Dommernes bok 11:5

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 10:9 : 9 Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
  • Dom 10:17-18 : 17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead, og Israels barn samlet seg og slo leir i Mizpa. 18 Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle Gileads innbyggere.
  • 1 Sam 10:27 : 27 Men noen onde mennesker sa: 'Hvordan kan denne mannen redde oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gave. Men Saul lot som ingenting.
  • 1 Sam 11:6-7 : 6 Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham med kraft, og han ble meget vred. 7 Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte bitene rundt i hele Israels land med budbringere og sa: «Dette skal gjøres med oksene til den som ikke følger Saul og Samuel.» Da falt en frykt fra Herren over folket, og de kom ut som én mann.
  • 1 Sam 11:12 : 12 Folket sa til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få tak i de mennene, så vi kan drepe dem.»
  • Sal 118:22-23 : 22 Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen. 23 Fra Herren er dette kommet, det er underfullt i våre øyne.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    1Jefta fra Gilead var en mektig kriger. Han var sønn av en prostituert, og Gilead var far til Jefta.

    2Gileads kone fødte ham også sønner. Da disse sønnene vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: 'Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.'

    3Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Rundt ham samlet det seg en gjeng løse menn som dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.

  • 84%

    6De sa til Jefta: 'Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'

    7Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'

    8De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Det er nettopp derfor vi nå kommer til deg. Kom med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og bli leder for alle innbyggerne i Gilead.'

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg med for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mitt makt, skal jeg da bli deres leder?'

    10De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.'

    11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og fører over seg. Jefta sa da alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og spurte: 'Hva har du imot meg siden du kommer for å kjempe mot mitt land?'

    13Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du gi det tilbake i fred.'

    14Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene

    15og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.'

  • 81%

    27Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg. Herren, Dommeren, skal i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.'

    28Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, gikk til Mispa i Gilead og derfra gikk han videre mot ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.'

    32Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

  • 79%

    1En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. Han sa til Jefta: 'Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å dra med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg med ild.'

    2Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk lå i alvorlig strid med ammonittene, og jeg ropte etter hjelp til dere, men dere kom ikke og reddet meg fra deres hånd.'

    3Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'

    4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: 'Dere gileaditter er flyktninger blant Efraim og blant Manasse.'

    5Gilead tok kontroll over Jordans vadesteder for Efraim. Når en flyktning fra Efraim sa: 'La meg krysse over,' spurte mennene fra Gilead ham: 'Er du en efraimitt?' Hvis han sa: 'Nei,'

  • 77%

    17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead, og Israels barn samlet seg og slo leir i Mizpa.

    18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle Gileads innbyggere.

  • 9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 1Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»

  • 14Benjamin-sønnene samlet seg i stedet fra sine byer til Gibea for å gå til strid mot Israels barn.

  • 7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av Gileads byer.

  • 1Og det skjedde, da Jabin, kongen av Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen av Madon, og til kongen av Shimron, og til kongen av Akshaf.

  • 12Da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels menighet seg i Silo for å dra i krig mot dem.

  • 3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og Østens folk og falt over dem.

  • 1Og etter dette kom Moabs barn og Ammon sønner, og sammen med dem noen av ammonittene, for å kjempe mot Josjafat.

  • 33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og Østens folk seg sammen, krysset elven og slo leir i Jisre'eldalen.

  • 3De eldste i Jabesh sa til ham: «Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi gi oss over til deg.»

  • 40Hvert år drar Israels døtre ut i fire dager for å sørge over datteren til Jefta fra Gilead.

  • 15De kom til rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen i Gilead og talte til dem:

  • 70%

    4Kom opp til meg og hjelp meg med å angripe Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn.

    5Så samlet de seg og dro opp, de fem amorittkongene fra Jerusalem, Hebron, Jarmut, Lakisj, og Eglon, med alle sine hærer. De slo leir ved Gibeon og angrep byen.

  • 6Da ammonittene innså at de hadde blitt avskydd av David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie arameiske krigere fra Bet-Rehob og Zoba, tjue tusen fotsoldater, fra kongen av Ma'aka, tusen menn, og fra Isj-Tob, tolv tusen menn.

  • 1Etter Josvas død spurte Israels barn Herren og sa: 'Hvem av oss skal gå opp først til å kjempe mot kanaaneerne?'

  • 5Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.

  • 15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj, hans bror, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.

  • 8Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob, med Isj-Tob og Ma'aka, var for seg selv i åpen mark.

  • 7Da filisterne hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes herrer opp mot Israel. Israels barn hørte dette og ble redde for filisterne.