Nehemja 7:2
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten av borgen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for han var en troverdig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten av borgen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for han var en troverdig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, høvdingen over borgen; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange.
Jeg satte Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en trofast mann og mer gudfryktig enn de fleste.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for Hananja var en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
gav jeg min bror Hanani og Hananja, som var hersker over borgen, ansvar for Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
At jeg ga min bror Hanani og Hananiah, lederen for palasset, ansvar for Jerusalem; han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
Jeg ga befaling til Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten i Jerusalem, som var en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn mange andre.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, over Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.
Da ga jeg min bror Hanani og Hananiah, palassets hersker, ansvaret for Jerusalem, for han var en trofast mann og fryktet Gud over alle.
overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten over borgområdet i Jerusalem, til å ha tilsyn der, fordi han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
I put my brother Hanani and Hananiah, the commander of the fortress, in charge of Jerusalem, because he was a faithful man who feared God more than most people.
Og jeg befoel Hanani, min Broder, og Hananja, Slottets Fyrste i Jerusalem, thi han var som en trofast Mand og frygtede Gud fremfor Mange.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man, and feared God above many.
Jeg ga min bror Hanani og Hananja, slottets leder, ansvar for Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn mange andre.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man and feared God above many.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man, and feared God above many.
overlot jeg min bror Hanani, og Hananja, kommandant for borgen, tilsynet over Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, lederen av borgen, til å ha ansvar for Jerusalem – for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn de fleste.
overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, slottskommandanten, fordi han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
gjorde jeg min bror Hanani og Hananja, lederen av borgen, ansvarlige for styret av Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
And I comaunded my brother Hanam, and Hanama the ruler of the palace at Ierusalem: for he was a faithfull man, and feared God more then dyd many other
Then I commanded my brother Hanani and Hananiah the prince of the palace in Ierusalem (for he was doubtlesse a faithfull man, and feared God aboue many)
And I commaunded my brother Hanani, and Hanania the ruler of the castle at Hierusalem, (for he was a faithfull man, and feared God more then did many other)
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he [was] a faithful man, and feared God above many.
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
and I charge Hanani my brother, and Hananiah head of the palace, concerning Jerusalem -- for he `is' as a man of truth, and fearing God above many --
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
I made my brother Hanani, and Hananiah, the ruler of the tower, responsible for the government of Jerusalem: for he was a man of good faith, fearing God more than most.
that I put my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, in charge of Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
I then put in charge over Jerusalem my brother Hanani and Hananiah the chief of the citadel, for he was a faithful man and feared God more than many do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da muren var ferdigbygget og jeg hadde satt opp portene, ble vokterene, sangerne og levittene utnevnt.
3Jeg sa til dem at portene i Jerusalem ikke skulle åpnes før solen var varm, og mens portvaktene fortsatt sto på vakt, skulle de stenge og låse dørene. Jeg satte også noen av Jerusalems innbyggere som vakter, hver på sin vaktpost og hver foran sitt eget hus.
4Byen var romslig og stor, men folket var få og husene var ennå ikke bygget.
5Gud la i mitt hjerte å samle lederne, stormennene og folket for å registrere dem etter slekt. Da fant jeg en slektsbok over dem som først var kommet tilbake og det sto skrevet i den:
2Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om de jødene som hadde rømt fangenskapet og om Jerusalem.
3De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
13Jeg satte presten Sjelemja, Skriveren Sadok og av levittene Pedaja til å være forvaltere over forrådskamrene, og ved deres side Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja, for de ble regnet som pålitelige og skulle fordele til sine brødre.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har gitt kongen et hjerte til å ære Herrens hus i Jerusalem.
28Og han har vist meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Så jeg tok mot til meg, for Herrens, min Guds, hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp med meg.
7Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han vil gi meg tømmer til å lage bjelker til portene i borgen ved tempelet, til byens mur og til huset jeg skal bo i. Så gav kongen meg det, ettersom min Guds gode hånd var over meg.
9Da dro jeg til guvernørene i provinsen vest for Eufrat og gav dem kongens brev. Kongen hadde også sendt meg offiserer fra hæren og ryttere.
10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, ble de meget forarget over at det hadde kommet en mann for å søke Israels barns velgang.
40Så stod begge takkekorene i Guds hus, og jeg sammen med halvparten av lederne.
14Fordi du er utsendt av kongen og hans syv rådgivere for å undersøke hvordan Juda og Jerusalem følger loven til din Gud, som er i din hånd.
15Og for å bringe sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, som har sin bolig i Jerusalem.
7og jeg kom til Jerusalem og fikk vite om det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage i stand et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
4og jeg førte dem inn i Herrens hus, inn i rommet til sønnene av Hanan, sønn av Jigdalja, en gudsmann, som var ved siden av rommet til lederne, over rommet til Ma’aseja, sønn av Sjallum, dørvokteren.
16Så sendte jeg bud til Eliezer, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam, de ledende mennene, og til Jojarib og Elnatan, som var kloke.
17Jeg ga dem befalinger for Iddo, sjefen over Kasifja-området, og la ord i deres munn som de skulle si til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne i Kasifja, at de skulle sende oss tjenere til Guds hus.
15Da dro jeg opp i dalen om natten og inspiserte muren. Så snudde jeg og gikk inn igjen gjennom Dalporten og vendte tilbake.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, og jeg hadde ennå ikke fortalt jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
30Hananja, sønn av Sjelemja, og Hanun, den sjette sønn av Zalaf, reparerte et annet stykke. Ved siden av ham reparerte Mesjullam, sønn av Berekja, rett overfor sitt kammer.
15De tidligere guvernørene som var før meg hadde tyngdet folket og tatt brød og vin fra dem, utover førti sekler sølv. Også deres tjenere hadde hersket over folket. Men jeg gjorde det ikke på grunn av min frykt for Gud.
16Jeg jobbet også på denne muren og kjøpte ikke selv noen mark. Alle mine menn var samlet der for arbeidet.
19De kar som er gitt deg til tjenesten i din Guds hus, skal du sette frem for Gud i Jerusalem.
12Deretter førte de med trofasthet inn offergavene, tiendene og de hellige tingene. Leviten Konanja var oppsynsmann over dem, og hans bror Sjimi var nestleder.
13Og Jehiel, Azarja, Nahat, Asael, Jerimot, Jozabad, Eliel, Jismakja, Mahat og Benaja var oppsynsmenn under Konanja og hans bror Sjimi etter befaling fra kong Hiskia og lederen for Guds hus, Azarja.
24Og Hananja, Elam og Anototja.
7To avdelinger blant dere, alle som går av vakt på sabbaten, skal holde vakt ved Herrens hus for kongen.
26Rehum, Hasjabna, Maaseja,
7De som kom med Serubabel, var Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Dette er antallet av Israels folk:
24Deretter valgte jeg 12 ledende prester, nemlig Sjerbja og Hasjabja, og med dem 10 av deres brødre.
20Fra sønnene til Immer: Hanani og Zebadja.
7Men ikke kreve oppgjør for pengene som er gitt til dem, for de handler trofast.
7«Du har også satt profeter til å kunngjøre om deg i Jerusalem og si: 'En konge er i Juda.' Nå vil dette bli rapportert til kongen. Så kom nå, la oss rådføre oss sammen.»
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: ‘Fordi du satte din lit til kongen av Aram og ikke til Herren din Gud, har Arams hær unnsluppet fra din hånd.
10En dag gikk jeg til Semaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var lukket inne, og han sa: «La oss møte i Guds hus, inne i templet, og la oss stenge tempeldørene, for de kommer for å drepe deg, ja, de kommer om natten for å drepe deg.»
23Alt som er påbudt av himmelens Gud, skal gjøres nøyaktig for himmelens Guds hus. For hvorfor skulle Guds vrede komme over kongens rike og hans sønner?
13Han var leid for at jeg skulle bli redd og handle på denne måten og synde. Da kunne de få et dårlig rykte om meg for å skade meg.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
7Ved siden av dem reparerte Melatja av Gibeon og Jadon av Meronot, mennene fra Gibeon og Mispa til setet for guvernøren over Eufratområdet.
18Da fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg og også de ord kongen hadde sagt til meg. De sa: La oss stå opp og bygge! Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
10Levitter: Jesjua, sønn av Asanja, Binnui blant etterkommerne av Henadad, Kadmiel,
5Da svarte profeten Jeremia profeten Hanania i nærvær av prestene og hele folket som stod i Herrens hus,
30Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg satte opp vakter for prestene og levittene, hver enkelt til sin oppgave.
38Det andre takkekoret gikk motsatt vei, og jeg fulgte etter dem med halvparten av folket på muren, over Ovnens tårn og opp til den brede muren.
1Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender hørte at jeg hadde bygget muren og at ingen sprekk lenger var i den, men at jeg ennå ikke hadde satt dørene i portene,
31Jeg førte Judas høvdinger opp på muren og satte opp to store takkekor og prosesjoner, den ene gikk til høyre opp på muren mot Møkkporten.