Jesaja 23:7
Er dette den glade byen i eldgamle tider, hvis føtter bar henne langt for å bo andre steder?
Er dette den glade byen i eldgamle tider, hvis føtter bar henne langt for å bo andre steder?
Er dette deres glade by, som stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å bo som fremmed.
Er dette den jublende byen deres, hun som har vært til fra eldgammel tid? Hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed.
Er dette deres glade by, hun som har sin opprinnelse fra eldgamle dager? Hennes egne føtter førte henne langt bort for å slå seg ned.
Er ikke dette den majestetiske byen som en gang var stor, en by kjent for sin handel og navigasjon langt utover havet?
Er dette deres gledelige by, som er bygget fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo der som fremmed.
Er dette byen som gleder seg, med sin storhet fra gamle dager? Hun skal bli båret langt bort for å bo.
Er dette deres glade by, hvis føtter har tatt den med langt bort fra dens gamle tilstand for å være fremmed?
Er dette den festlige byen, som har sin opprinnelse fra eldgamle dager, som føttene bar langt bort for å slå seg ned der?
Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
Er dette din gledens by, hvis opprinnelse stammer fra eldgamle tider? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for et opphold.
Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
Er dette den glade byen som hadde sin begynnelse fra eldgamle dager, hvor hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed?
Is this your jubilant city, whose origins are from days long ago, whose feet carried her to settle far away?
Er denne eders glædelige Stad? dens Fødder skulle føre den bort fra dens forrige gamle Tilstand, langt bort, til at være fremmed.
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days? her own feet shall carry her afar off to sojourn.
Er dette deres glade by, hvis historie er fra eldgammel tid? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo midlertidig.
Is this your joyous city, whose antiquity is from ancient days? her own feet shall carry her far away to sojourn.
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days? her own feet shall carry her afar off to sojourn.
Er dette deres glade by, hvis alder er fra eldgamle dager, hvis føtter førte henne langt av sted for å bo som fremmed?
Er dette din jublende by? Fra gamle dager er hennes antikviteter, hennes egne føtter bærer henne langt bort for å bo der.
Er dette deres glade by, som er av eldgamle dager, hvis føtter tok henne langt av sted for å bo der?
Er dette byen som var full av glede, hvis opprinnelse går langt tilbake, hvis vandringer førte henne til fjerne land?
Is not that the glorious cite, which hath bene of longe antiquite? whose natyues dwellinge farre of, commende her so greatly?
Is not this that your glorious citie? her antiquitie is of ancient daies: her owne feete shall leade her afarre off to be a soiourner.
Is not this that glorious citie of yours which hath ben of olde antiquitie? her owne feete shall cary her foorth to be a soiurner into a farre countrey.
[Is] this your joyous [city], whose antiquity [is] of ancient days? her own feet shall carry her afar off to sojourn.
Is this your joyous [city], whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this your exulting one? From the days of old `is' her antiquity, Carry her do her own feet afar off to sojourn.
Is this your joyous `city', whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this your joyous [city], whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this the town which was full of joy, whose start goes back to times long past, whose wanderings took her into far-off countries?
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her far away to travel?
Is this really your boisterous city whose origins are in the distant past, and whose feet led her to a distant land to reside?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvem var det som bestemte dette over Tyros, som skjenket rike gaver? Hennes handelsmenn var prinser, hennes kjøpmenn var de ærede på jorden.
1Klagerop fra skipene fra Tarsis, for Tyros er ødelagt; det er ingen hus tilbake, intet hjem. Fra landet Kittim er dette blitt åpenbart for dem.
2Vær stille, dere som bor på kysten, dere som er handelsmenn fra Sidon, som seilte over havet, de har fylt deg opp.
3Ved store vannmasser, Nilens flod, ble det sådd, og høsten var rikelig. Dette var hennes korn som forsørget mange nasjoner.
4Skam deg, Sidon. For sjøen har sagt, sjøens bolverk, «Jeg har ikke vært fødselshjelper, jeg har ikke født barn. Jeg har ikke oppdratt unge menn, ikke oppfostret jomfruer.»
5Når egypterne hører om Tyros' fall, vil de også lide mentalt som om de var der.
6Kryss over til Tarsis, klag høyt, dere som bor på kysten.
31De vil rake seg selv skallet for din skyld, og kle seg i sekkestrie; i bitter sorg vil de gråte for deg med dyp klage.
32Når de klager, vil de synge en sorgsang for deg og si: 'Hvem er som Tyrus, lik henne som ble stille midt i havet?'
33Når dine varer gikk ut på havene, mettet du mange folk; med din store rikdom og dine varer gjorde du jordenes konger rike.
12Han sa, «Du skal aldri mer glede deg, du utrettede jomfru, datter av Sidon. Stå opp, gå over til Kittim, selv der skal du ikke finne hvile.»
13Se på landet kaldeerne: dette er folket som ikke lenger finnes. Assyria har grunnlagt det for ørkenens dyr, de har reist opp tårnene deres, de har reist opp slott. Det er blitt til en ruin.
14Klag høyt, Tarsis' skip, for din festning er ødelagt.
15På den dagen vil Tyros bli glemt i sytti år, som livstiden til en konge. Etter sytti år vil det gå med Tyros som med sangen om skjøgen:
16«Ta en harpe, gå rundt i byen, du glemte skjøge. Spill godt på harpen, syng mange sanger, så du kan bli husket!»
17Etter sytti år vil Herren besøke Tyros, og hun vil vende tilbake til sin prostitusjon og drive handel med alle rikene på jorden.
18Men hennes fortjeneste og hennes betaling vil bli helliget Herren. Det skal ikke beholdes eller spares, men gå til de som bor foran Herren, så de kan spise seg mette og ha ordentlige klær.
17De skal løfte opp en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du ikke ødelagt, du bebodd av havet, den berømte byen som var sterk på havet, du og dine innbyggere som skapte frykt hos alle som bor der!'
18Nå skal øyene skjelve på din falles dag. Øyene i havet skal bli forskrekket over din bortgang.
15Dette er den byrdefulle byen, som sitter trygt og sier til sitt hjerte: 'Jeg, og ingen annen.' Hvorledes har den blitt til en ødemark, en hvilested for dyr! Alle som passerer forbi skal plystre og riste på hodet.
3Tyrus har bygd seg en festning og samlet sølv som støvet og gull som gatens skitt.
4Men se, Herren skal erobre henne, og han skal slå ned hennes makt i havet, og hun skal fortæres av ild.
2Og du, menneskesønn, stem en klagesang over Tyrus.
3Og si til Tyrus, som ligger ved inngangen til havet, som handler med mange folkeslag, til mange kystland: Så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: 'Jeg er fullkommen i skjønnhet.'
4Ditt område er i hjertet av havet; dine byggmestre har fullført din skjønnhet.
25Tarshisj-skipene seilte for deg med varer, og du ble fylt og veldig tungt lastet i hjertet av havet.
8Sidons og Arvads innbyggere var dine roere, dine menn var kyndige sjømenn, Tyrus, de var hos deg; de var dine styrmenn.
9Gebals eldste og klokeste menn var hos deg for å tette dine sprekker; Alle havets skip og deres sjømenn var hos deg for å bytte varer.
25Hvordan har eiendomsbyen blitt forlatt, byen som var min glede!
1Dette er en profeti om Dalens syn: Hva er det med deg nå, som gjør at dere alle har gått opp på takene?
2Du, en by full av støy og bråk, en gledens by, dine falne er ikke slått ned med sverd, og de har ikke dødd i krig.
26Portene hennes skal sukke og sørge, og hun skal være tom, sittende på bakken.
2Menneskesønn, fordi Tyrus har sagt om Jerusalem: 'Ha! Portene til folkeslagene er brutt, og det har vendt seg til meg. Jeg skal bli fylt nå som den er ødelagt.'
10Flykt til ditt eget land som Nilen, du Tarsis' datter. Det finnes ikke lenger noen seier.
1Hvordan sitter byen alene, som en gang var full av folk! Hun har blitt som en enke, den som var stor blant nasjonene. Herskerinnen over provinsene har blitt satt til å betale skatt.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: 'Vil ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de drepte stønner når slaktingen foregår blant deg?'
12Tarshisj handlet med deg, på grunn av den rikelige mengde rikdommer; med sølv, jern, tinn og bly byttet de varene dine.
8Mange nasjoner vil passere forbi denne byen og spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
15Alle som går forbi klapper i hendene over deg; de spotter og rister på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?' Sela.
2For Du har gjort byen til en haug av ruiner, befestede byer til en ruin, fremmede slott til å være ikke bygd igjen for alltid.
7Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.
4Ja, hva har dere med meg å gjøre, Tyrus og Sidon og alle filisternes områder? Vil dere gjengjelde meg? Hvis dere gjengjelder meg, vil jeg raskt og uten forsinkelse bringe gjengjeldelsen tilbake over deres egne hoder.
5Dere har tatt mitt sølv og mitt gull og ført mine kostbare skatter til deres templer.
27Din rikdom, dine varer, ditt utbytte, dine mannskap, dine førere, de som byttet varene dine, og alle krigerne dine; hele din flokk som er ombord hos deg, vil falle i hjertet av havet på dagen for ditt fall.
9For øyene skal vente på meg, og Tarsis-skipene kommer først for å bringe dine sønner fra det fjerne, deres sølv og gull med dem, for Herrens, din Guds navn, for Israels Hellige, fordi han har herliggjort deg.
4De skal ødelegge Tyrus' murer og rive ned hennes tårn. Jeg skal skrape bort hennes jord og gjøre henne til et bart fjell.
22til alle kongene i Tyrus, alle kongene i Sidon og kongene på kysten på den andre siden av havet;
1Ve deg, den opprørske og urene byen, den voldelige byen!
5Hennes fiender har tatt over makten, hennes fiender lever i fred, for Herren har plaget henne for hennes mange synder. Hennes barn har gått i fangenskap, ført bort av fienden.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: 'Ødelagt er Ninive! Hvem vil ha medlidenhet med henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?