Jobs bok 26:9
Han skjuler sin trone og brer sine skyer over den.
Han skjuler sin trone og brer sine skyer over den.
Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han holder tilbake ansiktet for sin trone og sprer sine skyer over den.
Han dekker sin trone, han sprer sin sky over den.
Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han holder sitt trons ansikt tilbake, og sprer sine skyer over det.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han skjuler sin trones ansikt, sprer sin sky over den.
He covers the face of his throne and spreads his cloud over it.
Han holder fast for (sin) Throne, han udbreder sin Sky over den.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han dekker sitt trones himmel, og sprer sin sky over den.
He holds back the face of His throne and spreads His cloud upon it.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han tar tak i tronens overflate og sprer sin sky over den.
Han dekker tronen for sitt ansikt og sprer sitt skydekke over den.
Ved ham er hans tronhimmels ansikt tilslørt, og hans sky er bredt ut over den.
He holdeth back his stole, that it caa not be sene, and spredeth his cloudes before it.
He holdeth backe the face of his throne: and spreadeth his cloude vpon it.
He holdeth backe the face of his throne, and spreadeth his cloude before it.
He holdeth back the face of his throne, [and] spreadeth his cloud upon it.
He encloses the face of his throne, And spreads his cloud on it.
Taking hold of the face of the throne, Spreading over it His cloud.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
By him the face of his high seat is veiled, and his cloud stretched out over it.
He encloses the face of his throne, and spreads his cloud on it.
He conceals the face of the full moon, shrouding it with his clouds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han spenner ut nordhimmelen over det tomme rom, og henger jorden på intet.
8Han binder vannene i sine skyer, men skyene revner ikke under dem.
32Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
12Han gjorde mørke til sin hytte rundt seg, mørke vann, tette skyer.
13Og du sier: 'Hva vet Gud? Kan Han dømme gjennom dunkelhet?'
14'Skyene er et skjul for Ham, så Han kan ikke se; Han vandrer på himmelens sirkel.'
11Han red på en kjerub og fløy, Han svevde på vindens vinger.
12Han gjorde mørket til sitt dekke, rundt seg sin bolig, mørke vann, tette skyer av himmelen.
10Han har trukket en sirkel over vannflaten, der hvor lyset grenser til mørket.
11Himlens søyler skjelver og forferdes ved hans trussel.
12Ved sin kraft stilner han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13Ved sin ånde klarner himmelen, hans hånd gjennomborer den flyktende slange.
14Se, disse er bare utkanten av hans veier, og hva en svak hvisking om ham hører vi! Men når hans kraftige torden hører man, hvem forstår?
11Ja, han metter skyen med fuktighet, og han sprer sitt lynskyer.
12Det dreier seg rundt under hans ledelse, for å utføre alt han befaler dem på jordens overflate.
27For Han drar vannets dråper; de siler ned som regn fra dampen hans.
28Skyene helte dem ut, de drypper ned over mengden av mennesker.
29Ja, kan noen forstå skyenes utbredelse, eller tordenens bulder fra hans paviljong?
30Se, Han sprer sitt lys over seg og dekker havets dyp.
2Skyer og tykk tåke omgir ham, rettferdighet og rett er grunnlaget for hans trone.
9Da jeg gjorde skyen til kledning for det og tykt mørke til dets svøp,
2Du omhyller deg med lys som et klesplagg, som spenner ut himmelen som et telt.
3Han legger bjelker for sine høye saler i vannet. Han gjør skyene til sin vogn, han skrider frem på vindens vinger.
34Kan du løfte din røst til skyen, så en vannstrøm dekker deg?
9Røyk steg opp fra Hans nesebor, og fortærende ild fra Hans munn; glør brant ut fra Ham.
7Han taler til solen, og den skinner ikke; og Han forsegler stjernene.
8Han alene utspenner himmelen og vandrer på havets høyder.
10Han bøyde himmelen og steg ned, en mørk sky under hans føtter.
11Han demmer opp bekkenes kilde og bringer skjulte ting frem i lyset.
13Ved hans røst brøles vannene i himmelen, og han lar skyer stige opp fra jordens ytterste ender. Han lager lyn til regnet og bringer vinden ut fra sine skattkamre.
16Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himlene. Han lar skyer stige opp fra jordens ende, han lager lyn for regnet og bringer vinden ut fra sine lagre.
3Under hele himmelen sender han det ut, og hans lys stråler til jordens ender.
4Etter det brøler hans røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han sparer dem ikke når hans røst høres.
5Gud tordner med sin stemme underfulle ting; han gjør store ting som vi ikke kan forstå.
6For til snøen sier han: 'Fall på jorden'; også til regnet, det kraftige regnet av hans styrke.
11Eller mørke så du ikke kan se, og store vannflommer dekker deg.
7Han lar skyene stige opp fra jordens ender, lager lyn for regnet, fører ut vinden fra sine forrådskamre.
6Han som bygger sine høye saler i himmelen og grunnlegger sin hvelving over jorden; Han som kaller vannene i havet og øser dem ut over jordens overflate, Herren er hans navn.
28Da Han festet skyene der oppe, da Han gjorde kildene i dypet kraftige.
25Når han bestemmer vekten for vinden og måler ut vannene.
26Da han satte en lov for regnet og en vei for tordenskyene.
15Se, han holder vann tilbake, og de tørker ut; han slipper dem løs, og de oversvømmer jorden.
18Kan du som han utspenne himlene, faste som et speil støpt i bronse?
44Du har skjult deg i skyer, så ingen bønn kan trenge igjennom.
21Nå kan vi ikke se lyset, men det stråler i skyene; vinden passerer og rengjør dem.
22Fra nord kommer en gyllen glans, en skremmende majestet over Gud.
15Vet du hvordan Gud gir dem sin befaling, og får lys til å skinne fra hans sky?
16Forstår du hvordan skyene svever, det underfulle verket av ham som er fullkommen i kunnskap?
6Om han stiger opp til himmelen, og hans hode når skyene,
8Han dekker himmelen med skyer, gir regn til jorden, og lar gress gro på fjellene.