Klagesangene 3:9

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Han har blokkerte mine veier med blokkstein, han har gjort mine stier krokete.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 63:17 : 17 Hvorfor lar du oss fare vill, Herre, fra dine veier? Hvorfor forherder du våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, arvingene til din arv.
  • Klag 3:11 : 11 Han har latt meg komme av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
  • Hos 2:6 : 6 Og barna hennes vil jeg ikke vise miskunn, for de er horebarn.
  • Jes 30:28 : 28 Hans ånd er som en oversvømmende elv som rekker til halsen, for å sikte nasjonene i ødeleggelsens sikte, og et villedende åk skal være på folkets kjever.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    10Han er som en bjørn som lurer på meg, som et løve i skjul.

    11Han har latt meg komme av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.

    12Han har spent sin bue og satt meg opp som et mål for sin pil.

  • 86%

    6så vit nå at det er Gud som har forvoldt min urett og omringet meg med sitt nett.

    7Se, jeg roper om vold, men får ikke svar; jeg skriker etter rettferdighet, men der er ingen rett.

    8Han har tettet min vei, så jeg ikke kan gå forbi, og lagt mørke over mine stier.

    9Han har tatt av meg min ære og fjernet kronen fra mitt hode.

    10Han bryter meg ned på alle sider, og jeg går bort; og han rykker opp mitt håp som et tre.

    11Han har tent sin vrede mot meg og betrakter meg som en av sine fiender.

    12Hans hærer kommer samlet mot meg, de har bygd opp sine veier imot meg og har slått leir rundt mitt telt.

    13Mine brødre har han drevet langt bort fra meg, og mine kjenninger har fremmet seg fra meg.

  • 84%

    2Han har ført meg og latt meg vandre i mørke, ikke i lys.

    3Mot meg alene vender han sin hånd om igjen og om igjen hele dagen.

    4Han har slitt ut mitt kjøtt og min hud, han har brutt mine ben.

    5Han har bygget rundt meg og omringet meg med bitterhet og sorg.

    6I mørke har han latt meg bo som de som er døde for alltid.

    7Han har murt meg inne, så jeg ikke kan komme ut; han har lagt tunge lenker på meg.

    8Selv om jeg roper og skriker, stenger han ut min bønn.

  • 80%

    10Men se, han finner anledninger mot meg; han betrakter meg som sin fiende.

    11Han setter mine føtter i blokken og vokter alle mine veier.

  • 53De har kastet meg i en grop og kastet en stein over meg.

  • 3Jeg utøser min klage for ham, jeg forteller ham om min nød.

  • 77%

    15Han har mettet meg med bitterhet, gitt meg malurt å drikke.

    16Han har knust mine tenner med småstein, dekket meg med aske.

    17Min sjel ble drevet bort fra fred; jeg har glemt hva godt er.

  • 77%

    11For Gud har løsnet min stridsbue og ydmyket meg; de har kastet tøyler mot meg.

    12Ved høyre side strømmer pøbler frem; de sparket meg ut og banet veien for min undergang.

    13De raser mot min vei til undergang; de finner nytte i framdriften min, ingen hjelper dem.

  • 13Fra det høye sendte Han ild i mine ben og den hersket over dem. Han bredte et nett for mine føtter, han førte meg tilbake. Han har gjort meg øde og syk hele dagen.

  • 75%

    11Gud har gitt meg over til de ugudelige og kastet meg i hendene på de onde.

    12Jeg var i fred, men han har rystet meg; han grep meg i nakken og knuste meg. Han har satt meg opp som sitt mål.

    13Hans skytt har omringet meg; han kløver mine nyrer uten sparsomhet og utøser min galle på jorden.

    14Han brekker meg, brudd på brudd, stormer mot meg som en kriger.

  • 5Herre, vokt meg mot de ondes hender, vern meg fra voldsmenn som planlegger å styrte meg.

  • 6Løft deg opp over himlene, Gud, la din herlighet vise seg over hele jorden.

  • 10da jeg fastsatte grenser for det, satte bom og dører,

  • 7Hans sterke skritt skal bli trange, og hans egne råd skal kaste ham ned.

  • 3For fienden forfølger min sjel, han knuser mitt liv til jorden. Han lar meg sitte i mørket som de døde fra gammelt av.

  • 27Du setter mine føtter i stokken og holder øye med alle mine veier; du setter merker på mine fotsåler.

  • 5Mine skritt har fulgt dine stier, mine føtter har ikke vaklet.

  • 11Min fot har holdt fast ved hans spor; jeg har fulgt hans vei uten å vende meg bort.

  • 19Han har kastet meg inn i leiren, jeg er blitt lik støv og aske.

  • 9Hans vrede river og sliter i meg, han hater meg. Han gnistrer med tennene mot meg. Min fiende skjerper blikket mot meg.

  • 23Til mannen hvis vei er skjult, som Gud har sperret inne.

  • 4Ser ikke han mine veier, og teller ikke han alle mine skritt?

  • 16Min kraft er tørket ut som et potteskår, min tunge holder seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.

  • 2Men jeg, mine føtter holdt på å snuble, stegene mine gled nesten ut.

  • 3På ryggen min har pløyere pløyd; de har laget lange furer.

  • 17For Han knuser meg med storm, og legger sår på sår uten årsak.

  • 15hvis stier er krokete, og som er avvikende på sine veier.