Jesaja 1:5
Hvorfor bli slått igjen? Dere vil bare fortsette å gjøre opprør. Hele hodet er syk, hele hjertet lider.
Hvorfor bli slått igjen? Dere vil bare fortsette å gjøre opprør. Hele hodet er syk, hele hjertet lider.
Hvorfor skal dere bli slått enda mer? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere bare fortsette i frafall? Hele hodet er sykt, hele hjertet er sykt.
Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere fortsette i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
Hvorfor skal dere fortsette å bli slått? Dere gir ytterligere opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skulle dere fortsatt bli slått? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet besvimer.
Hvorfor skal dere rammes mer? Dere vil gjøre opprør igjen; hele hodet er sykt, og hele hjertet svakt.
Hvorfor skal dere fortsatt bli slått når dere bare øker deres opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere bli slått mer? Dere fortsetter bare å gjøre opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skulle dere bli slått enda mer? Dere vil gjøre opprør mer og mer. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere rammes mer? Dere gjør stadig opprør; hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skulle dere bli slått enda mer? Dere vil gjøre opprør mer og mer. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor vil dere fortsette å bli slått? Dere som øker opprøret? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er kraftløst.
Why will you still be struck down? Why do you continue to rebel? Every head is sick, and every heart is faint.
Hvorfor skulde I slaaes ydermere, (da) I (dog kun) forøge (eders) Afvigelse? det ganske Hoved er sygt, og det ganske Hjerte er svagt.
Why should ye be stricken any more? ye will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Hvorfor skulle dere fortsette å bli slått? Dere vil bare gjøre opprør igjen og igjen. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Why should you be stricken any more? you will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why should ye be stricken any more? ye will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Hvorfor skulle dere bli slått mer, når dere gjør opprør mer og mer? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere fortsatt bli slått? Dere legger til frafall! Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er sykelig.
Hvorfor vil dere fortsatt bli slått, siden dere gjør stadig mer opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor vil dere ha stadig mer straff? Hvorfor fortsetter dere i deres onde veier? Hvert hode er utmattet og hvert hjerte er svakt.
Wherfore shulde ye be plaged eny more? For ye are euer fallinge awaye. The whole heade is sick, and the herte is very heuy.
Wherefore shoulde ye be smitten any more? For ye fall away more and more: the whole head is sicke, and the whole heart is heauie.
Why shoulde ye be stricken any more? for ye are euer fallyng away: euery head is diseased, and euery heart heauy:
Why should ye be stricken any more? ye will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why should you be beaten more, That you revolt more and more? The whole head is sick, And the whole heart faint.
Wherefore are ye stricken any more? Ye do add apostacy! Every head is become diseased, and every heart `is' sick.
Why will ye be still stricken, that ye revolt more and more? the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why will ye be still stricken, that ye revolt more and more? the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why will you have more and more punishment? why keep on in your evil ways? Every head is tired and every heart is feeble.
Why should you be beaten more, that you revolt more and more? The whole head is sick, and the whole heart faint.
Why do you insist on being battered? Why do you continue to rebel? Your head has a massive wound, your whole heart is sick.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Fra fotsålen til hodet er det ingenting sunt, bare sår, blåmerker og åpne sår, ikke renset, ikke forbundet, ikke lindret med olje.
7Landet deres er øde, byene deres er brent med ild, deres åkerland blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, ødelagt av fremmede.
4Ve, syndig nasjon, et folk besudlet av urett, en avkom av onde gjørere, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige, vendt seg bort.
19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.
12Så sier Herren: Din skade er ulegelig, ditt sår er alvorlig.
13Ingen forsvarer din sak for å helbrede deg, du har ingen helbredelse for sårene dine.
14Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som en fiende gjør, med grusom tukt på grunn av din store ondskap og dine mange synder.
15Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av din store ondskap og dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
18Dine veier og dine gjerninger har skaffet deg dette. Dette er din ondskap, for den er bitter, den berører ditt hjerte. Sela.
23Men dette folk har et trassig og opprørsk hjerte; de har vent seg bort og gått sin vei.
29Hvorfor vil dere trekke meg for retten? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, vendt tilbake i evig frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
18Hvorfor er min smerte uhelbredelig og mitt sår ulegelig, som nekter å la seg lege? Vil du være for meg som en svikefulle bekk, som vann som man ikke kan stole på?
13Derfor vil jeg slå deg med sykdom, gjøre deg ødelagt på grunn av dine synder.
19Det er ingen helbredelse for din skade; ditt sår er dødelig. Alle som hører om deg, klapper hendene over deg. For over hvem har din ondskap ikke alltid gått?
25Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du går baklengs. Derfor vil jeg løfte min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å vise barmhjertighet.
31Kast bort fra dere alle overtredelser dere har begått, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd. Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
35Herren skal slå deg med vonde byller på knærne og lårene, som du ikke kan bli helbredet for, fra fotsålen til isse.
13Når Efraim så sin sykdom, og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assyria og sendte bud til kongen av Jareb. Men han kan ikke helbrede dere, og kan ikke kurere deres sår.
1Samaria skal bli skyldig fordi hun har gjort opprør mot sin Gud. De skal falle for sverdet. Deres spedbarn skal knuses, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.
5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
1Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet oss i stykker, men han vil helbrede oss. Han har slått oss, men han vil forbinde våre sår.
16Kronen har falt fra vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
20Fortell dette til Jakobs hus og kunngjør det i Juda, og si:
10Gjør hjertet til dette folket sløvt, gjør ørene tunghørte, og lukk øynene; for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og vende om, så jeg kan lege dem.
2Den dypeste fordervelse har de som begår illgjerninger. Men jeg vil selv være en irettesetter for dem alle.
19Din ondskap vil refse deg, og ditt frafall vil straffe deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og frykten for meg er ikke i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
9For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, selv til Jerusalem.
3Herre, dine øyne ser etter trofasthet. Du har slått dem, men de følte ingen smerte. Du har knust dem, men de nektet å ta til seg rettledning. De har gjort sitt ansikt hardere enn stein og nekter å vende tilbake.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å vandre, de holder ikke føttene tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
22Du vil kanskje si i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt meg? Det er på grunn av dine mange synder at kjortelfaldet ditt er avslørt og hælene dine blitt blottet.
12Så sier Herren: Selv om de er fullkomne og tallrike, skal de bli klipt bort og forsvinne. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: 'Hvordan har vi trettet ham?' Ved å si: 'Alle som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller: 'Hvor er rettens Gud?'
35«De slo meg, men jeg følte det ikke, de banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne, så jeg kan få mer å drikke?»
4De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke helbredet, den skadde har dere ikke forbundet, den bortdrevet har dere ikke hentet tilbake, og den bortkomne har dere ikke søkt etter. Med makt og hardhet har dere hersket over dem.
6Derfor vil løven fra skogen slå dem ned, ulven fra ørkenen vil ødelegge dem, leoparder ligger på lur ved byene deres. Alle som går ut derfra, vil bli revet i stykker, for deres overtredelser er mange, og deres frafall er stort.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg har mettet dem, men de begikk ekteskapsbrudd og flokket seg sammen i skjøgens hus.
12Men dere har gjort verre enn deres fedre, for se, dere følger hver og en sitt ondsinnede hjertes lyst, uten å høre på Meg.
13Så skal Herren hogge av Israel både hode og hale, palmetopp og siv, på én dag.
31O generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land med mørke skygger? Hvorfor sier mitt folk: Vi har revet løs, vi vil ikke lenger komme til deg?
5Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet og ble tomme?
5For alle disse overtredelsene til Jakob og syndene til Israels hus. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høyder? Er det ikke Jerusalem?
16Vask dere, gjør dere rene; fjern deres onde handlinger fra mine øyne. Slutt med å gjøre ondt!
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de spør deg: ‘Hvorfor har Herren talt om oss all denne store ulykken, og hva er våre misgjerninger, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren, vår Gud?’
3For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med urett. Deres lepper taler løgn, og deres tunge mumler urett.
6Vend tilbake til Ham som israelittene i stor frafall har vendt seg bort fra.
17På grunn av deres urettferdige grådighet ble jeg vred og slo dem. Jeg skjulte meg og var vred, men de fortsatte påfallende på sin egen vei.
5Israels stolthet vitner imot dem. Israel og Efraim skal snuble i sin skyld; også Juda skal snuble med dem.
17Jeg slo dere med brennende hete, frost og hagl, alt arbeidet fra deres hender, men likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.