Jesaja 38:9

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

En skrift av Hiskia, konge av Juda, da han hadde vært syk og blitt frisk av sin sykdom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hesten og dens rytter har han kastet i havet. 2 Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en stridsmann; Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, deres ypperste kommandanter druknet i Rødehavet. 5 Dypene dekket dem, de sank ned i vannet som steiner. 6 Din høyre hånd, Herre, er strålende i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fiender. 7 I din storhets overflod knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender din vrede; den fortærer dem som strå. 8 Ved sukkeret av din nese samlet vannet seg; flommene stod som en haug, de dype vann ble stivnet midt i havet. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil deles byttet. Mitt begjær skal være mettet av dem; jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal tvinge dem ned. 10 Du pustet med din ånde, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet. 11 Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du – strålende i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, undergjørende? 12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem. 13 I din miskunn ledet du det folket du forløste; i din styrke førte du dem til din hellige bosted. 14 Folkene hørte det og skalv; angst grep Filisterlandets innbyggere. 15 Da ble Edoms høvdinger skremt, Moabs mektige menn ble grepet av skjelving, alle Kanaans innbyggere smeltet bort. 16 Frykt og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de som stein til ditt folk gikk forbi, Herre, til dette folk du skapte gikk forbi. 17 Du førte dem inn og plantet dem på ditt arvelands fjell, det sted du, Herre, har gjort til din bolig, helligdommen Herre, som dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal regjere evig og alltid. 19 For hesten til Farao og hans vognkjørere dro Herrens vann tilbake over dem, men Israels barn gikk på tørt land midt i havet. 20 Miriam profetinnen, Arons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og dans. 21 Og Miriam svarte dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå, jeg, jeg er Han, og det er ingen Gud ved siden av meg. Jeg dreper og jeg gjør levende; jeg sårer, og jeg leger; og det er ingen som kan redde fra min hånd.'
  • Dom 5:1-9 : 1 Debora og Barak, Abinoams sønn, sang på den dagen og sa: 2 Da folkets forstandere ledet Israel, og folk frivillig tilbød seg, lovpris Herren! 3 Hør, konger! Lytt, fyrster! Jeg vil, ja, jeg vil synge for Herren; jeg vil synge og spille for Herrens, Israels Guds, ære. 4 Herre, da du dro ut fra Seir, da du steg frem fra Edoms mark, rystet jorden, himmelen dryppet, ja skyene dryppet vann. 5 Fjellene smeltet for Herrens ansikt, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt. 6 I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager, lå veiene øde, og veifarende mennesker måtte ta krokete stier. 7 Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto frem, helt til jeg sto frem som en mor i Israel. 8 De valgte seg nye guder; da var det kamp ved byportene. Skjold eller spyd var ikke å se blant de førti tusen i Israel. 9 Mitt hjerte er med Israels ledere, med dem som villig tilbød seg blant folket. Lovpris Herren! 10 Dere som rir på hvite esler, dere som sitter på tepper, og dere som ferdes på veien, syng og tal høyt! 11 Bort fra pilens klang, blant vannbærerens stasjoner, der skal de forkynne Herrens rettferdige gjerninger, hans rettferd i Israels landsbyer. Da gikk Herrens folk ned til byportene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp og syng en sang! Stå opp, Barak! Ta dine fanger, Abinoams sønn! 13 Da dro det gjenlevende folket ned til de mektige. Herrens folk dro ned til meg som helter. 14 Fra Efraim, roten i Amalek; etter deg kom Benjamin blant dine folk. Fra Makir kom førerne ned, og fra Sebulon de som bærer scepteret. 15 Fyrster i Isaskar var med Debora. Ja, Isaskar var med Barak; i dalen fulgte de ham til fots. Ved Rubens stammer var kjærligs byrdefulle hjerter. 16 Hvorfor satt du mellom sauekveene for å lytte til gjeterfløytenes toner? Ved Rubens stammer var store beslutningsbekymringer. 17 Gilead ble på den andre siden av Jordan, og Dan; hvorfor bodde han ved skipene? Asjer satt ved sjøkysten, ved sin havn bodde han. 18 Sebulon er et folk som satte livet på spill, og Naftali også, på markens høyer. 19 Konger kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger, ved Taanak, ved Megiddos vann. Ingen sølvbytte tok de. 20 Fra himmelen kjempet de; stjernene kjempet fra sine baner mot Sisera. 21 Kison bekken skylte dem bort, den urgamle bekk, Kison bekken. Tramp, min sjel, med styrke! 22 Da trampet hestens hover, av de raske travende hester. 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel, forbann, forbann dens innbyggere, for de kom ikke til Herrens hjelp, til Herrens hjelp, blant heltene. 24 Velsignet er Jael mer enn alle kvinner, Kainitten Hebers hustru, blant teltene kvinner, velsignet bor hun. 25 Vann ba han om, melk ga hun, i en stor skål bragte hun ham fløte. 26 Hun rakte ut sin hånd etter teltpluggen, hennes høyre hånd etter arbeidshammeren. Og hun slo Sisera, knuste hodet hans og boret og slo gjennem tinningen hans. 27 Mellom hennes føtter sank han sammen, falt og lå; mellom hennes føtter sank han sammen, falt; der hvor han sank sammen, falt han, død. 28 Gjennom vinduet så hun ut, Siseras mor, skrek gjennom gitteret: 'Hvorfor drøyer hans vogn å komme? Hvorfor hører jeg lyden av hans vogner så sent?' 29 De viseste blant hennes kvinner svarte, ja, hun svarte selv sine egne ord: 30 De finner kanskje, deler rov, en pige eller to til hver mann; rovet av fargete klær for Sisera, rovet av brodert tøy, en fargebrodert kappe for hans hals som bytte. 31 Således skal alle dine fiender omkomme, Herre! Men de som elsker ham, skal være som solen når den går opp i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Hanna ba en bønn og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, min styrke løftes opp av Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse. 2 Det finnes ingen hellig som Herren, for det er ingen utenom deg, og det er ingen klippe som vår Gud. 3 Hold opp med å snakke så høyt og stolt, la det ikke komme frekke ord fra deres munn for Herren er en Gud som vet alt, og av Ham blir alle gjerninger veid. 4 Buer til kraftige krigere er knust, og de som snubler, har fått styrke til å bære byrder. 5 De mettte har leid seg ut for brød, mens de sultne er blitt mette. Den barnløse har født syv barn, men hun med mange barn visner hen. 6 Herren dreper og gir liv, Han fører ned til dødsriket og bringer opp igjen. 7 Herren gjør fattig og Han gjør rik, Han ydmyker og Han opphøyer. 8 Han løfter opp den fattige fra støvet, fra dyngen hever Han de trengende for å sette dem blant fyrster og gi dem en ærefull trone. For jordens søyler hører Herren til; på dem har Han bygd verden. 9 Han vokter sine troendes føtter, men de gudløse skal fortapes i mørket, for ingen seirer ved egen styrke. 10 Herrens motstandere skal knuses, mot dem skal Han tordne fra himmelen. Herren dømmer jordens ender, Han gir kongen styrke og opphøyer sin salvedes horn.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Kong Hiskia og lederne befalte levittene å prise Herren med ordene fra David og seeren Asaf. De priste med glede, bøyde seg og tilbad.
  • Job 5:18 : 18 For Han påfører smerte, men binder også opp; Han slår, men hans hender helbreder.
  • Sal 18:1 : 1 Til dirigenten. Av Herrens tjener, David, som talte Herrens ord i denne sangen på den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
  • Sal 30:11-12 : 11 Hør, Herre, og vær nådig mot meg! Herre, vær min hjelper! 12 Du har vendt min sorg til dans for meg; du har tatt av meg sekkestrien og kledd meg med glede,
  • Sal 107:17-22 : 17 Dårer, på grunn av sin overtalelse og sine misgjerninger, ble plaget. 18 De hatet all mat og nærmet seg dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra graven. 21 Må de takke Herren for hans godhet og for hans underfulle verk for menneskenes barn. 22 Og må de ofre takkoffer og fortelle hans gjerninger med jubel.
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg elsker Herren fordi han hører min bønn, mine inderlige rop. 2 Han bøyde sitt øre til meg, derfor vil jeg påkalle ham alle mine dager. 3 Dødens rep omslynget meg, helvetes trengsler fant meg. Jeg møtte nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel!
  • Sal 118:18-19 : 18 Herren har hardt tuktet meg, men han overgav meg ikke til døden. 19 Åpne for meg rettferdighetens porter, jeg vil gå inn gjennom dem og prise Herren.
  • Jes 12:1-6 : 1 Og du skal si på den dagen: Jeg takker deg, Herre, for du var vred på meg; din vrede er vendt bort, og du har trøstet meg. 2 Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd, for Herren, ja Herren, er min styrke og min sang; han er blitt min frelse. 3 Dere skal øse vann med glede fra frelsens kilder. 4 På den dagen skal dere si: Takk Herren, påkall hans navn; gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd. 5 Syng lovsanger for Herren, for han har gjort store ting. La dette bli kjent i hele jorden. 6 Bryt ut i jubel og rop, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
  • Hos 6:1-2 : 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren, for han har revet oss i stykker, men han vil helbrede oss. Han har slått oss, men han vil forbinde våre sår. 2 Etter to dager vil han gjenopplive oss, på den tredje dagen vil han reise oss opp, så vi kan leve for hans ansikt.
  • Jona 2:1-9 : 1 Da sendte Herren en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter. 2 Og Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens mage. 3 Han sa: Jeg ropte i min nød til Herren, og han svarte meg. Fra dypet av dødsriket skrek jeg, og du hørte min røst. 4 Du kastet meg i dypet, i havets midte, og strømmen omgav meg. Alle dine bølger og dønninger slo over meg. 5 Jeg sa: Jeg er drevet bort fra dine øyne, men likevel vil jeg igjen få se ditt hellige tempel. 6 Vann omringet meg helt til sjelen. Dypet omringet meg, tang var viklet rundt hodet mitt. 7 Til fjellenes grunn senket jeg meg. Jorden med sine bjelker lås for meg for evig. Men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud. 8 Da min sjel vansmektet i meg, kom jeg Herren i hu. Og min bønn nådde til deg, til ditt hellige tempel. 9 De som holder seg til tomme avguder, svikter sin trofasthet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jes 39:1-3
    3 vers
    80%

    1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, konge av Babylon, brev og en gave til Hiskia. Han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk og hadde blitt frisk.

    2Hiskia gledet seg over dem og viste dem hele sin skattkammer: sølvet, gullet, balsamen og den gode oljen, og hele våpenhuset sitt. Det fantes ingenting i hans hus og i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.

    3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: 'Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg?' Hiskia svarte: 'De kom fra et land langt borte, fra Babylon.'

  • 2 Kong 20:1-12
    12 vers
    79%

    1I de dager ble Hiskia dødssyk, og profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: «Så sier Herren: Sett ditt hus i orden, for du skal dø og ikke leve.»

    2Da vendte Hiskia ansiktet sitt mot veggen og ba til Herren.

    3Og han sa: «Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.

    4Og før Jesaja hadde gått ut av den midterste gården, kom Herrens ord til ham og sa:

    5«Vend tilbake og si til Hiskia, lederen for mitt folk: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede deg. På den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.»

    6«Og jeg vil legge femten år til dine dager. Og jeg vil redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil beskytte denne byen for min skyld og for min tjener Davids skyld.»

    7Og Jesaja sa: «Ta en kake med fikener.» Så tok de den og la den på byllen, og han ble frisk.

    8Hiskia sa til Jesaja: «Hva skal være tegnet på at Herren vil helbrede meg, og at jeg på den tredje dagen skal gå opp til Herrens hus?»

    9Jesaja svarte: «Dette skal være tegnet for deg fra Herren om at Herren vil gjøre det han har lovet: Skal skyggens fremgang gå ti trinn frem, eller skal den gå ti trinn tilbake?»

    10Hiskia sa: «Det er lett for skyggene å gå ti trinn frem. Nei, la skyggene vende tilbake ti trinn!»

    11Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggene gå tilbake de ti trinn de hadde gått ned på Akas' trapp.

    12På den tid sendte Bero'dak-Baladan, Baladans sønn, kongen av Babel, brev og gaver til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia var blitt syk.

  • Jes 38:1-8
    8 vers
    78%

    1På den tiden ble Hiskia syk og sto i fare for å dø. Profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: Slik sier Herren: Gi beskjed til din husstand, for du skal dø og ikke leve.

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

    3Han sa: Å Herre, husk, jeg ber deg, at jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt med stor gråt.

    4Da kom Herrens ord til Jesaja og sa:

    5Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg legger til femten år til dine dager.

    6Jeg skal fri deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil beskytte denne byen.

    7Dette skal være et tegn fra Herren til deg, at Herren vil gjøre dette som han har talt.

    8Se, jeg skal bringe skyggen på Akas' solvisers trapper ti trinn tilbake, som solen har gått ned med. Og solen vendte tilbake ti trinn på viserskiven som den hadde gått ned.

  • 2 Krøn 32:22-26
    5 vers
    77%

    22Så frelste Herren Hiskia og folket i Jerusalem fra Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre. Han ga dem ro på alle kanter.

    23Mange brakte gaver til Herren til Jerusalem og kostbare gaver til Hiskia, kongen av Juda. Fra da av opphøyde alle nasjonene Hiskia.

    24På den tiden ble Hiskia syk og var nær ved å dø. Han ba til Herren, som svarte ham og ga ham et tegn.

    25Men Hiskia gjengjeldte ikke for velgjerningene som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom Guds vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

    26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmodige hjerte, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.

  • 2 Krøn 30:20
    76%

    20Herren hørte Hizkija og helbredet folket.

  • Jes 38:21-22
    2 vers
    76%

    21Jesaja sa: Ta en fikenkake og legg den som et plaster på byllen, så skal han bli frisk.

    22Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?

  • 2 Krøn 32:32
    74%

    32Resten av Hiskias gjerninger og hans fromhet, se, det er skrevet i visjonen til Jesaja, sønn av Amos, profeten, og på boken til kongene av Juda og Israel.

  • Jes 38:10
    73%

    10Jeg sa i mine beste dager: Jeg skal gå inn til dødsrikets porter, jeg er berøvet resten av mine år.

  • Jes 37:14-15
    2 vers
    73%

    14Da tok Esekias brevene fra budbringerne og leste dem opp. Og han gikk opp til Herrens hus, bredte dem ut for Herrens åsyn.

    15Esekias ba til Herren og sa:

  • Jes 37:21
    71%

    21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Esekias og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det svaret du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria:

  • 2 Kong 19:14
    71%

    14Hiskia tok imot brevet fra budbringerne og leste det, og han gikk opp til Herrens hus, bredte det ut foran Herren,

  • 2 Kong 19:1
    71%

    1Da kong Hiskia hørte dette, rev han sine klær og kledde seg i sekkestrie. Deretter gikk han inn i Herrens hus.

  • Jes 37:1
    70%

    1Da kong Esekias hørte dette, rev han sine klær, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • Jes 39:5
    70%

    5Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord.'

  • 2 Kong 20:16
    69%

    16Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens ord»:

  • 2 Kong 19:20
    69%

    20Jesaja, Amos' sønn, sendte da bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt til meg angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.

  • 2 Kong 8:8
    69%

    8Kongen sa til Hasael: 'Ta med deg en gave, og gå og møt Guds mann. Spør Herren gjennom ham og si: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?'

  • 2 Kong 20:19
    69%

    19Da sa Hiskia til Jesaja: «Herrens ord som du har talt, er godt.» For han tenkte: «Er det ikke slik at det skal være fred og trygghet i mine dager?»

  • Jes 37:5
    69%

    5Da kong Esekias’ tjenere kom til Jesaja,

  • 2 Kong 16:19
    69%

    19Hva som ellers er å si om Akas, alt han gjorde, det er skrevet i boken om Judas kongers krøniker.

  • 2 Krøn 32:9
    69%

    9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv og hele hans rike var ved Lakisj. De sa til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem:

  • Sal 30:2
    69%

    2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender fryde seg over meg.

  • Jes 36:1
    68%

    1I det fjortende året av kong Hiskias regjering kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

  • Sal 41:3
    68%

    3Herren vil beskytte ham og bevare hans liv. Han skal prises i landet, og du vil ikke overgi ham til fiendens makt.