Nehemja 2:12
Så sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem, og det var ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.
Så sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem, og det var ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg fortalte ikke noen hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke noe annet dyr med meg enn dyret jeg red på.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke sagt til noe menneske hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke med meg noe dyr, annet enn det dyret jeg red på.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde gitt meg i hjertet å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ikke med meg noe annet ridedyr enn det jeg red på.
Deretter sto jeg opp om natten sammen med noen få menn, uten å fortelle noen hva Gud hadde legget på hjertet mitt å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ikke med meg andre dyr enn det jeg red på.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på hjertet mitt å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, bortsett fra det jeg red på.
Og jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg; jeg sa ikke til noen hva Gud hadde lagt på hjertet mitt å gjøre i Jerusalem; jeg hadde heller ikke noe dyr med meg, bortsett fra dyret jeg red på.
sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, bortsett fra det jeg red på.
Om natten reiste jeg meg, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem, og jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det jeg selv red på.
Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å fortelle noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var heller ikke noe dyr med meg bortsett fra det jeg red på.
Om natten sto jeg opp sammen med noen få menn, uten å fortelle noen om hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre i Jerusalem. Det var heller ikke med noe annet dyr enn det jeg red på.
Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å fortelle noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var heller ikke noe dyr med meg bortsett fra det jeg red på.
Derefter sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt til noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, unntatt det dyret jeg red på.
Then I arose at night, along with a few men. I had not told anyone what my God had placed on my heart to do for Jerusalem. There were no animals with me except the one I was riding on.
da gjorde jeg mig rede om Natten, jeg og faa Mænd med mig, og jeg gav ikke tilkjende for (noget) Menneske, hvad min Gud havde givet i mit Hjerte at gjøre ved Jerusalem; og der var intet Dyr med mig, uden det Dyr, som jeg red paa.
And I arose in the night, I and some few men with me; ither told I any man what my God had put in my heart to do at Jerusalem: ither was there any beast with me, save the beast that I rode upon.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg fortalte ingen hva min Gud hadde lagt på hjertet mitt å gjøre i Jerusalem. Det var ingen andre dyr med meg enn det dyret jeg red på.
Then I arose in the night, I and a few men with me; I told no one what my God had put in my heart to do at Jerusalem; nor was there any animal with me, except the one I rode upon.
And I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God had put in my heart to do at Jerusalem: neither was there any beast with me, save the beast that I rode upon.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg; jeg fortalte ingen mann hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem; det var heller ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.
Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å si til noen hva Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det dyret jeg red på.
Da reiste jeg meg om natten, jeg og noen få menn med meg; og jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem; og det var ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.
Om natten reiste jeg meg, tok med meg en liten gruppe menn; jeg sa ingenting til noen om hva Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem: og jeg hadde ingen dyr med meg, bortsett fra det jeg satt på.
I gat me vp in ye night season, & a fewe men with me: for I tolde no man what God had geue me in my hert to do at Ierusalem: & there was not one beest wt me, saue it yt I rode vpon.
And I rose in the night, I, and a fewe men with me: for I told no man, what God had put in mine heart to do at Ierusalem, & there was not a beast with me, saue the beast whereon I rode.
And I gat me vp in the night season, and a fewe men with me, neither tolde I any man what God had geuen me in my heart to do at Hierusalem: and there was not one beast with me, saue it that I rode vpon.
And I arose in the night, I and some few men with me; neither told I [any] man what my God had put in my heart to do at Jerusalem: neither [was there any] beast with me, save the beast that I rode upon.
I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God put into my heart to do for Jerusalem; neither was there any animal with me, except the animal that I rode on.
and I rise by night, I and a few men with me, and have not declared to a man what my God is giving unto my heart to do for Jerusalem, and there is no beast with me except the beast on which I am riding.
And I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God put into my heart to do for Jerusalem; neither was there any beast with me, save the beast that I rode upon.
And I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God put into my heart to do for Jerusalem; neither was there any beast with me, save the beast that I rode upon.
And in the night I got up, taking with me a small band of men; I said nothing to any man of what God had put into my heart to do for Jerusalem: and I had no beast with me but the one on which I was seated.
I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God put into my heart to do for Jerusalem; neither was there any animal with me, except the animal that I rode on.
I got up during the night, along with a few men who were with me. But I did not tell anyone what my God was putting on my heart to do for Jerusalem. There were no animals with me, except for the one I was riding.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten til Dragebrønnen og til Møkkporten og inspiserte Jerusalems murer, som var brutt ned, og dens porter, som var brent opp med ild.
14Så dro jeg videre til Kildeporten og til Kongens dam, men det var ikke plass til dyret under meg å passere.
15Da dro jeg opp i dalen om natten og inspiserte muren. Så snudde jeg og gikk inn igjen gjennom Dalporten og vendte tilbake.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, og jeg hadde ennå ikke fortalt jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
18Da fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg og også de ord kongen hadde sagt til meg. De sa: La oss stå opp og bygge! Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil få oss til å lykkes, derfor, vi hans tjenere, vil stå opp og bygge; men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.
6Kongen, som dronningen satt ved siden av, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det var godt for kongen å sende meg, så jeg satt en tid for ham.
7Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han vil gi meg tømmer til å lage bjelker til portene i borgen ved tempelet, til byens mur og til huset jeg skal bo i. Så gav kongen meg det, ettersom min Guds gode hånd var over meg.
9Da dro jeg til guvernørene i provinsen vest for Eufrat og gav dem kongens brev. Kongen hadde også sendt meg offiserer fra hæren og ryttere.
10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, ble de meget forarget over at det hadde kommet en mann for å søke Israels barns velgang.
11Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
10En dag gikk jeg til Semaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var lukket inne, og han sa: «La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge tempeldørene, for de kommer for å drepe deg, ja, de kommer om natten for å drepe deg.»
11Men jeg sa: «Skulle en mann som jeg flykte? Og hvem som jeg kunne gå inn i tempelet og leve? Jeg går ikke inn.»
7Og jeg gjorde som jeg ble befalt: Jeg tok utstyret mitt ut midt på dagen, som om jeg skulle gå i eksil, og om kvelden gravde jeg et hull i veggen med hånden. Jeg gikk ut i mørket og bar eiendelene på skuldrene deres øyne.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg, og sa:
2Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om de jødene som hadde rømt fangenskapet og om Jerusalem.
3De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
22For jeg skammet meg over å be kongen om soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham til deres gode, men hans makt og vrede er mot alle som forlater ham.'
16Jeg jobbet også på denne muren og kjøpte ikke selv noen mark. Alle mine menn var samlet der for arbeidet.
1Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender hørte at jeg hadde bygget muren og at ingen sprekk lenger var i den, men at jeg ennå ikke hadde satt dørene i portene,
2sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes på sletten Ono.» Men de planla å skade meg.
14Når dere hører lyden av hornet, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
15Så fortsatte vi arbeidet, mens halvparten av mennene holdt spyd fra morgengry til stjernetid.
10Men mannen ville ikke overnatte. Han dro videre og kom til Jebus (som nå er Jerusalem) med to salte esler og sin medhustru.
31Den tolvte dagen i den første måneden dro vi ut fra Ahava-elven for å dra til Jerusalem. Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og dem som lå i bakhold på veien.
19Da portvaktene stengte portene før sabbaten, sa jeg at dørene skulle låses, og jeg ga ordre om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg plasserte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen burder skulle bringes inn på sabbatsdagen.
6Men mens dette foregikk, var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettitoende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg dratt tilbake til kongen. Etter noen tid ba jeg igjen om kongens tillatelse,
7og jeg kom til Jerusalem og fikk vite om det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage i stand et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
2Kongen spurte meg: Hvorfor ser du så trist ut, når du ikke er syk? Dette må være på grunn av sorg i ditt hjerte. Da ble jeg veldig redd.
9Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og Gud hadde forpurret dem, kunne vi alle vende tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
4Alle som skalv for Israels Guds ord på grunn av de landflyktiges overtredelser, samlet seg om meg mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.
5Ved kveldsofferets tid reiste jeg meg fra mitt faste, der jeg hadde flerret klærne og kappen min, bøyde meg på kne og rakte ut hendene til Herren min Gud.
28Og han har vist meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Så jeg tok mot til meg, for Herrens, min Guds, hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp med meg.
8Jeg så om natten, og se, en mann red på en rød hest, og han stod blant myrtetrærne i dypet, og bak ham var røde, flekkete og hvite hester.
2Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten av borgen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for han var en troverdig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
3Jeg sa til dem at portene i Jerusalem ikke skulle åpnes før solen var varm, og mens portvaktene fortsatt sto på vakt, skulle de stenge og låse dørene. Jeg satte også noen av Jerusalems innbyggere som vakter, hver på sin vaktpost og hver foran sitt eget hus.
5Da reiste lederne for Juda og Benjamin, prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde vekket, seg for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
21Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette en gang til, vil jeg gå til angrep på dere. Fra da av kom de ikke på sabbaten.
40Så stod begge takkekorene i Guds hus, og jeg sammen med halvparten av lederne.
11De som bygde på muren og de som bar last, utførte arbeidet med den ene hånden mens de holdt våpenet i den andre.
38Det andre takkekoret gikk motsatt vei, og jeg fulgte etter dem med halvparten av folket på muren, over Ovnens tårn og opp til den brede muren.
7Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.
5«Reis dere, vi skal angripe om natten og ødelegge hennes palasser.»