1 Mosebok 43:19
De gikk derfor til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
De gikk derfor til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
De gikk bort til hushovmesteren i Josefs hus og snakket med ham ved døren til huset.
De gikk bort til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus, og de talte med ham ved inngangen til huset.
De gikk bort til mannen som var over Josefs hus, og talte til ham ved inngangen til huset.
Så de gikk til husholderen ved Josefs hus og snakket med ham ved døråpningen.
Og de nærmet seg mannen som hadde ansvaret for Josefs hus, og de talte med ham ved inngangen til huset,
De nærmet seg husforvalteren for å forklare hva de fryktet og sa til ham ved døren til huset:
De sa: Unnskyld, herre! Vi kom ned for å kjøpe mat tidligere.
Så gikk de bort til mannen som hadde ansvar for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
Da de kom nærmest Josefs husforvalter, snakket de med ham ved inngangsdøren
De gikk bort til husforvalteren i Josefs hus og talte med ham ved døråpningen.
Da de kom nærmest Josefs husforvalter, snakket de med ham ved inngangsdøren
De gikk derfor fram til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
So they approached Joseph's steward and spoke to him at the entrance of the house.
Og de sagde: (Hør) mig, min Herre! vi vare jo tilforn dragne ned til at kjøbe Spise.
And they came near to the steward of Joseph's house, and they communed with him at the door of the house,
De gikk bort til mannen som hadde ansvar for Josefs hus, og snakket med ham ved inngangen til huset,
And they drew near to the steward of Joseph's house, and spoke with him at the door of the house,
And they came near to the steward of Joseph's house, and they communed with him at the door of the house,
De nærmet seg forvalteren i Josefs hus og talte til ham ved inngangen til huset,
Da nærmet de seg mannen som var over Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
De nærmet seg husholderen i Josefs hus og snakket til ham ved inngangen av huset,
Og sa: Å, min herre, vi kom hit første gang for å kjøpe mat.
Therfore came they to the man that was the ruelar ouer Iosephs house and comened with him at the door
Therfore came they to ye man, that was ruler of Iosephs house, and talked wt him at the doore,
Therefore came they to Iosephs stewarde, & communed with him at the doore of ye house.
Therefore came they to the man that was the ruler ouer Iosephes house, and communed with him at the doore of the house,
And they came near to the steward of Joseph's house, and they communed with him at the door of the house,
They came near to the steward of Joseph's house, and they spoke to him at the door of the house,
And they come nigh unto the man who `is' over the house of Joseph, and speak unto him at the opening of the house,
And they came near to the steward of Joseph's house, and they spake unto him at the door of the house,
And they came near to the steward of Joseph's house, and they spake unto him at the door of the house,
And said, O my lord, we only came down the first time to get food;
They came near to the steward of Joseph's house, and they spoke to him at the door of the house,
So they approached the man who was in charge of Joseph’s household and spoke to him at the entrance to the house.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20"Unnskyld, herre," sa de. "Vi kom hit første gang for å kjøpe mat.
21Da vi kom til vårt herberge, åpnet vi sekkene våre, og der var hver manns sølv på toppen av sekken, i sin fulle vekt. Så vi har brakt det tilbake med oss.
22Vi har også tatt med ekstra sølv for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la sølvet i sekkene våre."
23«Fred være med dere; vær ikke redde,» sa husholdersken. «Deres Gud og deres fars Gud må ha gitt dere en skatt i sekkene deres. Jeg fikk deres sølv.» Og han førte Simon ut til dem.
24Mannen førte dem inn i Josefs hus, ga dem vann til å vaske føttene og ga fôr til deres esler.
25De la gaven til rette til Josef kom ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.
26Da Josef kom inn i huset, brakte de ham gaven de hadde med seg og bøyde seg til jorden foran ham.
15Mennene tok med seg gaven, dobbelt så mye sølv og Benjamin. De dro ned til Egypt og stilte seg framfor Josef.
16Da Josef så Benjamin med dem, sa han til sin husholderske: «Ta mennene med hjem til huset. Slakt et dyr og tilbered det, for de skal spise middag med meg i dag.»
17Husholdersken gjorde som Josef sa og førte mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus. De sa: «Det er på grunn av sølvet som ble lagt i sekkene våre første gang, at vi blir tatt hit. De vil kaste oss over ende, angripe oss, ta oss som slaver og beslaglegge våre esler.»
10De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
1Så befalte han den som rådde over huset sitt: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg hver manns penger øverst i sekken.
2Og sett begeret mitt, sølvbegeret, øverst i den yngstes sekk sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde som Josef hadde sagt.
3Da det var blitt morgenlys, ble mennene sendt av sted, de og eslene deres.
4De hadde nettopp forlatt byen og var ikke kommet langt, da Josef sa til den som rådde over huset hans: Reis deg, forfølg mennene; når du når dem, si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?
7Josef så sine brødre og kjente dem igjen, men han ga seg ut for å være en fremmed for dem og snakket hardt til dem. Han sa: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
14Da Juda og brødrene hans kom til Josefs hus, var han fremdeles der, og de kastet seg ned foran ham til jorden.
15Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.
8Se, vi brakte tilbake til deg fra Kanaans land de pengene vi fant øverst i sekkene våre; hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7De svarte: "Mannen spurte uttrykkelig om oss og vår slekt: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Vi svarte på hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?"
14Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt, dere er spioner.
23De visste ikke at Josef forsto dem, for han talte til dem gjennom en tolk.
29De kom til sin far Jakob i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem. De sa,
11Men en dag skjedde det at Josef gikk inn i huset for å utføre sin oppgave, og ingen av husets folk var inne.
32Han sa: 'De er sauegjetere. De har alltid vært husdyrholdere, og de har ført med seg sine sauer og sitt storfe og alt de eier.'
4Josef sa til sine brødre: 'Kom nærmere meg, vær så snill.' Da de kom nærmere, sa han: 'Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.'
25Josef befalte at deres sekker skulle fylles med korn, og at pengene deres skulle legges tilbake i deres sekker, og at de skulle få proviant til reisen. Slik ble det gjort.
2Da de hadde forbrukt kornet som de hadde tatt med fra Egypt, sa faren til dem: "Gå tilbake og kjøp litt mer mat til oss."
19Hvis dere er ærlige menn, la en av dere brødre bli værende fengslet i huset hvor dere har vært satt, og gå dere andre og bring mat for den hunger som er i deres hus.
17Mannen sa: 'De har reist herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan.' Josef gikk etter sine brødre og fant dem i Dotan.
18De så ham på avstand, og før han nådde frem til dem, la de planer om å drepe ham.
19De sa til hverandre: 'Se, denne drømmeren kommer.'
24Da vi kom tilbake til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
35Da de tømte sekkene sine, se, der var hver manns pengesekk i deres sekker. Da de og deres far så pengepakkene, ble de redde.
1Josef kom og fortalte til farao og sa: 'Min far og mine brødre med deres sauer og storfe, og alt de eier, har kommet fra landet Kanaan og er nå i landet Gosjen.'
27På vei hjem, da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet sitt fôr på et overnattingssted, fant han pengene sine øverst i sekken.
17Så satte han dem alle i fengsel i tre dager.
16Da nyheten nådde faraos hus om at Josefs brødre var kommet, gledet dette farao og hans tjenere.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn blant de andre som kom, for det var hungersnød i Kanaans land.
18Hans brødre kom også og falt ned foran ham og sa: 'Se, vi er dine tjenere.'
18Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: 'Vi kan ikke skjule fra vår herre at vi har brukt opp pengene og at all vår buskap tilhører vår herre; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.'
6Josef kom til dem om morgenen, så på dem, og se, de var triste.
7Han spurte Faraos hoffmenn som var med ham i forvaring i hans herres hus: "Hvorfor ser dere så sorgfulle ut i dag?"
3Da dro ti av Josefs brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.