Nehemja 5:15
De tidligere guvernørene som var før meg hadde tyngdet folket og tatt brød og vin fra dem, utover førti sekler sølv. Også deres tjenere hadde hersket over folket. Men jeg gjorde det ikke på grunn av min frykt for Gud.
De tidligere guvernørene som var før meg hadde tyngdet folket og tatt brød og vin fra dem, utover førti sekler sølv. Også deres tjenere hadde hersket over folket. Men jeg gjorde det ikke på grunn av min frykt for Gud.
Men de tidligere stattholderne før meg la tunge byrder på folket og tok fra dem brød og vin, i tillegg til førti sekel sølv. Ja, til og med tjenerne deres hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik, fordi jeg fryktet Gud.
De tidligere landshøvdingene før meg hadde tynget folket. De tok fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også tjenerne deres hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik, av frykt for Gud.
De tidligere stattholderne før meg hadde tynget folket og tatt fra dem både brød og vin, i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik, av frykt for Gud.
Men de tidligere guvernørene hadde tynget folket og tatt fra dem mat og vin daglig, samt 40 sekler sølv. Også deres tjenere hadde undertrykt folket. Men jeg handlet ikke slik, på grunn av min frykt for Gud.
De tidligere guvernørene før meg hadde tyngslet folket og tatt fra dem brød og vin, foruten førti sekel sølv. Tilmed deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
Men de tidligere guvernørene før meg krevde av folket, og tok fra dem brød og vin, i tillegg til førti shekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket; men slik gjorde ikke jeg, på grunn av frykten for Gud.
De tidligere lederne, før meg, la tunge byrder på folket og tok fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket; men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
Men de tidligere stattholderne før meg la tunge byrder på folket og tok brød og vin samt førti sekler i sølv fra dem. Også deres tjenere undertrykte folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykt for Gud.
Men de tidligere stattholderne som hadde vært før meg, la en byrde på folket og tok fra dem brød og vin, foruten førti sølvstykker. Ja, til og med deres tjenere styrte over folket, men slik gjorde ikke jeg på grunn av ærefrykt for Gud.
Men de tidligere guvernørene krevde fra folket brød og vin, i tillegg til førti sekler sølv; også deres tjenere hersket over folket. Jeg gjorde imidlertid ikke slik, av frykt for Gud.
Men de tidligere stattholderne som hadde vært før meg, la en byrde på folket og tok fra dem brød og vin, foruten førti sølvstykker. Ja, til og med deres tjenere styrte over folket, men slik gjorde ikke jeg på grunn av ærefrykt for Gud.
De tidligere landshøvdinger som var før meg, hadde tynget folket og tatt fra dem brød og vin i tillegg til førti sekel sølv. Også deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke slik på grunn av frykten for Gud.
The former governors who were before me placed heavy burdens on the people, taking food and wine from them, in addition to forty shekels of silver. Even their servants oppressed the people. But because of the fear of God, I did not act like that.
Og de forrige Fyrster, som havde været før mig, havde besværet Folket og taget Brød og Viin af dem, (og) derefter fyrretyve Sekel Sølv, ogsaa deres Tjenere herskede over Folket; men jeg, jeg gjorde ikke saa for Guds Frygts Skyld.
But the former governors that had been before me were chargeable unto the people, and had taken of them bread and wi, beside forty shekels of silver; yea, even their servants bare rule over the people: but so did not I, because of the fear of God.
Men de tidligere guvernørene som hadde vært før meg, var en byrde for folket og tok av dem brød og vin, i tillegg til førti sekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke det, på grunn av frykt for Gud.
But the former governors who were before me laid burdens on the people and took bread and wine from them, besides forty shekels of silver; yes, even their servants ruled over the people. But I did not do so, because of the fear of God.
But the former governors that had been before me were chargeable unto the people, and had taken of them bread and wine, beside forty shekels of silver; yea, even their servants bare rule over the people: but so did not I, because of the fear of God.
Men de tidligere stattholderne før meg la byrder på folket og tok brød og vin fra dem, i tillegg til førti sekel sølv; ja, selv deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde det ikke på grunn av frykten for Gud.
De tidligere guvernørene som var før meg hadde pålagt folket tyngsler, og tok fra dem brød og vin, i tillegg til førti sekel i sølv; også deres tjenere styrte over folket - men jeg har ikke gjort slik, på grunn av frykten for Gud.
Men de tidligere guvernørene før meg belastet folket og tok brød og vin fra dem, i tillegg til førti sikler sølv; ja, også deres tjenere hersket over folket. Men slik gjorde ikke jeg, på grunn av frykten for Gud.
Men tidligere herskere som var før meg, gjorde folket ansvarlige for deres underhold, og tok fra dem brød og vin med en hastighet på førti sekels sølv; og til og med deres tjenere hersket over folket: men jeg gjorde ikke slik, på grunn av frykten for Gud.
For the olde Debytes that were before me, had bene chargeable vnto the people, and had take of the bred and wyne, and fortye Sycles of syluer: Yee and their seruauntes had oppressed the people. But so dyd not I, and that because of the feare of God.
For the former gouernours that were before me, had bene chargeable vnto the people, and had taken of them bread and wine, besides fourtie shekels of siluer: yea, and their seruants bare rule ouer the people: but so did not I, because of the feare of God.
For the olde captaynes that were before me, had ben chargeable vnto the people, and had taken of them bread & wine, beside fouretie sicles of siluer, yea and their seruauntes had oppressed the people: But so did not I, and that because of the feare of God.
But the former governors that [had been] before me were chargeable unto the people, and had taken of them bread and wine, beside forty shekels of silver; yea, even their servants bare rule over the people: but so did not I, because of the fear of God.
But the former governors who were before me were chargeable to the people, and took of them bread and wine, besides forty shekels of silver; yes, even their servants bore rule over the people: but I didn't do so, because of the fear of God.
the former governors who `are' before me have made themselves heavy on the people, and take of them in bread and wine, besides in silver forty shekels; also, their servants have ruled over the people -- and I have not done so, because of the fear of God.
But the former governors that were before me were chargeable unto the people, and took of them bread and wine, besides forty shekels of silver; yea, even their servants bare rule over the people: but so did not I, because of the fear of God.
But the former governors that were before me were chargeable unto the people, and took of them bread and wine, besides forty shekels of silver; yea, even their servants bare rule over the people: but so did not I, because of the fear of God.
But earlier rulers who were before me made the people responsible for their upkeep, and took from them bread and wine at the rate of forty shekels of silver; and even their servants were lords over the people: but I did not do so, because of the fear of God.
But the former governors who were before me were supported by the people, and took bread and wine from them, besides forty shekels of silver; yes, even their servants ruled over the people: but I didn't do so, because of the fear of God.
But the former governors who preceded me had burdened the people and had taken food and wine from them, in addition to forty shekels of silver. Their associates were also domineering over the people. But I did not behave in this way, due to my fear of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Fra den dagen jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende år til det trettito år av kong Artaxerxes, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre guvernørens mat.
16Jeg jobbet også på denne muren og kjøpte ikke selv noen mark. Alle mine menn var samlet der for arbeidet.
17Dessuten var det hundre og femti jøder og ledere, foruten de som kom til oss fra de omliggende nasjonene, som spiste ved mitt bord.
18Hver dag ble det forberedt en okse og seks utvalgte sauer, og fugler ble også tilberedt for meg, og en gang hver tiende dag mye alle slags vin. Likevel krevde jeg ikke guvernørens mat, for arbeidet var tungt for folket.
19Husk meg til det gode, min Gud, for alt jeg har gjort for dette folket.
4Noen sa også: 'Vi har lånt penger til å betale kongens skatt med våre marker og vingårder som sikkerhet.'
5Nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver, og noen av døtrene våre har allerede blitt slaver. Vi har ingen midler til å forhindre det, og våre marker og vingårder tilhører andre.'
6Jeg ble svært opprørt da jeg hørte deres rop og disse ordene.
7Jeg tenkte over saken, og deretter utfordret jeg de adelige og lederne og sa til dem: 'Dere tar rente av hverandre!' Jeg samlet en stor forsamling mot dem.
8Og jeg sa til dem: 'Vi har kjøpt våre jødiske brødre som hadde blitt solgt til nasjonene etter vår evne, og vil dere selge deres brødre, for at de skal bli solgt tilbake til oss?' Da var de tause og kunne ikke finne noe å svare.
9Så sa jeg: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, de andre nasjonene?'
10Også jeg og mine folk låner dem penger og korn. La oss avstå fra denne renten!
11Returner straks deres marker, vingårder, oliventrær og hus til dem, og den prosentdelen av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem.'
12De sa: 'Vi vil returnere det og ikke kreve noe mer fra dem. Vi vil gjøre som du sier.' Så kalte jeg prestene og tok en ed av dem om å gjøre dette.
1I måneden Nisan i det tjuende året av kong Artaxerxes, var det vin foran ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen, og jeg hadde aldri vært trist i hans nærvær.
2Kongen spurte meg: Hvorfor ser du så trist ut, når du ikke er syk? Dette må være på grunn av sorg i ditt hjerte. Da ble jeg veldig redd.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, og jeg hadde ennå ikke fortalt jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
11Å, Herre, la nå ditt øre være oppmerksom på bønnen til din tjener og til dine tjenere som gleder seg i å frykte ditt navn. Gi din tjener suksess i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen.» Jeg var kongens munnskjenk.
5fått i stand et stort kammer for ham, hvor de tidligere la inn grødeofferet, røkelsen og karene, likeså tienden av kornet, nyvinen og oljen, som var befalt å gi til levittene, sangerne og portvaktene, og offergavene til prestene.
6Men mens dette foregikk, var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettitoende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg dratt tilbake til kongen. Etter noen tid ba jeg igjen om kongens tillatelse,
8Videre utsteder jeg en befaling om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldste i gjenoppbyggingen av dette Guds hus. Utgiftene til disse mennene skal skadefritt dekkes fullt ut fra kongens skatter som kommer fra skatteinntektene fra regionen bortenfor elven, slik at arbeidet ikke stopper opp.
2Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten av borgen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for han var en troverdig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
24Deretter valgte jeg 12 ledende prester, nemlig Sjerbja og Hasjabja, og med dem 10 av deres brødre.
25Jeg veide opp til dem sølvet, gullet og karene, offergaven til vår Guds hus som kongen, hans rådgivere, hans ledere og hele Israel som var med, hadde gitt.
14Nå, når vi spiser kongens salt og vi ikke kan se på at skade skjer til kongens vanære, sender vi derfor dette bud og gjør det kjent for kongen,
21Jeg, kong Artaxerxes, gir også ordre til alle skattkammerforvalterne vest for Eufrat om at alt det Esra, prest og skriftlærd i himmelens Guds lov, trenger, skal bli gitt ham omgående.
22Opp til hundre talenter sølv, hundre kor hvete, hundre bat vin, hundre bat olje og alt salt de måtte trenge.
23Alt som er påbudt av himmelens Gud, skal gjøres nøyaktig for himmelens Guds hus. For hvorfor skulle Guds vrede komme over kongens rike og hans sønner?
24Vi kunngjør også at ingen skal pålegge noen skatt, avgift eller toll på noen av prestene, levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne eller andre som tjener i denne Guds hus.
13Han var leid for at jeg skulle bli redd og handle på denne måten og synde. Da kunne de få et dårlig rykte om meg for å skade meg.
14Min Gud, husk Tobia og Sanballat for deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
22For jeg skammet meg over å be kongen om soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham til deres gode, men hans makt og vrede er mot alle som forlater ham.'
13Jeg satte presten Sjelemja, Skriveren Sadok og av levittene Pedaja til å være forvaltere over forrådskamrene, og ved deres side Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja, for de ble regnet som pålitelige og skulle fordele til sine brødre.
14Husk meg, min Gud, for dette. Utslett ikke mine gode gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og for dets tjenesteforordninger!
15I de dager så jeg i Juda noen som presset vinpresser på sabbaten, brakte korn sammen, lastet det på esler og førte vin, druer, fikener og all slags byrder til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem da de solgte mat.
30Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg satte opp vakter for prestene og levittene, hver enkelt til sin oppgave.
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han vil gi meg tømmer til å lage bjelker til portene i borgen ved tempelet, til byens mur og til huset jeg skal bo i. Så gav kongen meg det, ettersom min Guds gode hånd var over meg.
9Da dro jeg til guvernørene i provinsen vest for Eufrat og gav dem kongens brev. Kongen hadde også sendt meg offiserer fra hæren og ryttere.
10Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
6Esra trakk seg så tilbake fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten til de som var bortført.
15Pengene ble i stedet gitt til arbeiderne, og de brukte dem til å reparere Herrens hus.
5Men deres Guds øye våket over Judas eldste, og de hindret dem ikke før saken kom til Darius, og deretter mottok de et brev om denne saken.
22Vær videre forsiktig så dere ikke forsømmer dette. Hvorfor skulle skade vokse til skade for konger?'
3Alle fyrster i provinsene, satrapene, guvernørene og kongens embedsmenn støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde falt over dem.
36De overleverte kongens påbud til kongens satraper og til guvernørene vest for elven, og disse støttet folket og Guds hus.
14Når dere hører lyden av hornet, skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
43Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud.
28Og han har vist meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Så jeg tok mot til meg, for Herrens, min Guds, hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp med meg.
14Jeg har ikke spist av det mens jeg var i sørg, og jeg har ikke fjernet noe av det som var urent, og jeg har ikke gitt noe av det til døde. Jeg har adlydt Herren min Guds røst og gjort alt som du har befalt meg.