de rystet fordi han var vred.
9Røyk steg opp fra hans nesebor, fortærende ild fra hans munn, glødende kull flammet fra ham.
7Han lar skyene stige opp fra jordens ender, lager lyn for regnet, fører ut vinden fra sine forrådskamre.
16Har du faret til havets dyp, eller har du vandret i de dypeste avgrunner?
10Ved Guds pust fryser vannet, og de ekspansive vannene blir til is.
6Ved Herrens ord ble himlene skapt, og av hans munns ånd ble all deres hær.
7Han samler havets vann som i en haug; han legger de dype vann i lager.
8Ild og hagl, snø og damp, stormvind som utfører hans ord.
3Herrens røst er over vannene; herlighetens Gud tordner, Herren er over de mange vann.
20Ved hans kunnskap ble avgrunnens dybder åpnet, og skyene drypper dugg.
3Fra evig tid har ingen hørt, ingen øre har lyttet, ingen øye har sett en Gud uten deg, som handler for dem som venter på ham.
25For han befalte og reiste opp stormvinden, som løftet opp bølgene.
5Hva er i veien med deg, hav, at du flykter? Og med deg, Jordan, at du vender tilbake?
11Du delte havet foran dem, og de gikk gjennom havet på tørt land. Deres forfølgere kastet du i dypet som en stein i mektige vann.
8Hvem stengte havet med dører da det brøt ut fra morslivet?
4Herre, da du dro ut fra Seir, da du steg frem fra Edoms mark, rystet jorden, himmelen dryppet, ja skyene dryppet vann.
6Send lyn og spred dem, send dine piler og skrem dem bort.
8han som gjør klippe til vannrike sjøer, den hårde stein til kildevell.
4En bekk bryter frem fra der hvor ingen bor, glemt av alle som ferdes; de svinger bort fra mennesker og synker.
25Hvem har åpnet en kanal for regnskyllet og en vei for lynet?