4 Mosebok 22:3
og Moab ble svært redd for folket, for de var mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
og Moab ble svært redd for folket, for de var mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.
Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
Moab ble veldig redd for folket fordi de var så mange, og frykten grep Moab for Israels folk.
Moab var veldig redd for folket, fordi de var mange. Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
Og Moab var svært redd for folket fordi de var mange; og Moab var i nød på grunn av israelittene.
ble Moabitterne svært redde for folket, fordi de var så mange. De følte avsky for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, for de var mange, og Moab gruved seg for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab var svært redd for folket, for de var mange; og Moab var uroa på grunn av Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab fryktet svært for folket fordi de var tallrike, og Moab følte avsky for Israels barn.
Moab became very afraid of the people because they were numerous. Moab was overcome with dread because of the Israelites.
Og Moabiterne gruede saare for Folkets Ansigt, fordi det var meget; og Moabiterne væmmedes ved Israels Børn.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og de ble engstelige på grunn av Israels barn.
And Moab was very afraid of the people, because they were many; and Moab was distressed because of the children of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab ble veldig redd for folket, for de var mange, og Moab ble bekymret på grunn av Israels barn.
Moab ble meget redd for folkemengden, for den var stor; og Moab ble bekymret for Israels sønner.
Moab ble svært redd for folket fordi de var mange, og Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
ble Moab grepet av frykt for folket, fordi de var så mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
and the Moabites were sore afrayed of the people because they were many and abhorred the childern of Israel:
and that the Moabites were sore afrayed of the people (yt was so greate) and that the Moabites stode in feare of the children of Israel,
And the Moabites were sore afraide of the people, because they were many, and Moab fretted against the children of Israel.
And the Moabites were sore afrayde of the people, because they were many, and they were stroken with feare of the chyldren of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they [were] many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
and Moab is exceedingly afraid of the presence of the people, for it `is' numerous; and Moab is vexed by the presence of the sons of Israel,
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And in Moab there was great fear of the people, because their numbers were so great: and the feeling of Moab was bitter against the children of Israel.
Moab was very afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And the Moabites were greatly afraid of the people, because they were so numerous. The Moabites were sick with fear because of the Israelites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Moab sa til Midjans eldste: 'Nå skal denne skaren fortære alt rundt oss, lik en okse fortærer markens gress.' På dette tidspunktet var Balak, Sippors sønn, konge i Moab.
5Han sendte budbringere til Bileam, Beors sønn, til Petor ved elven i hans folks land for å kalle ham og sa: 'Se, et folk har kommet ut fra Egypt; de dekker jordens overflate og bor midt imot meg.
6Kom nå, vær så snill og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
7Moabs eldste og Midjans eldste dro av sted med lønn for spådomskunster i hånden. De kom til Bileam og la frem Balaks ord for ham.
1Da dro Israels barn videre og slo leir på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan, rett overfor Jeriko.
2Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort med amorittene,
42Moab skal utslettes som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Frykt, fallgruve og felle venter deg, innbygger i Moab, sier Herren.
21Da Moabitterne hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, samlet alle seg, fra de yngste som kunne bære våpen, og oppover, og stilte seg opp ved grensen.
22Tidlig den neste morgenen, da solen steg opp over vannet, så Moabittene på vannet foran seg, og det så rødt ut som blod.
23De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og slått hverandre i hjel. Og nå, Moab, til byttet!
24Men da de kom til Israels leir, reiste Israelittene seg og slo Moabittene, så de flyktet foran dem. De rykket inn i landet og slo Moabittene mens de gikk frem.
30På den måten ble Moab underkuet den dagen under Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.
15Da ble Edoms høvdinger skremt, Moabs mektige menn ble grepet av skjelving, alle Kanaans innbyggere smeltet bort.
20Moab er til skamme, for det er knust. Jamre og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
26Da Moabs konge så at kampen var tapt, tok han med seg syv hundre sverdmenn for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.
13Da skal Moab skamme seg over Kemosh, slik Israels hus skammet seg over Betel, deres tillit.
11Se, folk har kommet ut fra Egypt, og de dekker jordens overflate. Kom nå, forbann dem for meg. Kanskje kan jeg da kjempe mot dem og drive dem ut.'
9Balak, Sippurs sønn, kongen i Moab, reiste seg og kjempet mot Israel. Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
21til Edom, Moab og Ammonittene;
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånsord, deres hån mot mitt folk og deres trusler mot deres land.
25Er du noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Kjeklet han med Israel eller kjempet han mot dem?
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
4Moab er knust; hennes rop høres helt til Soar.
1En byrde om Moab. På en natt vil byen Ar bli ødelagt, Moab vil bli henlagt øde. På en natt vil byen Kir i Moab bli ødelagt, og legges øde.
45I skyggen av Hesjbon står de som flykter, uten krefter. For en ild har gått ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihon, og den har fortært Moabs hjørner og hodene til de bråkete.
9Da sa Herren til meg: Bekjemp ikke moabittene og gå ikke til krig mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, fordi jeg har gitt Ar til Lots etterkommere som eiendom.
1Dette sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, mot Moab: Ve over Nebo, for det er herjet. Kiriataim er blitt til skamme og tatt til fange. Fjellet er blitt til skamme og slått ned.
6Israel ble svært fattige på grunn av midjanittene, og de ropte til Herren om hjelp.
10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene og så at egypterne kom etter dem, og de ble meget redde og ropte til Herren.
28Han sa til dem: 'Følg etter meg, for Herren har gitt deres fiender, Moab, i deres hånd.' Så dro de ned etter ham og tok vadestedene over Jordan mot Moab, og lot ikke noen krysse over.
4Heshbon og Eleale skriker, deres røst høres helt til Jahaz. Derfor roper Moabs væpnede menn, deres sjeler skjelver innenfor dem.
8For klageropet har omringet Moabs grenser, til Eglaim og til Beer-Elim høres det klage.
2Herren sa til meg: ‘Vær ikke redd for ham, for jeg har gitt ham i din hånd, sammen med hele folket hans og landet hans. Du skal gjøre med ham slik du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon.’
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og Østens folk og falt over dem.