Nehemja 1:2
Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om de jødene som hadde rømt fangenskapet og om Jerusalem.
Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om de jødene som hadde rømt fangenskapet og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var blitt igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd fangenskapet og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet, de som var tilbake fra fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av brødrene mine, kom sammen med noen menn fra Juda; jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, de som var igjen, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.
Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, og noen menn fra Judea. Jeg spurte dem om jødene, de som hadde sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.
Hanani, one of my brothers, came with some men from Judah, and I asked them about the Jews who had survived the exile and about Jerusalem.
da kom Hanani, en af mine Brødre, han og (nogle) Mænd af Juda, og jeg spurgte dem om Jøderne, som vare undkomne, som vare overblevne af Fængslet, og om Jerusalem.
That Hanani, o of my brethren, came, he and certain men of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, which were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
That Hanani, one of my brothers, came with certain men of Judah; and I asked them concerning the Jews who had escaped, who were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
That Hanani, one of my brethren, came, he and certain men of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, which were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet unna, de som var igjen av fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde sluppet fra fangenskapet og om Jerusalem.
Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om hvordan det stod til med jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
at Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde vært i fangenskap og hadde sluppet unna, og om Jerusalem.
that Hanani, one of my brethren, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, that were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
and Hanani one of my brethren came with certayne me of Iuda, and I axed them how the Iewes dyd that were delyuered and escaped from the captiuyte, & how it wente at Ierusale.
Came Hanam, one of my brethren, he and the men of Iudah, & I asked them concerning the Iewes that were deliuered, which were of the residue of the captiuitie, and concerning Ierusalem.
Came Hanani, one of my brethren, he and the men of Iuda: and I asked them howe the Iewes dyd that were deliuered and escaped from the captiuitie, and howe it went at Hierusalem.
That Hanani, one of my brethren, came, he and [certain] men of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, which were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
that Hanani, one of my brothers, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews who had escaped, who were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
and come in doth Hanani, one of my brethren, he and men of Judah, and I ask them concerning the Jews, the escaped part that have been left of the captivity, and concerning Jerusalem;
that Hanani, one of my brethren, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, that were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
that Hanani, one of my brethren, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews that had escaped, that were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
That Hanani, one of my brothers, came with certain men from Judah; and in answer to my request for news of the Jews who had been prisoners and had got away, and of Jerusalem,
that Hanani, one of my brothers, came, he and certain men out of Judah; and I asked them concerning the Jews who had escaped, who were left of the captivity, and concerning Jerusalem.
Hanani, who was one of my relatives, along with some of the men from Judah, came to me, and I asked them about the Jews who had escaped and had survived the exile, and about Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
1Dette er ordene til Nehemja, sønn av Hakalja. I måneden Kislev, i det tjuende året, var jeg i borgen Susa.
1Dette er de som kom tilbake fra fangenskapet, de som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by.
2De som kom med Serubabel, var: Jeshua, Nehemja, Seraja, Re'elja, Mordekai, Bilsan, Mispar, Bigvai, Rehum og Ba'ana. Dette er antallet av Israels menn:
3Paros barn, to tusen ett hundre syttito.
1Da muren var ferdigbygget og jeg hadde satt opp portene, ble vokterene, sangerne og levittene utnevnt.
2Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten av borgen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for han var en troverdig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
5Gud la i mitt hjerte å samle lederne, stormennene og folket for å registrere dem etter slekt. Da fant jeg en slektsbok over dem som først var kommet tilbake og det sto skrevet i den:
6Dette er de folkene fra landsdelen som dro opp fra fangenskapet til dem Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort til eksil, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
7De som kom med Serubabel, var Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Dette er antallet av Israels folk:
15Da dro jeg opp i dalen om natten og inspiserte muren. Så snudde jeg og gikk inn igjen gjennom Dalporten og vendte tilbake.
16Lederne visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, og jeg hadde ennå ikke fortalt jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
18Da fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg og også de ord kongen hadde sagt til meg. De sa: La oss stå opp og bygge! Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
1I måneden Nisan i det tjuende året av kong Artaxerxes, var det vin foran ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen, og jeg hadde aldri vært trist i hans nærvær.
2Kongen spurte meg: Hvorfor ser du så trist ut, når du ikke er syk? Dette må være på grunn av sorg i ditt hjerte. Da ble jeg veldig redd.
3Jeg sa til kongen: Kongen leve for alltid! Hvorfor skulle ikke mitt ansikt være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger i ruiner, og dens porter er brent av ild?
4Kongen sa til meg: Hva er det du ber om? Så ba jeg til himmelens Gud.
5Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, så send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp igjen.
6Kongen, som dronningen satt ved siden av, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det var godt for kongen å sende meg, så jeg satt en tid for ham.
7Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han vil gi meg tømmer til å lage bjelker til portene i borgen ved tempelet, til byens mur og til huset jeg skal bo i. Så gav kongen meg det, ettersom min Guds gode hånd var over meg.
9Da dro jeg til guvernørene i provinsen vest for Eufrat og gav dem kongens brev. Kongen hadde også sendt meg offiserer fra hæren og ryttere.
10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, ble de meget forarget over at det hadde kommet en mann for å søke Israels barns velgang.
11Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
12Så sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem, og det var ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.
1Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av våre fiender hørte at jeg hadde bygget muren og at ingen sprekk lenger var i den, men at jeg ennå ikke hadde satt dørene i portene,
2sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes på sletten Ono.» Men de planla å skade meg.
6Men mens dette foregikk, var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettitoende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg dratt tilbake til kongen. Etter noen tid ba jeg igjen om kongens tillatelse,
7og jeg kom til Jerusalem og fikk vite om det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å lage i stand et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
9Så spurte vi disse eldste, og vi sa til dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
1Da hørte fiendene av Juda og Benjamin at de som hadde vendt tilbake fra eksilet, bygget et tempel for Herren, Israels Gud.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen på den andre siden av elven, og Setar-Bosnai, og deres følgesvenner til dem og spurte dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
4Vi spurte dem også hva navnene på de mennene som bygde denne bygningen var.
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid, kongen av Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret byen.
6Han var blitt bortført fra Jerusalem sammen med de andre fangene som ble ført bort sammen med Jekonja, Judas konge, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde bortført.
9For selv om vi er treller, har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men har gitt oss velvilje i kongene av Persias øyne, så de har gitt oss liv til å gjenreise vår Guds hus, gjenoppbygge ruinene og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
5Da reiste lederne for Juda og Benjamin, prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde vekket, seg for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
30Hananja, sønn av Sjelemja, og Hanun, den sjette sønn av Zalaf, reparerte et annet stykke. Ved siden av ham reparerte Mesjullam, sønn av Berekja, rett overfor sitt kammer.
26Disse var i dagene til Jojakim, sønn av Josva, sønn av Josadak, og i dagene til Nehemja, stattholderen, og Esra, presten og skriveren.
15Så fortsatte vi arbeidet, mens halvparten av mennene holdt spyd fra morgengry til stjernetid.
1Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at reparasjonen av Jerusalems murer skred frem og at de ødelagte delene begynte å bli tettet, ble de meget rasende.
2De slo seg alle sammen og sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
7Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.
16Jeg jobbet også på denne muren og kjøpte ikke selv noen mark. Alle mine menn var samlet der for arbeidet.
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger opp igjen den opprørske og onde byen. De fullfører murene og reparerer grunnvollene.
28Og han har vist meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Så jeg tok mot til meg, for Herrens, min Guds, hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp med meg.
17Jeg ga dem befalinger for Iddo, sjefen over Kasifja-området, og la ord i deres munn som de skulle si til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne i Kasifja, at de skulle sende oss tjenere til Guds hus.